- Det er dette som er «the real shit»

Har du noen gang lurt på hva som skjer med det du spyler ned i do? Hvor lang tid det tar før det blir sprøytet ut i fjorden? Om det faktisk blir sprøytet ut i fjorden? Og er det egentlig greit å kaste q-tips i toalettet? Her får du svaret på alle dine spørsmål!
Driftstekniker ved Ladehammeren renseanlegg tar oss med gjennom renseanlegget og avfallets ferd fra A til Å. 

Driftstekniker ved Ladehammeren renseanlegg tar oss med gjennom renseanlegget og avfallets ferd fra A til Å. 

Stopp 1: Første stopp. Når du drar ned i toalettet hjemme starter en lang reise for det du kvitter deg med. Omtrent en måned etter dette øyeblikket kommer avfallet ut som en viktig resurss i andre enden. 

Stopp 1: Første stopp. Når du drar ned i toalettet hjemme starter en lang reise for det du kvitter deg med. Omtrent en måned etter dette øyeblikket kommer avfallet ut som en viktig resurss i andre enden. 

Stopp 3: Nå har kloakken kommet inn til renseanlegget. Det er omtrent et døgn siden det ble dratt ned i toalettet. 

Stopp 3: Nå har kloakken kommet inn til renseanlegget. Det er omtrent et døgn siden det ble dratt ned i toalettet. 

Stopp 4: Neste stopp er finrister, sandfang og fettfang. Her blir den groveste søpla, som papir, samlet opp. Sanden som kommer inn ristes også ut, blir sendt til et sandfang og så videre til deponi. 

Stopp 4: Neste stopp er finrister, sandfang og fettfang. Her blir den groveste søpla, som papir, samlet opp. Sanden som kommer inn ristes også ut, blir sendt til et sandfang og så videre til deponi. 

Renseanlegget fra 1994 er stadig i utvikling og blir oppdatert. Her er det Magne Aunebakk som er i aksjon. 

Renseanlegget fra 1994 er stadig i utvikling og blir oppdatert. Her er det Magne Aunebakk som er i aksjon. 

Stopp 5: Innenfor denne døren samles det tørkede ristgodset opp. Dette sendes til forbrenningsanlegget på Heimdal for brenning. 

Stopp 5: Innenfor denne døren samles det tørkede ristgodset opp. Dette sendes til forbrenningsanlegget på Heimdal for brenning. 

Stopp 5: Det tørkede ristgodset sendes til forbrenningsanlegget på Heimdal. 

Stopp 5: Det tørkede ristgodset sendes til forbrenningsanlegget på Heimdal. 

Stopp 6: Sedimenteringen. I dette rommet er det flere sedimenteringsbasseng. Her skilles slammet fra vannet som går ut i Trondheimsfjorden. 

Stopp 6: Sedimenteringen. I dette rommet er det flere sedimenteringsbasseng. Her skilles slammet fra vannet som går ut i Trondheimsfjorden. 

Stopp 6: I sedimenteringsbassengene legger vannet seg på toppen, og slammet synker til bunnen. 

Stopp 6: I sedimenteringsbassengene legger vannet seg på toppen, og slammet synker til bunnen. 

Stopp 6: Vannet som skilles fra slammet sendes ut i Trondheimsfjorden der saltvann og temperaturen i vannet tar seg av det siste som er igjen av bakterier. Det er på dette tidspunktet omtrent ti minutter siden kloakken kom inn til anlegget. 

Stopp 6: Vannet som skilles fra slammet sendes ut i Trondheimsfjorden der saltvann og temperaturen i vannet tar seg av det siste som er igjen av bakterier. Det er på dette tidspunktet omtrent ti minutter siden kloakken kom inn til anlegget. 

Stopp 7: Denne tanken rommer omtrent 800 meter med rør. Her varmes slammet opp til 65 grader av utråtnet slam og varmt vann. Tilsammen reiser slammet gjennom nesten 1500 meter med rør på veien gjennom pasteuriseringsprosessen. 

