- Redselen for at barn kan skade seg, kan ikke være en grunn til å forby denne leken. Kongen på haugen er en uskyldig lek. En kan ikke være redd for leken, den er en viktig del av det å være barn, sier Åm.

Han reagerer på at rektor ved Dalgård skole i likhet med mange andre rektorer i Trondheim, sier nei til at barna skal leke kongen på haugen i skolegården.

- Jeg har lekt kongen på haugen selv, og vet hvor artig det kan være. Derfor skjønner jeg at elevene opplever det som urettferdig når vi sier at det ikke er lov. Men jeg vet av erfaring at det er veldig lett å skade seg i denne leken, og det er veldig lett å glemme stopp-regelen. Det kan fort gå en kule varmt, uttalte Gro Kristiansen, rektor ved Dalgård skole.

Gode minner

Men Venstrepolitiker Trond Åm er enig med elevene ved Dalgård som protesterer mot dette lekeforbudet.

- Jeg lekte kongen på haugen i seks år på Grishaugen på Åsvang skole på 1980-tallet. Det er en av de beste haugene i hele byen. Kongen på haugen er noe av det jeg husker best fra barneskolen. Leken kan virke brutal, men jeg kan ikke huske at noen ble alvorlig skadet, sier Åm som mener at også dagens unge må få lov å leke seg på samme måte.

- Men skolemiljøet kan ha endret seg siden 1980-tallet?

- Det kan være, men lærerne må følge med på leken, slik de også gjorde den gang. Det går an å legge føringer for leken, slik at for eksempel bare elevene i første leker sammen. Barn må få leke seg, og de tåler å få skrubbsår. De blir ikke mer skadet her enn om de spiller fotball, påpeker Åm.

- Veldig synd

Han mener kongen på haugen er så bra, fordi den er uorganisert og fordi det er en lek hvor barna selv er med på å definere og forhandle om reglene. Selv var han en kløpper til å kare seg til toppen:

- Jeg hadde en egen metode, sier han.

- Dette er kanskje ikke en sak du vil ta opp i bystyret?

- Bystyret kan nok ikke instruere rektorer, så her må rektorene selv definere reglene. Men jeg synes det er veldig synd hvis rektorer skal være redd for leken. Det kan se ut til at skoler og barnehager blir stadig mer forsiktige, samtidig som foreldre har en økende bevissthet om at barn må få utfolde seg, sier Åm.

- Trist og lettvint

Ellen Beate Sandseter er førsteamanuensis ved Dronning Mauds Minne, høgskole for barnehagelærerutdanning. Hun har forsket på risikofylt lek, og synes det er veldig trist at voksne forbyr lek. Hun mener en ikke skal være så redd for noen blåmerker etter vilter lek.

- Det er de alvorlige skadene vi skal jobbe for å unngå. Jeg har aldri sett noen skadestatistikk som viser at det er mange alvorlige skader i kongen på haugen. Derfor synes jeg det er en altfor enkel løsning å forby denne leken, fordi en frykter for at noen skal skade seg, sier Sandseter.

- Men det er ikke sikkert alle barn klarer å beherske seg når de får muligheten til å dytte andre i en slik lek?

- Det er da jeg tenker at det er lærernes og de voksnes ansvar å være i nærheten og veilede de barna som ikke tolker lekesignalene fra andre, og ikke klarer å tilpasse sin egen aggresjon og kraft. Det er nettopp de barna som trenger en slik lek. De voksne må heller være tett på, fremfor å forby en slik lek. Det å si at det er forbudt, er sjelden den beste løsningen for at barn skal forstå ting, sier Sandseter.

Kjip regel: Isak Hynne (i midten) og de andre elevene i 7B ved Dalgård skole mener det ikke er verre å leke kongen på haugen enn å ake og spille fotball. De synes det er kjipt at rektor har lagt ned forbud mot leken i skolegården. Foto: Mariann Dybdahl