Dette er biskopens klare svar om skolegudstjenester

I kveld skal bystyret i Trondheim ta stilling om aktiv påmelding eller ikke til skolegudstjenester. Både Høyre og Ap fristiller sine grupper i spørsmålet.

Biskop i Nidaros Tor Singsaas vil ikke ha aktiv påmelding til skolegudstjenester.  Foto: Stian Kristoffer Sande

Saken oppdateres.

Det var i fjor bystyret sendte spørsmålet om skoleelever må melde seg på gudstjenester i skoletiden, ut på høring. Nå er svarene kommet, og i kveld skal bystyret ta stilling til spørsmålet.

Biskop i Nidaros Bispedømme Tor Singsaas er klar på hva han mener.

- Elever skal ikke aktivt behøve å melde seg på skolegudstjenester, sier han.

KOMMENTAR: Jesus er ikke farlig for skolebarna

- En del av skolen

Han mener opplæringen i skolen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og vise respekt for den enkeltes overbevisning.

- Men med en praksis med aktiv påmelding, vil skolegudstjenesten fremstå som et livssynsbasert tilbud i skoletiden. Det blir ikke riktig. Skolegudstjenesten er en del av skolens generelle virksomhet, og skal være et tilbud på tvers av tros- og livssynstilhørighet. Ønsker eleven eller foresatte ikke å delta, får man fritak, forklarer han.

To forslag fra rådmannen

Rådmannen kommer med to alternative forslag til kveldens bystyre.

Begge innebærer at Trondheim til enhver tid skal følge retningslinjer og anbefalinger fra Utdanningsdirektoratet (UDIR, se faktaboks) dersom det gjennomføres gudstjeneste i skoletida. Men rådmannen foreslår på det ene forslaget at det innebærer aktiv påmelding til gudstjeneste, mens det i forslag to er skolene, i samarbeid med skolens brukerråd, som skal vurdere om de skal følge anbefalingen om aktiv påmelding.

Biskop Tor Singsaas har begrunnet sitt ønske om aktiv avmelding i et seks siders høringssvar. Til Adresseavisen sier han dette om saken:

- Skolegudstjenesten er en del av skolenes generelle virksomhet og begrunnes utfra Læreplanverkets generelle del som utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget. Jeg mener derfor at elever ikke aktivt skal behøve å melde seg på skolegudstjenester, sier han.

LES OGSÅ: Nå skal alle melde seg på

Iaktta og oppleve

Biskopen mener at skolegudstjenesten legger til rette for at elever, uavhengig av tros- og livssynstilhørighet, kan få kunnskap og kjennskap til kristen kulturforståelse.

- I skolegudstjenesten får elevene anledning til å høre juleevangeliet, synge julesalmer og oppleve kristen og humanistisk arv og tradisjon i praksis. I skolegudstjenesten får elevene selv iaktta og oppleve. De får selv knytte opplevelse til faktisk kunnskap og begrepsmessig forståelse av hva en gudstjeneste og kristen høytid kan være. Det er en vesentlig forskjell mellom å være på Lerkendal og å lese om fotballkampen i Adressa, billedlegger han.

Flest ønsker aktiv påmelding

Biskopen får ikke uventet støtte av KrFs Geirmund Lykke. I et forslag han fremmer på vegne av KrF, Pp og Sp ber han bystyret om støtte for at: «Elever fritas fra skolegudstjenester ved aktiv avmelding, og understreker at skolene må tilby disse elevene et alternativt tilbud av god kvalitet.»

Like naturlig som Lykke og Singsaas vil ha aktiv avmelding, mener Humanetisk forbund at aktiv påmelding - såfremt det i hele tatt skal være skolegudstjeneste - er den eneste måten som sikrer at elever og foresatte får et reelt valg om å la være å delta i skolegudstjeneste.

I saksfremlegget fra rådmannen står det at de fleste høringsinstansene fra skoler, rektorer og brukerråd støtter rådmannens foreløpige innstilling om at alle skoler skal gjennomføre aktiv påmelding i tråd med UDIR sin anbefaling. Det samme gjelder for Mangfoldsrådet og flertallet i Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn. Kommunalt foreldreråd for grunnskolen er delt på midten.

Men ettersom flere av partiene fristiller sine representanter i spørsmålet, er det uvisst hva utfallet blir.

Julegudstjenester
  • Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling.
  • Gudstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget.
  • Gudstjenesten skal gjennomføres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene.
  • Skolen skal gi informasjon i så god tid at foreldre eller elever kan melde om fritak.
  • Skolen må tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud for dem som melder om fritak.
  • Skolen bør organisere deltakelse på gudstjenester ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud. Det presiseres også at fritak omfatter øving til gudstjeneste.
  • Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning bør være samlende for alle elever på skolen.
  • Kilde: Utdanningsdirektoratet
På forsiden nå