Stopp 7: Denne tanken rommer omtrent 800 meter med rør. Her varmes slammet opp til 65 grader av utråtnet slam og varmt vann. Tilsammen reiser slammet gjennom nesten 1500 meter med rør på veien gjennom pasteuriseringsprosessen. 

Stopp 8: Under råtningsprosessen i råtnetankene dannes det metangass som ledes til en fyrkjele. Denne blir brukt til å produsere varmt vann, som igjen blir brukt til oppvarming av renseanlegget. 

Stopp 8: Under råtningsprosessen i råtnetankene dannes det metangass som ledes til en fyrkjele. Denne blir brukt til å produsere varmt vann, som igjen blir brukt til oppvarming av renseanlegget. 

Stopp 8: Slammet blir liggende i råtnetankene til venstre på dette bildet i 15 dager. Deretter sendes det til avvanning og sentrifugering før det ferdige produktet kommer ut. 

Stopp 8: Slammet blir liggende i råtnetankene til venstre på dette bildet i 15 dager. Deretter sendes det til avvanning og sentrifugering før det ferdige produktet kommer ut. 

Denne rotta som passer på anlegget er den eneste som slipper inn på anlegget. Det finnes heller ingen uvedkomne rotter i renseanlegget. 

Denne rotta som passer på anlegget er den eneste som slipper inn på anlegget. Det finnes heller ingen uvedkomne rotter i renseanlegget. 

Stopp 9: I dette rommet tappes det ferdige produktet i lastebiler som kjører det til Vassfjellet for lagring og karantene. Her fylles omtrent 5 lastebillass hver uke. 

Stopp 9: I dette rommet tappes det ferdige produktet i lastebiler som kjører det til Vassfjellet for lagring og karantene. Her fylles omtrent 5 lastebillass hver uke. 

Stopp 10: Det ferdige produktet! Denne gjødsla holder klasse to og brukes i jordbruket i Trøndelag etter å ha ligget i karantene på Vassfjell. Når det endelige produktet er ferdig har det gått omtrent 30 dager siden du trakk ned i do. 

Stopp 10: Det ferdige produktet! Denne gjødsla holder klasse to og brukes i jordbruket i Trøndelag etter å ha ligget i karantene på Vassfjell. Når det endelige produktet er ferdig har det gått omtrent 30 dager siden du trakk ned i do. 

Saken oppdateres.

Under gater og hus i Trondheim er det et avansert rørsystem som, heldigvis, tar seg av drittjobben vi blir kvitt når vi drar ned etter oss i do. Her havner alt fra oppvaskkummen, dusjen, doen og avløp i gatene. Rundt om i byen er det omtrent 65 pumpestasjoner som pumper kloakken til et av byens to renseanlegg. Driftstekniker ved Ladehammeren Renseanlegg, Bjørn Linge, tok oss med på en tur gjennom hele systemet fra møkka kommer inn, til den går ut som gjenvunnet gjødsel.

The real shit

- Vi sier at Nidelva deler avløpssystemet mellom de to renseanleggene, forteller Bjørn Linge.

- Vi får skitten fra Møllenberg, Lade og Ranheimssida, mens Høvringen renseanlegg på Trolla tar seg av Byåsen, Heimdal og den siden av byen.

Fra du drar ned i do hjemme hos deg selv tar det omtrent et døgn før avfallet kommer inn til renseanlegget. Dette avhenger av hvor nærmeste pumpe ligger, og hvor mange pumper skitten må gjennom. Deretter går den gjennom litt av et system inne i fjellet på Ladehammeren.

- Vi har en del skoleklasser på omvisning, og de blir overrasket over hvor lite det lukter, men noe lukt er det jo, advarer Linge før turen går inn i anlegget.

- Det pumpes kontinuerlig inn frisk luft, og vi har avtrekk overalt. I tillegg har vi et antilukt-system som all luft som går ut går gjennom. Vi må jo tenke på dem som bor i området.

