Gunnar Bovim varslet da han tok over som rektor, at en karakter fra NTNU skal henge høyt. Slik er det ikke nødvendigvis for sivilingeniørstudiene, ifølge en undersøkelse gjennomført av Forvaltningsutvalget for sivilingeniørstudiene (FUS) ved NTNU.
NTNU og Sintef får 200 millioner årlig til miljøforskning
Avvik på en av tre
I alt er 82 masteroppgaver som ble levert i vårsemesteret 2015, sensurert på nytt som en ren undersøkelse. Den nye sensuren resulterte i at 68 prosent fikk samme karakter, 10 prosent fikk bedre karakter og 22 prosent fikk dårligere karakter. Bortsett fra i ett tilfelle var avviket ett karaktertrinn. Unntaket var en oppgave som fikk B, men ble vurdert til å være en D. (Den nye sensuren får ingen konsekvenser for kandidatenes vitnemål).
Kostbart tivoli, godt innspill i campusdebatten
For mange A
Størst var utslagene for toppkarakteren A. 39 prosent av dem som fikk A i den første sensuren, fikk B i den nye. På den annen side ble 20 prosent av de som fikk B, vurdert til å være en A. Den samme tendensen gjaldt alle de tre fakultetene for teknologi/naturvitenskap, mens det ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologi var svært lite avvik mellom de to sensurene.
FUS mener det er urovekkende at så mye som en av tre masteroppgaver ville fått en annen karakter dersom den nye sensuren hadde vært gjeldende. Usikkerheten er størst mellom karakterene A og B, fremragende og meget god.
NTNU bøtlegges for dårlig informasjonssikkerhet
Veileder påvirker
Når masteroppgaver i teknologi sensureres ved NTNU i dag er studentens veileder med i vurderingskomiteen. FUS mener undersøkelsen tyder på at veileders deltagelse har en betydelig effekt på komiteens bruk av karakteren A. Med veileder til stede, blir komiteen rausere med A-ene. Trenden er at at universitetene går bort fra at veileder deltar i vurderingskomiteen. Universitet i Oslo har et system der veileder ikke er med, men legger ved sin skriftlige vurdering til komiteen.
Test uten veileder
FUS oppfordrer nå teknologifakultetene til å gå gjennom sine rutiner for å kvalitetssikre sensuren. Utvalget mener det er god grunn til å vurdere veileders rolle. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) skal i år prøve ut en sensorordning der veileder ikke deltar i komiteen. FUS ber de andre fakultetene avvente erfaringene fra NT før de vurderer å innføre en sensurordning der veileder ikke deltar fra våren 2017.
Sensuren som FUS fikk gjennomført som en kontroll, skjedde med én ekstern sensor og én fra NTNU som ikke hadde noe med studenten å gjøre, pluss en skriftlig vurdering fra veileder.
- Ikke mer slipphendt
- Undersøkelsen viser at det er vanskelig å skille mellom A og B. Samtidig tyder den på at veileders deltagelse i vurderingskomiteen fører til flere toppkarakterer, sier Roger Midtstraum, leder for FUS. Han understreker at kontrollsensuren ikke nødvendigvis er mer riktig enn den første.
- Er NTNU mer slepphendt enn andre universiteter?
- Det har jeg ingen grunn til å tro. En undersøkelse for noen år siden viste at vi er de strengeste, sier Midtstraum.