Når Markus Pedersen (21) går på scenen til konsert, er det første han vil vite fra sitt publikum, om de kan høre han.
- Ja, for nå skal jeg og han «brorsjan» spille litt. Har dere det bra? Hæ? Jeg hørte ikke. Har dere det bra?
Les også: Elisabeth og familien vil gjerne ha flere å feire jul med
Nå har vi det bra
Og det har de. De 16 brukerne av dagtilbudet på Vidarheim har det veldig bra, når de får møte til julebord i gymsalen. Noen trilles inn i rullestoler. Smilene er smurt raust utover alle de bortimot 30 gjestene. Forventningene er store. Det er servering og loddsalg på programmet, men hovedattraksjonen er Markus og Børge. Ikke bare har de felles etternavn de to. Musikken forener dem. Det samme gjør bakgrunnen til den noen og femti år gamle musikeren og gutten som ble født med et sjeldent syndrom som gjorde at gutten ble spådd å leve i to måneder.
Vi kommer tilbake til det.
I det de stemmer sammen i «Lys og varme» går hender i været i gjenkjennelse og glede. Markus kryper tett inntil Børge og de spiller opp til både nærhet og allsang.
Flytter ut, flytter grenser
LES OGSP: Men størst av alt er kjærligheten (PLUSS)
Spilt på Torvet
- I går spilte vi på Torvet! På scenen der. Åh, herlighet, det var mange folk, sier Markus entusiastisk fra den langt mer beskjedne scenen på Vidarheim. Han får hengiven applaus.
Grytekonserten på Torvet lørdag kveld samlet mellom 1500 og 2000 mennesker. Der sto Markus, på samme scene som Elg, Terese Ulvan, Chand og Heidi Scjerve har stått før han i desember. Og sammen med Børge fremførte han de samme låtene som publikummet på Vidarheim fikk servert på intimkonserten under sitt julebord. Markus er solist på «Den uheldige mannen», han synger vart med på «Å store Gud» før han drar på sammen med Børge i Rotmo-visa Ilsvikøra (hvor Markus er fra), sårt fremfører de «Hold mitt hjerte» og avslutter med «I natt jag drømde» i trøndersk språkdrakt.
Litt annerledes enn andre barn på jord
Men før det er over, har Markus også lest opp diktet «Våre små søsken» av Inger Hagerup.
- Hva handler det om da, Markus, spør Børge?
- Det diktet handler om meg det, Børge!
For Markus vet litt om det å være annerledes. Han har en sjelden kromosomfeil, som gir han noen begrensninger. Tross syndromet, har han jernhelse, god hukommelse og et stort talent for å krype inn i publikums hjerter. For fem år siden begynte han å ta sangtimer hos Børge og i høst har de to turnert på omsorgssentre, i Ilen kirke og ikke minst på Torvet.
- Jeg føler meg som verdens heldigste
Begynner å bli proff
- Vi synger mye sammen. Han gleder meg så mye. Markus kjører på og begynner å bli proff! Han stjeler jo «hooksa» mine ... flirer Børge, som blir kontret på scenen av unggutten som har plukket opp litt rockesjargong. Det ler Børge godt av og han har planer om flere spillejobber for duoen over nyttår.
Så tilbake til hva de to har felles, som kanskje er med å skape et ekstra bånd og god kjemi mellom de to.
- Jeg er vokst opp som barn av en institisjonsbestyrer og har dermed bodd på og levd med beboere på Møllebakken ungdomshjem, Røde Kors barnehjelp og på Klæbu pleiehjem. Jeg kjenner flere av brukerne vi spiller for i dag. Dette er noe jeg får så mye kjærlighet av å gjøre. Og å få gjøre det sammen med Markus er ekstra spesielt. Han er en fantastisk artig type, sier Børge.