Fant monstermynt i Trondheim

Den iherdige detektorsøker og lykkelige finner er Roy Søreng som skriver på sin egen blogg: Hjertet stoppet på meg da dette monsteret av en mynt dukket opp.

- Det er sjelden vi opplever slike funn. Sist en lignende mynt ble funnet, var i 2000, midt i skolegården på Vikhammer, opplyser Jon Anders Risvaag, førsteamanuensis ved NTNU, Vitenskapsmuseet.

Knut Harald Stomsvik, arkeolog og seniorrådgiver hos Sør-Trøndelag fylkeskommune, har allerede mottatt mynten – som er innleveringspliktig.

- Det var et svært beist av en sølvmynt, konstaterer han nøkternt.

Søreng har aldri gjort et så spesielt myntfunn. Selv om han ifølge seg selv «nesten alltid er ute og leter».

- Jeg er riktignok hjemom og spiser middag, ler han.

Merket adrenalinet

Han vil ikke fortelle hvor han fant mynten, men at det var innenfor bygrensene. Han vil gå gjennom hele området hvor han søker nå, før han avslører funnstedet.

Funnet ble gjort onsdag kveld i 20-tida. Søreng gikk med hodelykten sin, en metalldetektor til 13 500 kroner og snakket til seg selv. Han sa «vær så snill, la meg finne noe før jeg drar hjem, bare en liiiiten sølvmynt, om ikke annet». Så skjedde det. Han fikk et kraftig utslag på sin metallsøker.

- Jeg trengte ikke å grave engang, på overflaten lå det noe stort og rundt. Jeg merket at adrenalinet begynte å strømme på, jeg tok opp gjenstanden, merket tyngden, så det var noe blankt, men kunne ikke forestille meg, i min villeste fantasi at dette var en mynt.

3000 timer metallsøking

Men, jo, det var det. Søreng hadde selvsagt med seg en vekt og kunne fornøyd konstatere 26,7 gram. Han identifiserte innrisset i mynten og kontaktet en gammel venn i Trondheim metallsøkerklubb, som raskt kunne konstatere: «Jøss, du har funnet en Thaler – fra 1555».

- Det er en følelse som ikke kan beskrives, bare oppleves, sier Søreng – som kaller metalldetektorvirksomheten for sin lidenskap.

- Samboeren sier det kunne vært verre, jeg kunne vært interessert i fotball, ler Søreng og fortsetter:

- Mitt motto er: Den som graver mest, finner mest. Men jeg trodde jo ikke på virkelig at jeg ville finne noe slikt.

- Så nå kan du egentlig bare slutte å lete?

- Å, nei, jeg har flere drømmer enn dette. Den virkelige drømmen er å finne Olav Tryggvasonsmynten. Finner jeg en slik, ja, da skal jeg ta en pause, sier Søreng som i fjor anslo at han hadde brukt 3000 timer de to foregående årene på metallsøking.

Ett tonn søppel

- Hvordan begynte du med dette?

- Det var i 2012, jeg ødela ryggen min og fikk beskjed av legen om å bevege meg mye. Men det er jo så kjedelig å gå. Så var det en kar jeg kjente som drev med metallsøk – jeg leste om det i Adressa, faktisk, og jeg spurte om å få være med. Etter det har jeg vært ute nesten hver en dag. Første juledag og nyttårsaften, intet unntak.

- Hvordan går det med ryggen?

- Strålende. Kjenner nesten ingenting. Dette er veldig god trening, og jeg har nok tatt av noen kilo også. For ikke å snakke om hvor mye søppel jeg har plukket. Jeg anslår at jeg i år har plukket ett tonn søppel.

- Ett tonn? Du fleiper?

- Nei. Metall er tungt. Jeg finner også en del bly, og sånt som ikke er bra, og fjerner det fra områdene. Egentlig skulle jeg hatt en miljøvernpris, når jeg tenker meg om, fleiper han.

- Men du, når du skriver om dette så må du ikke skrive at jeg er på skattejakt. Det er fy fy.

- Hvorfor det?

