I 2012 kom det nye retningslinjer for karakterpraksisen ved teknisk-naturvitenskapelige studier. Budskapet var krystallklart: Færre studenter skulle få de beste karakterene, som er A og B.

Teknisk Ukeblad skriver nå at ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser at mange skoler ikke har fulgt de nye retningslinjene.

Økning hos NTNU

Ved NTNUs fakulteter på Gløshaugen har A-andelen steget jevnt siden de retningslinjene kom, og ved enkelte institutter har økningen vært kraftig.

Ved Institutt for telematikk har andelen som fikk A gått fra 10,7 prosent i 2012 til hele 31 prosent i 2015. A-andelen er altså tredoblet.

Også ved Institutt for produktutvikling og materialer er økningen markant. Der spratt A-andelen opp fra 11,2 prosent i 2012 til 27,3 prosent i 2015. Dette er nær en tredobling.

A-andelen er økt ved 15 av instituttene, mens andelen er uendret ved tre institutter.

Liten forståelse for karakterskalaen

Carl Henrik Gørbitz, kjemiprofessor ved Universitetet i Oslo, ledet arbeidsgruppa som utarbeidet de nye og strengere retningslinjene. Han ser en generell «ulydighet» fra skolenes side.

– Jeg ser dette som et tegn på sviktende ledelse. Karakteren A skal etter regelverket bare brukes for prestasjoner som er «fremragende», og i det ligger det at karakteren skal gis til en liten andel av studentmassen. Når noen fortsatt opererer med A-andeler på 30 prosent eller mer, viser det så liten forståelse for hvordan karakterskalaen skal brukes at det er grunn til å spørre seg om institusjonen fortsatt skal ha rett til å dele ut karakterer. Alternativet er å gi mulighet til kun å gi «Bestått», sier Gørbitz.

Enkeltemne trekker snittet opp

Harald Øverby, instituttleder ved NTNUs Institutt for telematikk, sier at ett emne hos dem presser A-andelen opp.

– Dette skyldes i hovedsak at 44 prosent av studentene i emnet «Kommunikasjon – tjenester og nett», som tas av studenter ved flere IKT-utdanninger. Grunnen til den andelen er ikke kartlagt, men studentene kan ha oppfattet årets eksamen som enklere enn før, bedre undervisningskvalitet og høyere opptakskrav de siste årene sier han.

Det femårige sivilingeniørstudiet i kommunikasjonsteknologi er instituttets sentrale studium. Der er opptakskravene økt litt de siste årene, fra 53,2 i 2013 til 54,7 poeng for ordinær kvote i 2015.