960 vil studere dette nye «poppisfaget» ved NTNU

Like populært som medisin og nanoteknologi.

Gym er populært også på NTNU, forteller studentene Henriette Fredriksen (fra venstre), Ruben Vist Hagen og Mads Pettersen. Til høyre: Førstelektor Egil Galaaen Gjølme.   Foto: Terje Visnes

Saken oppdateres.

960 søkte på 20 studieplasser ved det nye lektorstudiet innen idrett og kroppsøving på NTNU.

- Dette gjør gymlærerstudiet like populært som medisin og nanoteknologi, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme (48) til Adresseavisen.

Han er fagansvarlig for pedagogikk og didaktikk innen lektorutdanninga for idrett og kroppsøving ved NTNU.

- Da vi startet studiet sist høst, var enkelte usikre på om det var grunnlag for 20 studieplasser. Den enorme søkermassen viser at det er et kjempepopulært fag, og at det er grunnlag for atskillig flere studieplasser, sier Gjølme.

LES OGSÅ: Sliter i matte - god i gym.

Betyr mye

Han mener denne interessen vil få stor betydning for kvaliteten på framtidas kroppsøving i skolen.

- Nå må vi bare få rektorene til å ansette de fine folkene våre. I dag prioriterer skolelederne kanskje en god mattelærer framfor en god kroppsøvingslærer, men dette må vi endre på, sier Gjølme.

Kroppsøving er det tredje største faget i skolen i dag.

- Kanskje er det også det vanskeligste faget. Det er ikke nok å ha gått birken for å være en god gymlærer. Det trengs så mye mer for å takle de komplekse utfordringene som er knyttet til undervisningen.

- Hva må gjøres?

- Du må sette inn de flinkeste lærerne. Det er viktigere å ha en gymlærer med pedagogisk plattform enn en som er god i idrett. Vi må se til Finland. Har en finsk elev det vanskelig på skolen, så får han den flinkeste læreren. I Norge får du ofte en vikar eller assistent, sier Gjølme.

LES OGSÅ: Forsker anbefaler kjønnsdeling (PLUSS).

Helse er populært

Henriette Fredriksen (24) og Ruben Vist Hagen (25) er to av studentene på lektorutdanninga innen idrett og kroppøving.

- Fysisk aktivitet er veldig i skuddet, og helse er populært. Det er nok viktige grunner til at så mange ønsker å bli gymlærer, mener de to.

Begge framhever også det positive i å være sammen med elevene i en annen sammenheng enn i klasserommet.

- I kroppsøving får vi større mulighet til jobbe med flere og bygge relasjoner. Vi får også mye tilbake ved å jobbe med elevene på denne måten.

- Hvordan er utsiktene for å få jobb?

- Jeg skal søke jobb nå, og er spent på om jeg får ansettelse uten å ha enda et fag. Det er synd om jeg må ta et annet fag i tillegg, for det er idrett og kroppsøving jeg brenner for, sier Henriette Fredriksen.

- Jeg har engelsk i tillegg, og håper det kan gjøre det lettere å få jobb, men jeg er spent på hvordan det går, sier Ruben Vist Hagen.

LES OGSÅ: NTNU-forskere går år etter år i midlertidige stillinger.

Forskning

Mads Pettersen (29) er phd-stipendiat, og akkurat i gang med å forske på innholdet i kroppsøvingsfaget.

Han er opptatt av at det er forskjell på idrett og kroppsøving, selv om begrepene er tett forbundet med hverandre.

- Konkurransemomentet er viktig i idretten. Der handler det mer om å vinne, mens kroppsøvingen er mer opptatt av mestring, sier Pettersen.

I forskningsarbeidet vil han finne ut mer om på hvilket grunnlag gymlæreren velger ut innholdet i kroppsøvingen, for så å prøve å utvikle et kroppsøvingsinnhold for framtidas skole.

LES OGSÅ: Kjønnsdeler svømmingen på grunn av kroppspresset (PLUSS).

Kroppspress

Den siste tidas kropsspressdebatt har vært et hett diskusjonstema blant gymlærere og gymlærer-studenter.

- Jeg ser det ikke som noe problem med å splitte jenter og gutter i svømming eller gym, sier Gjølme.

- Det har kommet mye kritikk mot kjønnsdelingen?

- Det står i opplæringsloven at det skal være spesielle grunner for et sånt tiltak, men vi har gode erfaringer med å gjøre det. Mange skoler har gjort dette i årevis, så jeg mener det er helt innenfor og helt uproblematisk, men det bør kanskje ikke bli trenden.

- Er det også uproblemaitsk når grunnen for å splitte gutter og jenter er det store kroppspresset?

- Grunnen er betenkelig, sier Gjølme.

LES OGSÅ: Vil ha fitness som fag i skolen.

Hardt ut mot Fitness

Han har nettopp vært på en landskonferanse for kroppsøvingslærere på Beitostølen, og der ble denne saken diskutert.

- De sterkeste reaksjonene kom på gymlærer Perodd Tessems utspill om å innføre fitness som eget skolefag. Jeg mener å kunne snakke på vegne av hele utdanningsnorge, når jeg sier vi ser dette helt motsatt: Fitnesstrenden vil føre til enda større kroppspress. Vi som jobber med dette kommer aldri til å stille oss bak fitness som fag i skolen.

- Hva med å trene på treningsstudio?

- Det er ok. Der får ungdom trene på sitt nivå, ikke i konkurranse med andre, men fitness er veldig prestasjonsorientert og går på utseendet, så det vil jeg aldri ønske å se i skolen og det kommer aldri til å bli et fag i skolen, sier Egil Galaaen Gjølme.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Studentene Henriette Fredriksen og Ruben Vist Hagen brenner for kroppsøvingsfaget. Førstelektor Egil Galaaen Gjølme (til høyre) er opptatt av at rektorene må prioritere å ansette de gode gymlærerne.  
        
            (Foto: Terje Visnes)

Studentene Henriette Fredriksen og Ruben Vist Hagen brenner for kroppsøvingsfaget. Førstelektor Egil Galaaen Gjølme (til høyre) er opptatt av at rektorene må prioritere å ansette de gode gymlærerne.   Foto: Terje Visnes

Studentene Henriette Fredriksen og Ruben Vist Hagen mener gymlærer-studiets popularitet har sammenheng med at helse og fysisk aktivitet er veldig i skuddet.  
        
            (Foto: Terje Visnes)

Studentene Henriette Fredriksen og Ruben Vist Hagen mener gymlærer-studiets popularitet har sammenheng med at helse og fysisk aktivitet er veldig i skuddet.   Foto: Terje Visnes

- Fitness er veldig prestasjonsorientert og går på utseendet, så det vil jeg aldri ønske å se i skolen og det kommer aldri til å bli et fag i skolen, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme.  
        
            (Foto: Terje Visnes)

- Fitness er veldig prestasjonsorientert og går på utseendet, så det vil jeg aldri ønske å se i skolen og det kommer aldri til å bli et fag i skolen, sier førstelektor Egil Galaaen Gjølme.   Foto: Terje Visnes

På forsiden nå