- Fordi dette handler om å bringe fram historien. Lidenskapen er jakten på fortida.

- Og bruker du ordet skattejakt er du en lettvekter?

- Ja, egentlig, sier Søreng og understreker:

- Skriv gjerne at om det er andre som får lyst å søke, så må de følge reglene for bruk av metalldetektor. Det betyr blant annet at du må ha grunneiers tillatelse, og du må ikke søke i fredede områder. Og du må følge innleveringsplikten. Det betyr at alle mynter du finner som er laget før 1650 skal leveres inn, og alle gjenstander før 1537 må også leveres inn.

Forløperen til dollar og daler

Førsteamanuensis ved Vitenskapsmuseet, og myntekspert, Jon Anders Risvaag, har ennå ikke fått sett mynten, men faller ikke av stolen når han hører at den nesten er 27 gram.

- Den bør være det.

- Hva mener du?

- Det er det de veier. Disse myntene skulle minimum være 26 gram. Det er en Thaler, forløperen til både dollar og daler. Det er en mynt laget i Böhmen mellom 1500- og 1600-tallet. Mynten skulle tilsvare én gullgylden – og da måtte de gjøre dem tunge for at de skulle være verdt like mye. De ble veldig populære. Slike mynter ble brukt i storhandel, internasjonalt.

- Storhandel?

- Store vareparti. Én slik mynt har en ganske solid verdi. Sånn ca. to kyr fikk du for en slik en på den tida

Snart vil du bli nektet å betale med mynter i Danmark

Trondheim kalt innvandrerbyen

Risvaag forteller at på den tida var det stor trafikk med mange handelsreisende til Trondheim.

- Trondheim ble kalt innvandrerbyen. Det var tyskere, nederlendere og briter. Bryggene ved elva her ble til da. I 1950 fant man et større myntfunn i en nedbrent brygge. Det var 15 mynter fra Tyskland.

- Men Trondheim ble altså kalt innvandrerbyen?

- Ja, det var en by som lå med brukket rygg etter reformasjonen. Men så tok sildefiskeriene seg opp og det ble mer virksomhet. Byen våknet til liv igjen.

- Så den som eide mynten var en holden hollender eller tysker?

- Eller nordmann. Den ble brukt som betalingsmiddel på tvers av grensene.

- Som Euroen i dag?

- Ja. Euroen er ikke den første valutaen som går på tvers av landegrensene, fastslår Risvaag og konstaterer:

- Dette er et relativt sjeldent funn. Siste Thaler ble funnet i skolegården på Vikhammer skole. Det var i 2000 og Halldis Nergaard skrev om det i Adresseavisen. Så det er ikke hver dag akkurat.

- Søreng sier at den aller største drømmen er å finne en Olav Tryggvasonmynt..?

- Han får holde fast i drømmen, for skjer det i virkeligheten, ville det være århundrets sensasjon.

Olav den hellige tok også en myntmester hjem, så han kunne lage mynter i Norge. Han hadde også et eget pr-byrå, som sørget for at han ble helgen.

Fins sikkert illegalt marked

Seniorrådgiver Skomsvik sier at tidligere var det sjeldent at det ble gjort funn. Men at det de siste to-tre årene har tatt seg veldig opp.

- Metalldetektormiljøet er veldig aktivt. Utstyret har blitt bedre og folkene som søker har blitt flinkere. Å gjøre denne type funn krever både tid og kunnskap. De som er ivrige begynner å bli veldig gode på dette og finner mange fine ting.

- Hva er en slik mynt verdt?

- I dag mener du? Ingenting - for du er pliktig å levere et slikt funn til staten. Men det fins sikkert et illegalt marked.

- Hva annet er funnet den siste tida?

- For eksempel en gullring, andre mynter og runebrev.

- Hva synes du om at det stadig er flere som får dette som hobby?

- Det er positivt. Vi får en del ny kunnskap – et bredere bilde av fortida. Så lenge folk forholder seg til regelverket, er dette ubetinget positivt. Vi har et veldig godt samarbeid med metallsøkermiljøet i Trondheim. De er veldig etterrettelige.