Bystyret i Trondheim:

Biskopen fikk ikke medhold

Det ble jevnt, men bystyret i Trondheim er ikke enig med biskop Tor Singsaas. Nå skal elevene melde seg på skolegudstjeneste i Trondheim.

KrFs Geirmund Lykke (på talerstolen) fikk ikke støtte for at elever aktivt skal melde seg av å delta på skolegudstjeneste. Det er Venstres Lucie Kathrine Sunde-Eidem glad for.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

I fjor ble spørsmålet om skoleelever må melde seg på gudstjenester i skoletiden sendt ut på høring. I dagens bystyre kom svaret etter en lang debatt, og med partier som fristilte sirepresentanter i spørsmålet.

Med et knapt flertall (36–31) ble det vedtatt at elever aktivt skal melde seg på gudstjeneste.

- De har tatt lang tid, men jeg er glad for at det gikk som vi ville, sa Venstres Lucie Kathrine Sunde-Eidem.

Det var hun som i fjor fremmet forslaget om høring i saken.

KOMMENTAR: Jesus er ikke farlig for skolebarna

- Blir ikke riktig

Dermed led blant andre biskop i Nidaros Bispedømme, Tor Singsaas nederlag.

I forkant av bystyremøtet var han nemlig soleklar på at elever ikke aktivt behøver å melde seg på skolegudstjenester.

- Med aktiv påmelding vil skolegudstjenesten fremstå som et livssynsbasert tilbud i skoletiden. Det blir ikke riktig. Skolegudstjenesten er en del av skolens generelle virksomhet, og skal være et tilbud på tvers av tros- og livssynstilhørighet. Ønsker eleven eller foresatte ikke å delta, får man fritak, sa han til Adresseavisen før vedtaket ble fattet torsdag.

Biskop Tor Singsaas 

Kultur og tradisjon

Bystyret hadde i realiteten to forslag å velge mellom. Rådmannens forslag, som også oppvekstkomiteen vedtok tidligere i høst: "Skoler i Trondheim skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer og anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet (se faktaboks) dersom det gjennomføres gudstjeneste i skoletida. Det innebærer blant annet aktiv påmelding til slik aktivitet"

KrFs Geirmund Lykke fremmet et motforslag på vegne av KrF, Sp, PP og Frp hvor han støtter det biskopen også uttrykker med at elever har rett til fritak, gjennom aktiv avmelding. Samtidig forutsetter han at skolens ledelse har god dialog med skolens brukerråd om hvordan dette praktiseres på den enkelte skole.

- Skolegudstjenesten inngår i skolens formidling av kultur og tradisjoner, og er en del av skolens generelle virksomhet. Det er en del av skolens samfunnsmandat, slik det er beskrevet i læreplanen. Slik sikres det at elevene får holdninger, ferdigheter og kunnskap til å delta i et flerkulturelt samfunn, sa han.

LES OGSÅ: Nå skal alle melde seg på

Trosangst

Lykke beroliget humanetikerne med trosangst – som han uttrykte det fra talerstolen – med å si at én årlig julegudstjeneste ikke gjør barna til aktive menighetsmedlemmer.

- Like lite som at en skidag gjør dem til aktive i skiidrett. Men det kan gi dem større vidsyn om kulturarv og tro, og mer toleranse. Jeg forundres over at nisser på låven, overflod av mat og drikke og kommersiell materialisme er livssynsnøytralt, mens budskapet om fred på jord er provoserende. Trenger vi ikke heller mer av det siste?, spurte han.

Han startet innlegget med å si at tro og trosutøvelse er en privatsak, men at kunnskap om dette likevel er en viktig kunnskaps- og dannelsesoppgave for skolen.

- Det er lettere å respektere og tolerere andre etter å ha sett på nært hold hva som er viktig for dem, og dette blir stadig viktigere, sa han.

- Skolegudstjenesten inngår i skolens formidling av kultur og tradisjoner, og er en del av skolens generelle virksomhet. Det er en del av skolens samfunnsmandat, slik det er beskrevet i læreplanen. Slik sikres det at elevene får holdninger, ferdigheter og kunnskap til å delta i et flerkulturelt samfunn, sa han fra talerstolen.

Ikke kristen tro lenger

SVs Kenneth Kjelsnes vil helst ikke ha skolegudstjeneste, men mener aktiv påmelding til gudstjenester i skoletiden er minimum av hva han forventer.

- Hele ideen om en skolegudstjeneste er noe som henger igjen fra da skolen hadde et formål om å oppdra elevene til kristen tro. Det har vi ikke lenger – vi har for lengst fått en livssynsnøytral formålsparagraf for skolen. I et samfunn hvor vi får flere og flere som har annen tro, og hvor flere og flere ikke har en religiøs tro i det hele tatt, er dette et stort fremskritt, sa han.

Og la til:

- Jeg tar kirken på alvor når de selv definerer gudstjeneste som «stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker møter hverandre, og sammen trer frem for Gud». Denne definisjonen gjør det veldig tydelig at deltakelse i skolegudstjenester handler om noe langt mer enn opplæring. At noen kirker endrer noe på liturgien for å lage en slags gudstjeneste light endrer ikke på dette.

Bruke meldeboka

Både Jostein Moen og Geir Waage fra AP uttrykte støtte til rådmannens forsalg, men partikollega Turid Stenseth støttet Lykke. Det samme gjorde Erling Moe fra Venstre, som dermed gikk mot partikollega Sunde-Eidem.

- En trenger ikke å ha doktorgrad i sosialpsykologi for å forstå at det er stor forskjell på aktiv påmelding og aktiv avmelding. Rådmannens forslag er det eneste ryddige alternativet som sikrer gode læringsmiljø og forebygger ekskludering og utenforskapsfølelse i skolen. Vi har en elektronisk meldebok. Der kan det opprettes likeverdige tilbud som krever påmelding. Videre diskusjon om aktiv avmelding i stedet for aktiv påmelding er en avsporing. Så vidt jeg vet er bystyrets representanter fristilt i denne avgjørelsen, kanskje fordi den enkelte representant har et behov for å ta en egen avgjørelse i denne saken. Barn og ungdom er ikke annerledes enn oss. De vil også ta egne avgjørelser. Jeg synes vi skal respektere det. Skolens læringsmiljø, samfunnet og kirka selv er tjent med en ryddig praksis dersom det skal være forkynning i skoletiden. Det er bare en måte å sikre at elevens ønsker blir ivaretatt i denne saken og det er ved å innstille på alternativ 1 (rådmannens forslag, journ.anm.)

Julegudstjenester
  • Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.
  • Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.
  • Gudstjenesten skal gjennomføres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene.
  • Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldre eller elever kan melde om fritak.
  • Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for dem som melder om fritak.
  • Skolen bør organisere deltakelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Det presiseres også at fritak omfatter øving til gudstjeneste.
  • Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen.
  • Kilde: Utdanningsdirektoratet
SVs kenneth Kjelsnes 
        
            (Foto: Morten Antonsen)

SVs kenneth Kjelsnes  Foto: Morten Antonsen

På forsiden nå