I mottaksstasjonen ved anlegget kommer det mellom 25 000 og 30 000 kubikk kloakk i døgnet. Gjennom den store, mørke tunnelen kan det på dager med voldsomt regn flomme opp til 100 000 kubikk gjennom systemet.

- Det er dette som er the real shit, sier Linge mens han ser inn i den mørke tunnelen.

LES OGSÅ: Høvringen-prosjekt skal finne nye tiltak mot oversvømmelser

Rister ut sand og ristgods

Første stopp for kloakken er en prøvetaker. Ved anlegget er det et krav om 85 prosent rensing av det som kommer inn. Prøvene som blir tatt her blir testet opp mot det ferdige resultatet.

Neste stopp for kloakken er finrister, sandfang og fettfang. Her finner vi det groveste som kommer med i kloakken, og som ikke har gått i oppløsning på ferden gjennom rør og pumper. Papir, grov mat og q-tips er noe av det som kan skimtes i rista. Her trykkes det til, og kommer knusk tørt ut i den andre enden før det sendes til forbrenningsanlegget på Heimdal for brenning.

Hver dag kommer det mye sand inn til renseanlegget. Dette blir sendt til en sandvask og deretter videre til et deponi. Det ideelle ville vært å bruke sanden, som opprinnelig er strøsand, til det samme, men det kommer ikke inn nok.

- Hver måned samler vi omtrent fire tonn med sand, men det blir for lite til at det er lønnsomt å sende til varmebehandling. Det beste hadde jo vært å utnytte sanden i stedet for å sende det til et deponi, sier Linge.

LES OGSÅ: Matavfall fra NTNU skal bli drivstoff for busser

Skiller vann fra slam

Etter at sand og ristgods er skilt ut går vann og slam videre gjennom kjemiske behandlinger. En av dem er flokkuleringen, som består i å binde partiklene sammen i vannet. Dette innebærer at slammet synker lettere til bunnen av sedimenteringsbassengene, der det skilles fra vannet. Dette gjør det lettere å skille slammet, som synker til bunnen, med det rene vannet som blir pumpet ut i Trondheimsfjorden.

- Vi slipper ut vannet på 42 meters dyp 300 meter ute i fjorden. Vannet er ikke fritt for bakterier på dette tidspunktet, men dét tar saltvann og temperaturene i fjorden seg av.

Det er ingen fare for vannkvaliteten, og kommunen tar prøver ved byens badeplasser med jevne mellomrom, forteller Linge.

- Jeg har selv badet rett over røret der det rensede vannet kommer ut, bare for å ha gjort det, og er fortsatt like frisk og fin.

Pasteuriseres

Partiklene som nå har lagt seg i et tykt lag på bunnen av bassengene skrapes opp og tas ut som slam.

Det neste steget er også det Linge kaller kjernen av prosessen, pasteuriseringsanlegget.

I anlegget blir slammet varmet opp i rørvekslere. På ferden gjennom 1500 meter med rør blir slammet først varmet opp av utråtnet slam. Deretter blir det varmet ytterligere av varmen fra det pasteuriserte slammet. Til slutt tar varmt vann seg av jobben med å få slammet opp til 65 grader. Ferden gjennom rørene tar omtrent ti minutter, mens slammet blir liggende i pasteuriseringstanker i minimum en time for at bakterier og virus skal drepes.

Neste steg i pasteuriseringsprosessen er 15 dagers dvale ved 40 grader i råtnetanker. Her er det ikke tilgang på luft, og bakterier vil bryte ned organisk stoff i slammet slik at mengden minsker med en tredjedel. Under denne prosessen dannes det metangass som ledes til en fyrkjele. Denne blir brukt til å produsere varmt vann, som igjen blir brukt til oppvarming av renseanlegget.

Fikk du med deg denne? En entreprenør hadde et uhell denne uka og en pumpeledning ble ødelagt. Det påvirket bademulighetene på Ranheim!

