Saken oppdateres.

Da Adresseavisen vandret rundt vannet fredag formiddag var det fortsatt en god del fisk, der i blant flere gjedder, som lå godt synlig langs stien på nord- og østsiden av vannet. Når en kommer tett innpå kjenner en lukten av råtten fisk.

– Vi vil følge opp dette, men vi hadde ikke tid til det i dag. Vi skal ut og ta vannprøver på mandag og vil samtidig fjerne dødfisk da, sier prosjektleder i Trondheim kommune, Håkon Pedersen.

Etter at Adresseavisen tok kontakt fredag ettermiddag tok han selv en runde rundt vannet. Etterpå konstaterte han at det det er såpass tilsig at det må plukkes mer.

– Men det var jo allerede planlagt, sier han.

LES OGSÅ: Veterinærinstituttet er sikker på at morten ble utryddet under rotenonbehandlingen i Haukvatnet og Lianvatnet.

Lover bading neste år

I alt er det tatt opp rundt tre tonn med dødfisk fra de sju vannene som ble rotenonbehandlet i Bymarka mellom 19. og 22. september. Gjennom hele forrige uke jobbet ti personer fra tidlig morgen til kveld for å rydde opp. Men torsdag meldte Lian-nabo Ingerid Angell-Petersen om at det fortsatt var store mengder død fisk i vannkanten.

–Vi skal rydde opp etter oss, det er en del av tillatelsen vi har fått. Vi slipper ikke denne saken. Mye av småfisken er i ferd med å gå i oppløsning, men gjeddene må vi ta en runde til på. Litt av problemet er at de gikk fort til bunns og kom opp igjen litt senere, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Er det naturvern å helle gift i naturen? spør Adresseavisens kommentator Stein Arne Sæther i denne kommentaren.

– Hva har rotenonbehandlingen å si for badevannet?

– Vi fått noen spørsmål om bading. Det er noen som bader utover høsten, og da har vi har anbefalt dem å oppsøke andre vann ut denne sesongen. Men til neste år vil det som er igjen av fisk være nedbrutt i god tid, tenker vi. Miljøenheten i kommunen har ansvar for å følge opp badevannskvaliteten og det vil bli overvåket nøye, sier han.

LES OGSÅ: Trenger du alternative badevann? I sommer ble Leirsjøene, Skjellbreia og Kvistingen frigitt til bading og friluftsliv etter at de ble tatt ut av drikkevannsforsyningen til Trondheim kommune.

Derfor gjøres det

Rotenonbehandlingen i Bymarka er omstridt. I 2004 stemte bystyret ned et forslag om å bruke rotenon til bekjempelse av mort i Bymarka. I januar i år gikk et stort flertall inn for behandling. Den er godkjent av Miljødirektoratet, men flere har kritisert tiltaket.

Målet er å utrydde karpefisken mort fra vannen og hindre spredning til drikkevannskilden Jonsvatnet. Kommunen vil også hindre spredning av en fremmed art i regionen.

Veterinærinstituttet har langt erfaring med bruk av rotenon mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag. Prosjektleder Helge Bardal fra mener det er lettere å lykkes i en innsjø enn i et vassdrag.

- Behandlingen i seg selv er ikke spesielt komplisert. Men i en elv vil rotenonet forsvinne fortere, i en innsjø holder giften seg lenger i vannmassene. Morten har heller ingen mulighet til å stikke seg unna i en innsjø. I Bymarka tar vi trolig det som er kilden til alle kjente spredninger av mort i Trøndelag, sa Bardal til Adresseavisen da behandlingen ble igangsatt 19. september.

Brytes ned

Pedersen forteller om få negative reaksjoner fra publikum.

– Folk er innforstått med det som er gjort, og den jevne mann synes ikke det er farlig å se noen døde fisk. Vi opplever stor forståelse for at vannene ikke er helt som de bruker å være denne høsten.

Kommunen og veterinærinstituttet følger også med på nedbrytningen av rotenongiften i vannene. Da de rotenonbehandlet Vikerauntjønna i 2014 tok det rundt fire måneder før giften var brutt ned.

– Det vil nok variere litt fra vann til vann, i noen av dem er det mer gjennomstrømning enn andre. Men hvis det tar lang tid kan vi sette inn bobleanlegg som pumper luft og øker sirkulasjonen og dermed fremskynder nedbrytningsprossesen, sier Pedersen.

LES OGSÅ: Norges Miljøvernforbund er en av de tydeligste kritikerne av rotenonbehandlingen. - Dette vil være miljøkriminalitet på sitt verste. Politikerne er blitt ført bak lyset. Dette handler ikke om å redde drikkevannskvaliteten, tordnet regionleder i Norges Miljøvernforbund, Arne Roger Hansen.

Ikke fare for fugler

En og annen måke og sjur har nok forsynt seg av den lett tilgjengelige fisken, men Pedersen medgir at de hadde håpet at fuglene i området skulle bidra mer i oppryddingen.

– Men tåler fuglene å spise fisken som har fått i seg gift?

– Det er ikke ikke fare for fuglene. Giften tar kun de organismene som har gjeller, ved at den som blokkerer oksygenopptaket. Giften brytes også ned, og det er heller ikke farlig om fuglene drikker av vannet.

Det var eksperter fra Veterinærinstituttet som gjennomførte rotenonbehandlingen på oppdrag fra Trondheim kommune. Vannene som er behandlet er Haukvatnet, Lianvatnet, Kyvatnet, Theisendammen, Baklidammen, Kobberdammen og Sølvskakkeltjønna. Det brukt til sammen 4000 liter av giftstoffet. Rotenon slår ut all fisk. På forhånd hadde enkelte naturvernere sa på forhånd at de ville vurdere aksjoner, men ingen møtte opp for å protestere da rotenonbehandlingen ble satt i gang 19. september.

Kommunen og Veterinærinstituttet mener erfaringene viser at biomangfoldet utenom fisk normalt tar seg opp igjen året etter behandling.

– En rapport fra NTNU Vitenskapsmuseet indikerer også at vannkvaliteten bedret seg vesentlig sammenlignet med tidligere, sa naturforvalter Terje Nøst i Trondheim kommune til Adresseavisen samme dag som giften ble sluppet ut i vannene.

LES OGSÅ: Mens fisken brytes ned i sju av vannen i Bymarka er det andre ting som bygges opp. Byåsen historielag sørger for at gårdsbygningen på Marken i Bymarka får en nabo i kraft av et stabbur.

Håkon Pedersen, Trondheim kommune. 
        
            (Foto: Frank Lervik)

Håkon Pedersen, Trondheim kommune.  Foto: Frank Lervik

På forsiden nå