Den smale delen av bygården Bakkegata 1A ble første gang bebodd i 1895. Siden 1950-tallet har det stått tomt.
- Huset er blitt grundig restaurert de siste årene og inneholder nå én enhet med tre kontorer, møterom, samt toaletter og bad. Lokalet leies ut til to studenter, forteller huseier Lars Ofstad.
Se hvordan bygget ble restaurert i denne saken (pluss)
Skjevt og skakt
Huset skiller seg ut fordi det er så smalt og ender i en gedigen endevegg. Slik blir det også stående, forteller huseieren.
- Nå bygges det på nabotomta, men ved endeveggen blir det et åpent grøntområde. Det naturlige hadde vært å bygge noe tilsvarende for å beholde helhetsbildet i området, men slike hensyn tar man tydeligvis ikke i moderne byutvikling, sier Ofstad.
- Huset ser skjevt og skakt ut. Er det trygt?
- Det er fortsatt skjevt og skakt. Men det ble bygd et nytt fundament i fjor, så nå skal det være stabilt, forsikrer Ofstad.
Se flere gamle bilder fra området her.
Ikke smalest
Marte Valderaunet samlet i forbindelse med sitt masterstudie i arkitektur dokumentasjon om husets historie.
- Da denne delen av huset ble bebodd i 1895 ble det utvidet fra to til tre etasjer. Da var det bygårdseieren Anna Maria Røstum som flyttet inn. Huset var før det hovedsakelig uthus med boder og utedo, men det var også to stuer i tømmerkassen. Man vet ikke om det bodde tjenestefolk eller om det var vanlige folk som leide, forteller Valderaune.
- Er det Trondheims smaleste hus?
- Nei, det er det helt sikkert ikke. Dette måler 4 x 14 meter. Det finnes mange lignende bygårder som har slike smale tarmer. De er bare ikke så synlige, sier Valderaune.
