Årets opptak er det første etter at NTNU fjernet kjønnspoengene ved industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) og fem andre studieprogram. Ved Indøk gikk jenteandelen ned fra 50 til 23,7 prosent.

- Det setter oss ti år tilbake i tid, sier instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

- Fortsatt en vei å gå

Endringer og beslutninger om kjønnspoeng og andre opptakskrav bestemmes av Kunnskapsdepartementet på bakgrunn av anbefalinger fra utdanningsinstitusjonene.

I mars 2015 besluttet Kunnskapsdepartementet å fjerne kjønnspoengene ved seks av studieprogrammene på NTNU, etter anbefaling fra styret ved NTNU. Industriell økonomi og teknologiledelse var ett av studieprogrammene, og instituttleder Rolfsen er svært skeptisk.

- Vi advarte mot å fjerne kjønnspoengene. Langt under halvparten av ledere i næringslivet er kvinner, og det viser at vi fortsatt har en vei å gå, sier Rolfsen.

Hun forklarer at instituttet har hatt stort fokus på rekruttere jenter til studiet. I tillegg til kjønnspoengene har de blant annet jobbet aktivt med å få jenter i videregående skole til å ta realfag, som er et krav hvis man skal søke Indøk. Rolfsen er uansett ikke i tvil om at kjønnspoengene fungerer.

- Vi har jobbet intensivt med dette, og har de siste årene hatt rundt halvt om halvt med gutter og jenter. Men disse tingene tar lang tid, og andelen kvinner som studerer hos oss har ennå ikke hatt store ringvirkninger i næringslivet.

Mener det går for fort

Rolfsen synes ikke tiden var moden for å fjerne kjønnspoengordningen. Hun hadde i det minste håpet at ordningen skulle bli avviklet på sikt, og ikke på så kort varsel.

- Når det ble fjernet så fort, så kan det være elever på videregående som regnet med ekstrapoengene og trodde de skulle komme inn som plutselig ikke nådde opp likevel, og det er veldig synd, sier Rolfsen.

Industriell økonomi og teknologiledelse er ett av studieprogrammene som er vanskeligst å komme inn på ved NTNU.

- Når poenggrensa er så høy, så blir de to ekstra poengene veldig viktige, forklarer Rolfsen.

Selv om kjønnsbalanse er viktig i alle studieprogram, mener Rolfsen det er særlig viktig på Indøk.

- Det finnes ikke veldig mange kvinnelige toppledere. Jenter som studerer hos oss kommer ut i gode lederstillinger, men det tar lang tid å fikse kjønnsbalansen i næringslivet.

Studentene bekymrer seg ikke

Sunniva Reiten Bovim og Stine Schjødt-Osmo skal snart begynne på 4. året på sivilingeniørstudiet industriell økonomi og teknologiledelse. De er opptatt av kjønnsbalanse på studiet sitt og tror kjønnspoeng har hatt en positiv effekt.

- Det har gitt jenteandelen på studiet en boost, og det har gitt jenter som ønsker å studere sivilingeniør forbilder å se opp til, sier Schjødt-Osmo.

Hun tror derimot ikke at kjønnspoeng er en gunstig ordning for fremtiden. Jentene er enig om at tiden var inne for å fjerne ordningen ettersom kjønnsbalansen på studiet var god. At årets opptak viser en redusert jenteandel, tror de er en naturlig utvikling som vil stabilisere seg.

- Det er naturlig at fjerning av kjønnspoengene har en viss effekt, men jeg tror kjønnsbalansen vil komme av seg selv etterhvert. Jeg tror det går riktig vei, og håper ikke at kjønnspoeng er avgjørende for utviklingen, sier Bovim.

En løpende vurdering

Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU bekrefter at en markant nedgang i jentenandelen i to av seks studier som nå er uten kjønnspoeng. I tillegg til Indøk, så også nanoteknologi en betydelig nedgang. De andre fire studieprogrammene som etter årets opptak sto uten kjønnspoeng er energi og miljø, bygg og miljøteknikk, tekniske geofag og petroleum. Jenteandelen ved disse studiene har blitt påvirket i mye mindre grad.

- Industriell økonomi og teknologiledelse og nanoteknologi er studier som er svært vanskelige å komme inn på, og ekstrapoengene har stor innvirkning. Da er det naturlig at jenteandelen går ned, men det er veldig uheldig, sier Kjeldstad.

Hun forklarer at ledelsen ved universitetet gjør en løpende vurdering av behovet for kjønnspoeng fra år til år.

- Vi vil fortsette uten ekstrapoeng på studiene som ikke har hatt en vesentlig endring i opptak av jenter, men på de studiene der vi ser en markant negang så må vi følge nøye med og se om det blir nødvendig å gjøre noe.

Instituttleder Monica Rolfsen ved Institutt for industriell økoomi og teknologiledelse er bekymret over konsekvensene av fjerning av kjønnspoeng. Foto: Jens Petter Søraa
Sunniva Reiten Bovim og Stine Schjødt-Osmo synes kjønnspoengene har fungert godt, men at tiden var inne for å fjerne ordningen. Foto: Finn Walther
Prorektor Berit Kjeldstad sier at de skal følge med på hvorvidt jenteandelen forblir lav eller synker ytterligere. Foto: SCANPIX