– Nei, nei. Nå detter den av, roper renovasjonsarbeider Kenneth Oshaug (38) gjennom motorduren fra søppelbilen på vei gjennom villastrøket på Ugla i Trondheim.

Avfallsbeholderen er kommet på skeiva på vei inn i søppelbilen. Shariati må senke den ned igjen for justering før søppelet kyles inn med resolutt mekanisk kraft. Oshaug, som har 17 år bak seg i faget, veileder «lærlingen».

– Jeg er vant til å jobbe med vikarer. Jeg vet ikke hvor mange jeg har hatt med meg gjennom årene. Han gjør en bra jobb, sier Oshaug.

Likeverd

Til daglig driver Shariati sitt eget advokatkontor, men for noen dager har han byttet ut kontoret og dress med arbeid i friluft i neongule arbeidsklær. Han tror mange oppfatter det å være at renovatør som et lavstatusyrke. Men Shariati skiller ikke mellom «høy» og «lav».

– Om du er kirurg, advokat, renovatør eller håndverker spiller ingen rolle. Samfunnet er avhengig av alle for at hjulene skal gå rundt. Ingen er bedre enn andre på grunn av penger, status eller jobb, mener han.

– Jeg har sansen for folk som har opplevd litt i livet. Ikke at de har gjort ulovlige ting, men at de har vært litt på kanten av loven gjør noe med dem som personer, sier Farhad Shariati, her på jobb for Trondheim Renholdsverk.

Han sier poenget med engasjementet hans er å fremme likestilling og oppfordre til samhold.

– Hvor du havner i livet handler om tilfeldigheter og muligheter. Jeg bruker å fortelle ungdommer at hver gang du føler for å mobbe noen eller se ned på noen, tenk på at det finnes mennesker som ikke har hatt samme muligheter som du har hatt, sier advokaten.

Oshaug er enig.

– Jeg hilser på alle på jobb, det er viktig. Om det er sjefen, direktøren eller vaskerne spiller ingen rolle. Hvis jeg hadde begynt å dømme folk tror jeg kung fu-treneren min hadde tatt meg veldig fort. Han er veldig nøye på likestilling og likeverd, sier renovatøren.

Kenneth Oshaug begynte i arbeidslivet etter ungdomsskolen og har ikke angret på det. – For meg var det rett å gå ut i jobb. Men det er nå jeg skulle gått på skole, jeg var ikke voksen nok den gangen, sier han. Oshaug er soneleder for deler av Byåsen, sone 3. I tillegg til jobben trener han kung fu to-tre ganger i uka.

Tøff oppvekst

Shariati mener han vet litt om akkurat dette. Han forteller om en røff oppvekst med en ung mor og en fraværende far. Han kom til Norge fra Iran som 16-åring, i 1996, sammen med moren og en bror. Den lille familien på Kolstad ble førstesideoppslag i Adresseavisen da de ble truet med utkastelse fra landet. Farhads stefar giftet seg for andre gang i 2001 og ble dømt for bigami. Utlendingsdirektoratet begrunnet utvisningsvedtaket med at Farhads mor i avhør hos politiet i Trondheim innrømmet at ekteskapet var inngått proforma for at hun og sønnene skulle få oppholdstillatelse. I ettertid er det kommet frem at det var ektemannen som var tolk under avhøret. Siden ble broren domfelt i en alvorlig voldssak.

– Han er en fin type, men han havnet i feil miljø. Nå bor han i Iran og klarer seg godt, forteller Shariati.

Mange husker nok også advokaten som kioskmedarbeider på Donya i Brattørgata, hvor han jobbet for onkelen sin i mange år.

– Jeg jobbet der første gang to dager etter at vi kom til Trondheim. Du har sikkert vært innom, dritings på natta en gang, sier Shariati til Oshaug og ler.

– Ja, jeg var innom og handla der noen ganger ja, bekrefter Oshaug til sin nye arbeidskamerat.

Fahrad Shariati og broren var aktive boksere med gode resultater i ungdomsårene.

Farhad Shariati som bokser i 2003.

Nå er advokaten formann i Feliz Gym Community som blant annet jobber med ungdomskriminalitet og problembarn.

– Mange i Trondheim ser på meg som rollemodell. Jeg er opptatt av å gi folk håp i livet, selvtillit og tro på seg selv, sier han.

Anders Eggan Jansen og Farhad Shariati i Feliz Gym i 2014.

–Knallbra miljø

For å få jobben tok Shariati kontakt med Knut Eirik Ballestad i Trondheim Renholdsverk. Ballestad fikk sansen for Shariatis tankegods og holdninger etter en samtale. Som alle vikarer ble han bedt om å melde seg til bemanningsbyrået de bruker. Han var på intervju og besto prøven. Det eneste han mangler er førerkort for klasse C. Vanligvis bytter de to på bilen på å kjøre og å hente inn avfallsbeholderne, men denne dagen tar Oshaug alle kjøringen.

– Mennesker er primitive, du får mer respekt om du har en jobb med status og mye penger. Det skal ikke være sånn. Ungdommer skal jobbe hardt og utnytte sine ressurser, men folk skal ikke bli mobbet for jobben de har. Poenget er at det ikke er jobben som karakteriserer hvor godt menneske du er. Det er ikke status eller penger. Det er hjertet, sier Farhad Shariati.

– Hva tenker du nå etter å ha jobbet i tre dager hos Renholdsverket?

– Det er knallbra miljø her. Eldre mennesker tok godt imot meg da jeg var ute, de viste med smil og åpenhet at de var takknemlige for jobben som jeg gjorde. De yngre hadde en mer likegyldig holdning, de tar det for gitt at jobben blir gjort, sier han.

Han har planer om å bli med ut en vinterdag også. Oshaug forteller om tunge tak med å trille avfallsbeholderne i store snømengder og hålkeføre med brodder på arbeidsskoene. Men folk er flinke til å brøyte, legger han til.

– Jeg må også prøve meg som uteligger en gang. Men jeg må komme tilbake til det om jeg gjør det en vinterdag eller sommerdag, ettersom jeg hater kulde, sier Shariati.

Jovial stemning på jobb for advokat Farhad Shariati og renovasjonsarbeider Kenneth Oshaug.

Han er fullstendig klar over at han ikke fremstår som noen typisk advokat:

– Sånn skal jeg fortsette å være, jeg har full respekt. De som kjenner meg vet hva jeg står for. Jeg tar til motmæle mot hvem som helst når jeg ser urettferdighet. Jeg tror det handler mye om personligheten min. Folk vet at jeg er ekte, du får det du ser. Jeg spiller ikke viktig og du får større respekt da, enn når du leker «important». Vær deg selv, sier Farhad Shariati.

– Jeg får ikke til å være formell og «leke advokat». Det er ikke meg det. Jeg er en av de gategutta som vokste opp Kolstad, sier Farhad Shariati