Nå skal morten utryddes

Rotenonbehandlingen av sju vann i Bymarka i Trondheim starter i september.

Fiskeforvalter i Trondheim kommune forklarer her hvordan rotenon virker og hvordan det vil påvirke de sju vannene i Bymarka.

Saken oppdateres.

Den 19. september går startskuddet for rotenonbehandling av sju vann i Bymarka: Haukvatnet, Lianvatnet, Kyvatnet, Theisendammen, Baklidammen, Kobberdammen og Sølvskakkeltjønna.

Hva er rotenon? Se video i vinduet over.

Fort gjort

Målet er å utrydde fiskearten mort fra vannene og hindre at den sprer seg til drikkevannskilden Jonsvatnet.  Rotenonen vil drepe all fisk i vannene.

- Vi starter med Haukvatnet. Så tas de andre vannene fortløpende i løpet av en uke, forteller prosjektleder i Trondheim kommune, Håkon Pedersen.

 

Slik skal det gjøres

Det er Veterinærinstituttet som skal utføre selve rotenonbehandlingen.

- Giften slår ut all fisk og andre organismer som puster med gjeller i løpet av noen timer. Fisk som flyter opp skal samles opp og destrueres. Det som synker til bunns vil brytes ned over tid. Andre dyr og fugler blir ikke direkte berørt, i følge prosjektlederen.

- Hvordan vil folk merke det som skjer?

- Vi ønsker at folk holder seg unna når vi jobber. Mest fordi vi vil jobbe i fred og ro. Det vil også sprøytes rotenon langs land og i sivområder som kan skape ubehagelig lukt. Det er ikke farlig, men vi vil ha vakter rundt omkring som vil anmode folk om å benytte seg av turstier litt unna der vi jobber, sier Pedersen.

LES OGSÅ: - Det er nødvendig å utrydde morten

Haukvatnet er det første av sju vann som skal rotenonbehandles i høst. Håkon Pedersen (t.v) og Terje Nøst leder rotenonprosjektet i Bymarka for Trondheim kommune.   Foto: Frank Lervik

- Hva skjer etter rotenonbehandlingen?

- Vi vil ta prøver utover høsten og vi regner med rotenonen er ute av vannsystemene i løpet av tre til seks måneder. Biomangfoldet, utenom fisk, reetablerer seg ganske raskt etter en slik behandling. Vanligvis etter ett års tid, forteller naturforvalter Terje Nøst i Trondheim kommune.

God erfaring

Vikerauntjønna ved Jonsvatnet ble rotenonbehandlet for to år siden. Erfaringene etter det er gode, i følge kommunen. 

- Vi ble kvitt morten, og det biologiske mangfoldet er i ferd med å ta seg opp. Vannkvaliteten er også forbedret, hevder Håkon Pedersen.

Veterinærinstituttet rotenonbehandlet Vikerauntjønna i 2014 etter at det ble oppdaget mort. Nå skal sju vann i Bymarka gjennom samme behandling.   Foto: Richard Sagen

 

Kartlegger endringer

NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte i fjor undersøkelser der de kartla amfibie- og bunnfaunaen i vann og bekker som nå blir utsatt for rotenon. Det vil det bli gjennomført en tilsvarende faunakartlegging i 2017 for å avdekke eventuelle effekter av rotenonbehandlingen på det biologiske mangfoldet, opplyser NTNU Vitenskapsmuseet.

Budsjettet for rotenonbehandlingen i Bymarka er på tre millioner kroner.

LES OGSÅ: - Liten fare for spredning av mort mener MDG

Det ble gitt tillatelse til rotenonbehandling i de aktuelle vannene i Bymarka allerede i 2002. Den gang ble ikke behandlingen vedtatt av politikerne. Da bystyret i januar i år voterte over forslaget om rotenonbehandling stemte 57 representanter for, mens 10 representanter stemte mot.

Hvis mort skulle spre seg til Jonsvatnet, kan konsekvensen i verste fall bli dårlig lukt og smak av drikkevannet. Dette bildet er tatt under forsøk på utfisking i Kyvannet.   Foto: Ivar Mølsknes

Mer informasjon om rotenonbehandlingen i Bymarka finner du her.

Dette er saken

Kampen mot morten i Bymarka er ikke ny. Det er også tidligere gjort forsøk på å utrydde karpefisken fra vannene.

  • Trondheim kommune søkte i 2002 om å få rotenonbehandle sju vann i Bymarka for å hindre spredning til drikkevannskildene. Den gangen fikk kommunen tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning og Statens forurensningstilsyn. Denne rotenonbehandlingen ble ikke gjennomført fordi bystyret i juni 2004 stemte ned forslaget om å bruke rotenon til bekjempelse av mort.
  • Senere ble det oppdaget av mort hadde spredt seg til Vikerauntjønna – 250 meter fra Jonsvatnet. Derfor vedtok formannskapet i 2014 å søke om rotenonbehandling av denne tjønna. Slik behandling ble gjennomført i september 2014. Formannskapet ba samtidig rådmannen utrede en sak om bekjempelse av mort i de sju aktuelle vannene i Bymarka.
  • I 2003 ble det gjort forsøk på å utrydde morten i Kobberdammen ved utfisking i kombinasjon med å tørrlegge dammen. Det var vanskelig å tømme dammen helt, og forsøket var ikke vellykket. I Lianvatnet er det gjort omfattende forsøk på å fiske mort, men bestanden der er fortsatt tett.
  • Rådmannen skriver i søknaden at mort i Litjvatnet kan medføre en kollaps av plantktonsamfunnet, som potensielt kan gi grunnlag for uheldig algeoppblomstring. Mort vil også påvirke vannkvaliteten ved næringssøk langs bunnen og utskillelse av ekskrementer.
  • I januar 2016 sa et stort flertall i bystyret ja til å søke om rotenonbehandling av sju vann i Bymarka. Denne søknaden ble godkjent av Miljødirektoratet i juni. Gjennomføringen er planlagt i midten av september 2016.
Rotenon

Rotenon stammer fra røttene på tre forskjellige planteslekter.

  • Giften spres i vannet og blokkerer fiskens oksygenopptak.
  • Rotenon dreper ikke alt liv. Undersøkelser viser at bunndyr overlever, og ferskvannskreps klarer seg også gjennom en slik behandling.
  • Rotenon er mest brukt i forbindelse med at man vil bli kvitt lakseparasitten gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag.
Håkon Pedersen i Trondheim kommune er prosjektleder for rotenonbehandlingen i Bymarka.  
        
            (Foto: Frank Lervik)

Håkon Pedersen i Trondheim kommune er prosjektleder for rotenonbehandlingen i Bymarka.   Foto: Frank Lervik

På forsiden nå