Klasse 10C:

- Sover seg ikke gjennom ungdomsskolen lenger

Gikk du på ungdomsskolen for 10 – 15 - 20 år siden? Det stilles langt mer krav til dagens ungdomsskoleelever.

Saken oppdateres.

Se denne gjengen. De 35 utgjør klasse 10C på Charlottenlund ungdomsskole i Trondheim. Snart kan du bli bedre kjent med dem. Hver dag en hel skoleuke skal Adresseavisen være til stede på Charlottenlund.

Både i papiravisen og adressa.no kommer de 16 jentene og 19 guttene til vise hvordan det er å gå sisteåret på ungdomsskolen. Og fortelle hva de synes om skolen, undervisningen, fagene, lærerne – og det å være 15 år.

Her kan du følge klasse 10C på Charlottenlund ungdomsskole fra klokken 08.15

Snap!

Det skal de blant annet gjør ved å bruke Snapchat-appen på telefonene sine. Hver dag leverer de bilder og filmsnutter fra skoledagen. De kommer også til å fortelle på andre måter – med video, foto og skriving.

Antakelig gir også klassens to lærere (Christoffer Hansen og Joakim Høyland) lyd fra seg – og lar Adresseavisens lesere få teste seg på hva dagens 15-åringer må kunne.

LES OGSÅ: Vi flytter inn til tiendeklassingene

Ikke noe slaraffenliv

Er du for lengst ferdig på ungdomsskolen, og kanskje lurer på hva som har endret seg?

- Definitivt kravene til læringsutbyttet. Og disiplinen er en annen, sier ungdomsforsker Anders Bakken ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

- Det er adskillig færre som sover seg gjennom ungdomsskolen og er opptatt av å lage krøll, enn det var for eksempel på 70-80-tallet. I dag opptrer lærerne med mer autoritet, de har tatt tilbake ledelsen, og elevene oppfører seg mer disiplinert.

Kunnskapsløftet et vendepunkt

Ting endret seg spesielt etter 2006 med Kunnskapsløftet, som er en mer målstyrt læreplan i forhold til det skolene hadde før, ifølge Bakken.

- Før var det mer slik at elevene skulle ha vært innom og blitt undervist i ulike temaer, mens det med Kunnskapsløftet kom en mer eksplisitt målstyring. Det er fastsatt kompetansemål for hva elevene skal kunne, elevene får servert oppskrifter og blir vurdert etter mer tydelige kriterier.

- Er det bare bra?

- Det kan ha positive resultater for læringen, men det setter mer press på ungdommene. Kravene er mer uttalt, og for å henge med må elevene prestere.

- Ja, det snakkes ofte om presset de er utsatt for?

- Før kunne mange gå ut i arbeid etter endt grunnskole. Den muligheten er helt borte i dag. Dagens unge ser ikke for seg annet enn å fortsette på skole. Ingen 10.klassinger tenker lenger at når juni kommer, er jeg endelig ferdig med skolen. Nesten alle fortsetter på videregående skole. Dagens unge opplever press på ulike områder, det preger dem mer enn før.

- Samtidig er det ikke entydig hvor presset kommer fra, det er vanskelig å si hva som kommer fra omgivelsene eller fra elevene selv. I intervjuer vi har gjort, sier ungdommene at det er de selv som setter kravene. Dagens unge «kjøper» det storsamfunnet sier at de skal gjøre. De er opptatt av å gjøre det bra på skolen, de gjør leksene sine.

- Det er altså mer kustus i dagens skole?

- Selvrapportering fra ungdommene vitner om mindre uro og i skolen. Sett i et 15-20 års perspektiv har atferdsproblemene i klasserommet blitt færre, og flere studier tyder på at lærerne har forandret seg en god del. En del av bakgrunnen for Kunnskapsløftet var at tidligere lærerplaner skapte for ettergivende lærere. Nå viser studier at lærerne har tatt tilbake sjefrollen i klasserommet.

- Men bør ikke ungdommen være litt rebelsk?

- En periode hadde ungdomsforskningen fokus på 70 – 80-tallet og ungdomstid med opposisjon mot autoriteter. Det har forandret seg. Hvis vi stiller klokken enda lenger tilbake, var ikke ungdom spesielt antiautoritære, da befant de seg heller i et arbeidsfellesskap mellom generasjonene. 70 – 80-tallet var en unntakstilstand. Når vi i dag stiller spørsmål om dette, undrer ungdommene på hva og hvem de skal være i opposisjon til, de synes det er vanskelig å se de store forskjellene mellom generasjonene.

- Jeg tror at lærerne er fornøyde med at de kan kommunisere med ungdommen, og det må være bedre å vokse opp i et tillitsfullt miljø der voksne lytter på barn og unge.

- Så dette er ikke et tegn på at skolen og samfunnet har fostret tanketomme ungdommer?

- Nei. At ungdommen ikke har egne tanker, men tar ideene fra andre, er noe man «alltid» har hørt fra voksensamfunnet. Enhver tid har sine utfordringer og kvaliteter. Se for eksempel hvordan dagens elever holder framføringer overfor klassen, hvordan de evner å snakke og formidle kunnskap på helt annen måte enn før. Det er ikke noe de bare har lært på internett, de får trening i det på skolen, og det krever egne tanker og refleksjoner. Det er ikke nok å ramse opp fra boka.

- Du har altså stor tro på dagens 15-åringer?

- Ja, det må jeg si. Jeg er ikke bekymret for at vi får generasjon som ikke klarer å ta over samfunnet.

Ungdommene forteller selv

Mandag og en uke framover kan du altså lese og høre om 15-åringene på Charlottenlund sin egen oppfatning av hvordan de har det på skolen.

Anders Bakken er sosiolog og forsker II ved NOVA, Seksjon for ungdomsforskning. Han har forsket på norsk ungdom siden midten av 1990-tallet, og har vært prosjektleder for en rekke evalueringer av ulike reformer og tiltak i skolesektoren.

Mer disiplin: Lærerne har tatt tilbake sjefrollen i klasserommet. Men de er «varme» sjefer med et åpent øye for elevene og disiplinerer gjennom det, sier NOVA-forsker Anders Bakken. 
        
            (Foto: NOVA)

Mer disiplin: Lærerne har tatt tilbake sjefrollen i klasserommet. Men de er «varme» sjefer med et åpent øye for elevene og disiplinerer gjennom det, sier NOVA-forsker Anders Bakken.  Foto: NOVA

Sjefene: Lærerne Joakim Høyland og Christoffer Hansen  
        
            (Foto: Rune Petter Ness)

Sjefene: Lærerne Joakim Høyland og Christoffer Hansen   Foto: Rune Petter Ness

 
        
            (Foto: Espen Bakken)

  Foto: Espen Bakken

Gruppearbeid:  Er det noe dagens ungdomsskoleelever kan, er det å arbeide sammen i grupper. Fra venstre Isak Erikstad, Vegard Eidsmo og Emil Finnestrand. Snorre Bonesmo på vei ut døra. 
        
            (Foto: Glen Musk)

Gruppearbeid: Er det noe dagens ungdomsskoleelever kan, er det å arbeide sammen i grupper. Fra venstre Isak Erikstad, Vegard Eidsmo og Emil Finnestrand. Snorre Bonesmo på vei ut døra.  Foto: Glen Musk

Familiedeling av abonnement

Abonnerer du eller noen i familien din på Adresseavisen? Husk - da kan inntil tre familiemedlemmer lese alt digitalt innhold. Men alle må registrere seg. Del tilgangen her

 
På forsiden nå