11 kulturminner i Trondheim du kanskje ikke visste om

Et dokkehus, ei kran og en askeallé er blant kremen av de flere tusen kulturminnene i Trondheim.

Kulturminner kan være hus, industribygg, fartøy, dyrket mark, gravhauger, jernvinner eller boplasser. 

Saken oppdateres.

Kulturminner kan være så mangt. Både hus, industribygg, fartøy, dyrket mark, gravhauger, jernvinner eller boplasser.

Under ser du elleve eksempler på viktige kulturminner i Trondheim - som du kanskje ikke visste om.

Det finnes 169 fredete bygninger i Trondheim. Se hele listen her.

1. Villa Kvernbakken:

  Foto: Morten Antonsen

I Grilstadvegen 4 på Ranheim står anlegget som består av våningshus, uthus og dokkestue. Alle bygningene og området rundt er fredet. Dette gjelder så vel interiør som eksteriør.

Anlegget er et eksempel på borgerskapets bynære sommerboliger omkring forrige århundreskifte.

Villaen ble kjøpt av Fortidsminneforeningen i 1993 for bare én krone, men ble solgt i 2014 for 4,9 millioner kroner.

Les mer: Villa Kvernbakken solgt for 400 000 kroner over takst.

2. Perlen:

  Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Det er ikke bare på landjorda Trondheim har severdigheter å by på. Deler av byens historie finnes også under vann.

Den 16. mars 1781 forliste seilskipet «Perlen» ved Ladehammeren. Etter å ha blitt delvis knust mot klippene, sank det 30 meter lange og 8 meter brede skipet på 20 meters dyp. 4 personer omkom i forliset.

Skipet var fullastet med varer som rug, malt, tobakk og brennevin. Men den største lasten bestod av 57 000 murstein.

Vraket ble gjenoppdaget av dykkere fra Trondhjems Froskemannsklubb i 1967, og i 2009 ble et kulturminneskilt satt ut på lokaliteten. «Perlen» er et viktig kulturminne, blant annet ettersom det er en tidskapsel, et tidsbilde fra 1781 som er bevart på havbunnen.

Kilde: Fredrik Skoglund, forsker og marinarkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet.

3. Jernvinneovn:

  Foto: Ragnhild Berge, NTNU

I bakken mellom Skistua og Vintervannet ligger et av Bymarkas ukjente kulturminner. Minnet er automatisk fredet på grunn av alder.

Følg turveien ned bakken om lag 250 meter ned fra bilveien ved Skistua. På høyre hånd der en mindre sti tar av mot Vintervannet ligger stedet. Anlegget er tidfestet til perioden 900 – 1025 e. Kr.

Jernvinneanlegget har vært brukt til å produsere jern fra myrmalm. Hvor mye jern driften har kastet av seg er vanskelig å si, men beregnet ut fra mengden jernslagg som er funnet ved anlegget dreier det seg om minst 350 kilo. Jernsmeltingen pågikk altså i den samme perioden som byen vår vokste fram.

Anlegget ble undersøkt av arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i 2003. Det består av en ovn oppmurt av stein og leire, i tillegg ble det funnet et råstofflager og et lager med trekull. Ved den siden av ovnen som vender ut mot stien har det trolig har det stått blåsebelger, som har sørget for å blåse luft inn i ovnen og holde temperaturen høy nok for jernsmeltingen.

Jernet ble framstilt av jernholdig myrmalm fra myrene ved Blomstertjønna. Enkelte steder i myra der kan man fremdeles se en rustfarget, oljeaktig avrenning. Dette er tegn på at det finnes jernmalm i myra. Ved foten av Gråkallen, like ved unnarennet til hoppbakken, er det funnet steder der myrmalmen har blitt bearbeidet til råstoff for jernproduksjonen.

Om vinteren vil anlegget ligge beskyttet av vintermatter, men det foreligger konkrete planer om permanent overbygg og informasjonsskilt på stedet.

Kilde: Ragnhild Berge, institutt for historiske studier, NTNU.

