Harriet Isaksen Borg hedrer Peder Rotvold som tok henne over til Sverige under andre verdenskrig. Her møtes de hjemme i leiligheten hos Rotvold i Sverige i forbindelse med en sak i avisen Nerikes Allehanda. Foto: Lennart Lundkvist/Nerikes Allehanda

– Dere får ikke ta faren min.

Det er februar 1942 og fire år gamle Harriet sitter på salgsdisken til faren, kleshandler Bernhard Isaksen i Søndre gate da en tysk militær kom inn i forretningen. I ettertid forteller moren at han hadde tårer i øyekroken, «kanskje er noen av dem snille også, tross alt», tenker hun.

Var det hennes lille tale som gjorde at han ikke ble arrestert av politiet i oktober samme år, da politiet går til aksjon for å arrestere alle mannlige jøder, undrer Isaksen Borg? Før det hadde to av farens brødre blitt skutt, mens faren gikk fri.

Gasset ihjel

Den spreke 79-åringen bor i Ørebro i Sverige og er på trondheimsbesøk. Hun har fortalt historien mange ganger før, og hun har hatt et godt liv. Men igjen kommer tårene når hun snakker om krigen. Hun vokste opp i Innherredsveien 25 og 27 med mor, far, søster, onkler og tanter, kusiner, nevøer - og «verdens beste bestemor», Dina Fischer.

De fleste av slektningene ble gasset i hjel i konsentrasjonsleiren i Auschwitz.

– Jeg lurer på hva bestemor tenkte da hun gikk inn i gasskammeret, sier Isaksen Borg.

Snublesteiner til minne om Harriet Isaksen Borgs bestemor Dina Fischer og tante Eva Jenny Fischer i Innherredsveien. Steinene ble lagt ned i juni i fjor. Snublestenene, eller «Stolpersteine», er et prosjekt skapt av den tyske kunstneren Gunter Demnig. Gjennom 20 år har han laget forgylte brosten med inngraverte navn på personer som ble ofre for nazismen og felt dem ned i gaten foran stedene hvor de bodde eller arbeidet. I dag finnes det 48 000 slike stener i 18 europeiske land, skriver Jødisk Museum på sine hjemmesider.

Israelsk heder

Men hun tenker også på Peder Rotvold. Den unge tydalingen som dro henne på en kjelke i tydalsfjellene, over til Nya Sylstugan på svensk side da familien flyktet fra Norge vinteren 1942. Sammen med søsteren Liv Bakken, som er fem år eldre, søkte hun i fjor den israelske staten om å hedre 93 år gamle Rotvold med medaljen «Righteous Among the Nations». Det er det offisielle navnet på utmerkelsen som staten Israel deler ut til personer som ikke er jødiske og som med risiko for eget liv reddet jøder fra nazistene. Rotvold bor også i Sverige.

– Han reddet livet vårt, og vi er svært takknemlige, sier Isaksen Borg.

– Faren min er veldig glad for medaljen. Vi i familien er veldig stolt av ham, han har alltid vært en snill mann som har vært hjelpsom mot andre. Han fortjener den virkelig, sier Peder Rotvolds datter, Kjerstin Rotvold.

– Redde var vi, men vi tok sjansen på å hjelpe folk, fortalte Peder Rotvold selv til svenske Vestmanlands Läns Tidning da han mottok medaljen i april i år. Også avisen Nerikes Allehanda har skrevet om saken.

Jødiske Harriet Isaksen Borg hedrer Peder Rotvold som tok henne over til Sverige under andre verdenskrig. Her viser hun frem avisopplsagene i lokalavisen Nerikes Allehanda i Ørebro.

Borg Isaksen vil også trekke frem Arthur Eggen, motstandsmann og farens gode venn, som tilrettela for familiens flukt fra Trondheim. De søkte også om medalje til ham, men de israelske myndighetene ville ikke fordi han ikke hadde vært aktivt med på flukten.

– Jeg husker far sang «Ja, vi elsker» da vi hadde krysset grensen, forteller hun.

Peder Rotvold og æresmedaljen omtalt i lokalavisen Nerikes Allehanda i Ørebro.

– Viktig historie

Søsteren Liv Bakken, som er fem år eldre, fortalte den dramatiske historien i boka «Unge tidsvitner» som kom tidligere i år. Hun ble også intervjet i Norsk Ukeblad i vår.

– Dette må aldri skje igjen, sier Harriet Isaksen Borg.

–Det er viktig at historien blir fortalt. Vi er de siste som lever igjen etter dette. Svenske barn vet ingenting. Når jeg forteller at bestemoren min og alle mine kusiner ble gasset i hjel, tror de meg ikke. Men da har jeg boken «Våre falne» hvor alle nordmenn som ble drept under krigen står, sier hun.