Klemenskirken var starten på olavskulten. I generasjoner har kirken vært et mysterium for historikere og arkeologer.

Her ble helgenkongens kiste satt på alteret 1031- ett år etter slaget på Stiklestad. Kirken var målet for de første pilegrimene som valfartet til Trondheim.

Funnet omtales som det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over ett hundre år, og vil gi internasjonal gjenklang.

Se video av det sensasjonelle funnet her

Rundt 1015

- Jeg er så sikker som det går an å være. Dette er noe av det mest spennende jeg har vært med på som arkeolog, sier prosjektleder Anna Petersén i Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).

Her kan du selv undersøke kirkeruinene i 3D

Arkeologene har gravd fram fundamenter fra en kirke i en bakgård mellom Søndre gate og Krambugata, ved Peter Egges plass. Dateringer viser at kirken ble bygd rundt 1015.

- En mulighet er at dette kan være strukturer fra en kirke ingen har kjent til. Det har jeg ingen tro på. Alderen og flere andre forhold peker mot at vi har funnet rester av Klemenskirken, sier Petersén.

Gravlagt nær kirken

Snorre forteller at Olav Haraldssons lik kort tid etter slaget på Stiklestad i 1030 ble bragt til Trondheim. Der ble liket gjemt i et skur over natten før det ble gravlagt. Etter ett år ble graven åpnet, og kisten med den helgenerklærte kongen ble plassert på alteret i Klemenskirken. Der sto kisten i omlag 25 år.

- Det er antatt et kongen ble gravlagt like ved kirken, men den tomme graven vil nok aldri bli funnet, sier Petersén.

Historikere har ment at det var Olav Tryggvason som først bygde Klemenskirken og en kongsgård like ved. Senere bygde Olav Haraldsson en ny kirke og en kongsgård på samme sted. Kirken var bygd i tre, og ble brukt til senmiddelalderen. Den var den første kirken i Trondheim.

LES OGSÅ: Dette kan bli konsekvensene for Kotengs byggeplaner på tomta

Sissel Ramstad Skoglund er seniorrådgiver hos Riksantikvaren. Hun mener funnene etter utgravingen er av stor historisk betydning i nasjonal sammenheng.

- Det er veldig interessant fordi vi er på sporet av den eldste urbane aktiviteten i Trondheim. Det har vært gårdsbosetting lenge før byen, men er vi ved byens arnested? Hva var det her før Olav Tryggvason etablerte kongsgård? Det kan vi kanskje få svar på her. Det her kan også si noe om hele kristningsprosessen, så det gir en ekstrem høy historisk verdi å grave ut dette, sier hun.

Inn i nasjonalhistorien

Professor Axel Christophersen ved NTNU Vitenskapsmuseet sier alt taler for at Klemenskirken er funnet.

- Lokaliseringen har opptatt historikere og arkeologer i generasjoner. Det er ikke gjort viktigere arkeologiske enkeltfunn i Trondheim på over ett hundre år, sier Christophersen, professor i historisk arkeologi.

Bakgrunnsartikkel: Mysteriet Klemenskirken

- Kirken manifisterte den viktige alliansen mellom konge og kirke i tidlig middelalder. Som den første forvalter av Olav den helliges skrin er Klemenskirken det tidligste vitenesbyrd om framveksten av det kristne kongedømmet. Kirken hadde en sterk symbolkraft, sier han.

Christophersen peker også på dateringene som viser at kirken ble bygd rundt 1015.

- Dette stemmer på året med når Olav Harldsson ifølge sagaen kom hjem og bygde Klemenskirken og en kongsgård, sier han.

Det er funnet en rekke graver ved kirken, men ingen eldre enn fra midten av 1100-tallet.

- Dette sammenfaller godt med det vi vet om bruken av kirken. I den første perioden ble den ikke brukt til begravelser, den var kongens egen kirke. På 1100-tallet ble den sognekirke, og brukt til begravelser, sier Christophersen.

Første funn i fjor

Det var under en forundersøkelse i fjor høst at arkeologer fra Niku oppdaget blant annet steinfundamenter til en kirke samt flere graver. Bakgrunnen er at Koteng-selskapet Angel Næringsbygg skal sette opp et næringsbygg på tomten. Etter forundersøkelsen bestemte Riksantikvaren at det skulle gjennomføres en større utgavning før byggestart.

Nede i det omkring ett hundre kvadratmeter store utgravingsfeltet har arkeologene avdekket omrisset av en kirke, men en del av steinfundamentene er borte. Videre er det funnet stolpehull som kan være fra den opprinnelige kirken. I det som trolig var koret, er det avdekket en steinsatt forhøyning. Det er også funnet en brønn. Den har vært brukt til opp mot 1600-tallet, men opprinnelsen er mye eldre. Et tregulv fra kirkens tidligste fase er også lokalisert.

- Vi tror forhøyningen har kommet til etter at kirken ble bygd. Sagaen sier at helgenkongens kiste ble plassert på kirkens høyalter. Vår hypotese er at forhøyningen kan ha blitt anlagt som et fundament for alteret, sier Petersén.

Opprettet tenke-tank

Før utgravingen opprettet Petersén en «tenke-tank» med fagfolk fra arkeologi, historie, botanikk, geologi, hydrologi og religionshistorie. Landskapet i området og elvas løp for ett tusen år siden er i ferd med å bli rekonstruert, likeså grunnvannstand og andre naturgitte forhold.

Nidelva lå over fem meter høyere enn i dag. Der Kongens gate møter Kjøpmannsgata, dannet elva en stor, seilbar bukt mot vest. Bukta gikk ned i dagens Søndre gate, der den dannet en vik. Bakgården som graves ut av arkeologene ligger innerst i den tidligere vika.

- Olav Tryggvason måtte ta et strategisk valg. Han trengte en god havn som ga vern mot angrep. Kirken og kongsgården måtte demonstrere makt, og plasseres opphøyet i landskapet. Innerst i vika og i landskapet rundt lå forholdene godt til rette for kongen. Her bygde han kirken og gården, mener Petersén.

Byens eldste historie

Arkeologene har studert rutebeskrivelser for vektere fra 1400-tallet. Her er det referanser til Klemenskirkens kirkegård, som lå der utgravingene pågår i dag. Selve kirken var borte på 1400-tallet.

- På 1300-tallet overtok Hertug Skule kongsgården som Olav Haraldsson hadde bygd. Kirken forfalt, men kirkegården var lett synlig og lå langs vekternes rute, sier Petersén.

Professor Axel Christophersen mener arkeologer og historikere må tenke nytt om den tidligste byutviklingen.

- Sagaen sier at det ble bygd en kirke ved vika Skipakrok. Vi har hatt mistanke om at vika lå noe lenger sør i elva enn tidligere antatt. Det underbygges av påvisningen av det som må være Klemenskirken. Den lå innerst i det som var en vik for ett tusen år siden. Byen kan derfor ha utviklet seg fra en bebyggelse som både var større og lå lenger mot sør enn vi har trodd, sier Christophersen.

Oversikt over kirkene i Trondheim. Foto: Illustrasjon: Inger Sakshaug/Adresseavisen
Foto: Illustrasjon: Inger Sakshaug/Adresseavisen