Søpla skal ikke i do

Fra slammet kommer inn til pasteurisering til det går ut som bioprodukt tar det omtrent 30 dager. Noen ganger tar det lengre tid, for eksempel i jula.

- Vi merker at det er andre matvaner i jula, forteller Linge.

- Da er det tydelig at det er mye fet mat i omløp, og vi blir nødt til å rense rørene en ekstra gang i de verste periodene. Jeg vil anbefale folk å sjekke sine egne rør med jevne mellomrom. Vi har gode rutiner her i renseanlegget, problemet ligger rørene fra husene. Det er fristende å helle frityroljen i do i stedet for å ta vare på den og kaste den, men det eneste det gjør er å skape problemer. I verste fall et rotteproblem.

Det er tydelig at ikke alle har lært hva som skal i søpla og hva man kan tillate seg å kaste i do.

- Våtservietter er et stort problem, forteller Linge.

- De hekter seg i pumpehjulet, og da stopper systemet opp. I tillegg er det ikke uvanlig med vaskefiller og truser. Q-tips er en gjenganger, men det rareste som har dukket opp tror jeg må være en bowlingkule.

Ferdig gjødsel

Etter at slammet har ligget 15 dager i råtnetankene pumpes det til avvanning og sentrifugering før ferdig biogjødsel lagres i slamsiloer. Merkelig nok er rommet der det ferdige produktet pumpes over i lastebiler det rommet med den strammeste lukta. Dette er også det eneste stedet som vitner om at det som suser i de rene rørene inne i anlegget faktisk er menneskelig avfall og kloakk.

Ved renseanlegget på Lade fyller de en silo i uka, noe som tilsvarer omtrent fem lastebillass. Det tas prøver av alle partier, og gjødselen som lages på Lade er av klasse to. Det betyr at den kan brukes i jordbruk etter at det har ligget i karantene hos Franzefoss Pukk til prøvene er tilbake. Gjødsel som brukes til produksjon av vekstjord er av klasse tre eller bedre.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.

Gjødsler jorder

Etter at avfallet forlater anlegget blir det sendt til Franzefoss Pukk på Vassfjell. John Horg, avdelingsleder ved Franzefoss, forteller at de deretter distribuerer det til bønder i regionen.

- Biogjødselet som Trondheim kommune produserer er en helt enorm ressurs for miljøet og samfunnet, sier han.

- Produktet ligger i karantene hos oss til prøvene kommer tilbake. Alt klassifiseres etter gjødselvareforskriften, og hvilken klasse produktet holder avgjør bruksområdet. Det meste som produseres av kommunen holder klasse 2, og brukes i jordbruk. Dette innebærer ikke grønnsaker og jordgrønnsaker. Det brukes i dyrket mark og dyrking av korn som senere blir fôr til dyrene på trønderske gårder.

Det er vel kanskje det nærmeste vi kommer circle of life her oppe i nord. Og husk, det er kun vann, papir og din egen skit som skal i do. Resten går i søpla.

Ladehammeren renseanlegg

18,7 km2

  • 60.000 mennesker bor innenfor rensedistriktet, i tillegg til industri og næringsmiddelbedrifter.
  • Utslipp fra industrien utgjør 50% av anleggets totalbelastning.
  • Ladehammeren rensedistrikt utgjør 18,7 kvadratkilometer.
  • 60% av feltet har fellessystem.
  • Siste delen av transportsystemet er en 230 meter lang tunnel som går i fjellet fra Lade allé.
  • Nedslagsfesltet har 14 pumpestasjoner.
  • Renseanlegget har en belastning/tilknytning på 120.000 personekvivalenter.
  • Anlegget har en årlig avløpsmengde på 10 millioner kubikkmeter.
  • Anlegget har en slamproduksjon på 15 kubikkmeter i døgnet.
  • Gjennomsnittlig tørrstoff i slammet er 35%.
  • Kilde: Ladehammeren renseanlegg
På forsiden nå