4. Elgeseter bru:

Elgeseter bro er tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Hermann Munthe-Kaas. 

Brua ble åpnet i 1951, går over Nidelva og forbinder Prinsens gate og Elgesetergata.

Hovedinnfartsveien til Trondheim har vært på Elgeseter i mange hundre år, første bru her er nevnt i 1178. På denne brua var det kamper mellom birkebeinere og baglere i 1199. Fram til to år etter bybrannen i 1681 var denne brua den eneste forbindelsen over Nidelva.

Brua var trolig nærmere 150 meter lang, noe som gjorde den til Norges desidert lengste bro i middelalderen.

Brua er blitt fornyet flere ganger. På 1600-tallet ble den en periode kalt «Gårdsbroen» og «Kanikke bro».

Riksantikvaren fredet brua i 2008. Når det skulle bygges nye gangveier over brua i år, måtte Statens vegvesen ta hensyn til at brua er fredet.

Kilde: Strinda historielag

5. Hageanlegg i Høyskoleparken:

  Foto: THERESE ALICE SANNE, Adresseavisen

Trondheim kommune forvalter i dag betydelige historiske verdier gjennom sine bydelsparker og sine hageanlegg knyttet til flere av kommunens eldre anlegg. Oversikten omfatter også eldre kirkegårder med parkmessige kvaliteter, og private anlegg som har offentlig interesse.

Høyskoleparken er et fredet hageanlegg, anlagt i forbindelse med høyskolens etablering i 1910.

Kilde: Kulturminneplan, Trondheim kommune.

6. Schmettows askeallé:

  Foto: Ivar Mølsknes

 

Alleen med trær går fra Rotvoll til Stokkan. I kulturhistorisk forstand er dette den viktigste forekomsten i sitt slag i Trondheim, og har status som nasjonalt viktig samferdselsminne.

- Schmettows alle er anlagt av greve Carl Jacob Waldemar von Schmettow som eide Rotvoll på slutten av 1700-tallet og hadde gården som landsted. I nordre del av alléen er antakelig noen av de asketrærne Schmettow fikk plantet fremdeles bevart, forteller byantikvar Gunnar Houen.

- Selv om alléen i dag fremstår temmelig redusert, (den skal opprinnelig ha gått helt opp til Stokkan), er den et unikt og altså til dels autentisk minne om den allékulturen som preget omegnen i Trondheim, og som i særdeleshet forbandt de mer prominente gårdsanleggene utenfor byen, både lystgårder og annet, sier Houen.

Andre «berømte» alléer i Trondheimsområdet er den mellom Havstein og Munkvoll, og allén på Leren, som for en stor del dessverre er hugget ned i forbindelse med anlegget av kirkegård. Vi har også litt tilbake av alléen på Kystad, og av den lange Lade allé, der det på strekningen mellom Lade og Ringve fremdeles er i behold en liten rekke gamle bøketær.

7. Kran på Nedre Elvehavn:

  Foto: Morten Antonsen

- Kjelkrana er ett av flere fysiske minner om den maritime virksomheten i området frem til 1980. Krana er en særdeles kraftig konstruksjon, dimensjonert for å løfte dampkjelene opp fra båtene ved overhaling, reparasjon og lignende, opplyser byantikvar Gunnar Houen i Trondheim.

- Det ble i forbindelse med disposisjonsplanen for Nedre Elvehavn på 1980-tallet, og ved de senere reguleringsplanene, vektlagt å beholde karakteristiske fysiske minner om verftsvirksomheten innenfor området. Dette har vist seg verdifullt som ledd i å dyrke og pleie den særegne områdekarakteren, der dokkene og Pumpehuset nok er det viktigste. Sammen med de funksjonstransformerte verftsbygningene, sier Houen.

8. Siemens´ administrasjonsbygning:

Siemens er både et signalbygg og et kulturminne i Trondheim. 

Bygningen ble bygget i 1962 og ligger på Sluppen. Siemens er et anlegg med gjennomført sterk modernistisk identitet og høy arkitektonisk kvalitet. Et ikon i nyere norsk industriarkitektur.

Kilde: Kulturminneplan, Trondheim kommune.

9. Trikken:

Gråkallbanen går fra St. Olavs gate via Ila til Lian på Byåsen. Tidligere gikk det også trikk til Lade, Singsaker, Elgeseter og Trondheim.  

De gamle sporvognene er stadig et innslag i bybildet.

Trikken hadde sin oppstart da offentlig persontrafikk ble opprettet i Trondheim i 1893 med omnibusser trukket av hest.

4. desember 1901 kjørte de elektriske sporvogner for første gang gjennom Trondheims gater.

Katastrofebrannen på Dalsenget i oktober 1956 reduserte i løpet av noen nattetimer en moderne sporvei til en rykende ruinhaug. Tre rengjøringskvinner mistet livet, og 43 sporvogner gikk tapt.

Tre uker etter brannen vedtok et enstemmig bystyre å bestille 28 nye motorvogner og 15 tilhengere. Nytrikkene ble levert fra mai 1957 til desember 1958.

Trikketraséen ble flyttet fra Munkegata til Prinsens gate i 1961. På samme tid foreslo Sporveien å forlenge linje 2 til Sluppen, noe som ikke ble gjennomført. Andre utvidelsesplaner led senere samme skjebne. Singsakertrikken ble nedlagt i 1968.

Kilde: Strinda historielag

10. D/S Hansteen:

D/S Hansteen er et av få bevarte seildamskip i Norge. 

Båten fra 1866 er et flytende kulturminne som har base i Trondheim. «Hansteen», som er et av meget få bevarte seildampskip, er et unikt kulturminne med nasjonal betydning. Riksantikvaren har støttet restaurering av skipet.

Skipet skulle i utgangspunktet være et forskningsfartøy for utarbeidelse av sjøkart samt undersøkelse av fiskeriforekomstene utenfor kysten.

«Hansteen» startet sin omfattende karriere med kartlegging av sjøbunnen og fiskeforekomstene i 1868. I de kommende 30 årene kartla skipet norskekysten opp til grensen mot Russland og ut til 10 mil fra land. Dette var et pionérarbeid og dagens sjøkart er faktisk basert på disse målingene.

Fra 1898 har skipet vært:

- Lokalrutebåt på Indre Trondheimsfjorden. Skipet ble ombygd til brønnbåt med passasjerbekvemmeligheter i 1899.

- Losjiskip for sesongarbeidere under sildefisket i Florø.

- Herberge for Oslo Indremisjon med totalt 57 sengeplasser.

Kilde: hansteen.no

11. Rockheim:

Rocheim ligger på Brattøra i Trondheim. 

En om- og tilbygget lagerbygning fra 1920 som viser at bygningsmessig transformasjon med sterke kontraster i form og uttrykk kan bli vellykket.

- Rockheim eksemplifiserer en radikal og utradisjonell transformasjon og ombygging av et meget nedslitt mellager, der noe av det som gir bygningen verdi som kulturminne, nemlig konstruksjonsmåten og materialbruken er blitt meget godt håndtert ved ombyggingen, sier byantikvar i Trondheim, Gunnar Houen.

Ved å skjære et høyt trapperom inn gjennom hele midtre del av bygningen eksponeres den opprinnelige konstruksjonen og materialbruken.

- Som kulturell tilleggsverdi kommer museumsprosjektet i den lysende boksen på taket, den flotte restauranten på den opprinnelige bygningens loftsgulv, og ikke minst den spektakulære hovedtrappen, sier Houen.

Kulturminner
  • Kulturminner er ifølge Kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Slike kan blant annet bestå av hus, industribygg eller fartøyer.
  • Kulturminner kan også finnes i utmark eller under dyrket mark, som for eksempel tjæremiler, kullgroper, gravhauger, jernvinner, rydningsrøyser eller bosettingsspor.
  • Kulturminner deles i nyere tids kulturminner som er kulturminner fra tiden etter 1537 og automatisk fredede (eldre) kulturminner som innebærer alle spor etter menneskelig virksomhet eldre enn 1537.
På forsiden nå