- Blir et nytt pilegrimsmål

Riksantikvar Jørn Holme sier de arkeologiske funnene i Trondheim sentrum er en sensasjon og kaller det unikt.

- Dette er et av de viktigste arkeologiske funnene i Norge etter krigen, sier riksantikvar Jørn Holme.  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

- Dette er et av de viktigste arkeologiske funnene i Norge etter krigen, sier Holme.

Det var onsdag Adresseavisen offentliggjorde at det var funnet rester av Klemenskirken, hvor Olav den helliges kirke ligger. Funnet på Peter Egges plass, rett sør for hovedbiblioteket i Trondheim, omtales som det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over ett hundre år.

LES OGSÅ: Koteng brukte 11 mill. av egen lomme - så dukket sensasjonsfunnet opp

Hastemøte i Trondheim

Torsdag endret Holme møteplaner for å dra til Trondheim der arkeologene orienterte ham om det er mener er restene av Klemenskirken. Riksantikvaren hadde også et møte med utbygger Ivar Koteng før han dro tilbake til Oslo.

- Riksantikvaren ble orientert om funnet for noen dager siden. Vi kan være temmelig sikre på at dette er restene av Klemenskirken og Olav den helliges første gravkirke. Arkeologene har bekreftet sagaen, sier Holme.

Les om mysteriet Klemenskirken her

Har åndelig betydning

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme sier en brikke er i ferd med å falle på plass. Klemenskirkens beliggenhet har vært uviss.

- Klemenskirken er en viktig del av historien for oss derfor har funnet også åndelig betydning. Trondheim er vårt viktigste valfartsmål i Norge, og nå får vi enda et sted å gå. Jeg vil gratulere arkeologene med vel utført arbeid. Funnet er det viktigste på lenge, sier Eidsvig.

Biskopen er invitert til å besøke funnstedet når den nye katolske domkirken i Trondheim skal vigsles om kort tid.

- Domkirken er viet til Olav den helliges ære, og i kirken oppbevares Olavsrelikvien. Det er en sterk forbindelse mellom Klemenskirken og dagens domkirke, sier Eidsvig.

Se video av det sensasjonelle funnet her

Åpent for publikum

Riksantikvar Jørn Holme er tydelig på at det unike funnet skal sikres, og at det skal legges til rette for at publikum kan komme for å se stedet selv om det bygges på tomten. Når utgravingene er avsluttet må funnstedet sikres både i forhold til klima og fuktighet.

- Sikring og formidling er en statlig oppgave. Vi har et svært godt samarbeid med utbygger og vil bruke nødvendig tid på å finne en god løsning. Det ble fastsatt et budsjett for de arkeologiske utgravingene som er bekostet av utbygger. De har medført uvanlige store kostnader (11 mill., journ.anm.) for en privat utbygger. Kostnader som går ut over dette betales av Riksantikvaren, og her ser det ut til å bli dyrere, sier Holme.

Et alternativ kan være å legge et glasstak over gropen som er gravd ut slik at publikum kan se ned i den. Næringsbygget får ikke kjeller, men skal stå på peler.

- I flere tilfeller har vi gitt tillatelse til å bygge på middelaldergrunn der det peles slik at grunnen under blir bevart. Slik blir det her også. Det er viktig å bevare funnene på stedet, dette blir et pilegrimsmål knyttet til et næringsbygg, sier Holme.

Her kan du selv undersøke kirkeruinene i 3D

Fikk hjertebank

Norges første pilegrimsprest, Arne Bakken, var innom arkeologenes utgravinger i går.

- Det var en stor opplevelse. Vi har lengtet etter å få vite hvor Klemenskirken lå. Jeg hadde nesten avskrevet at vi skulle få svaret, sier han.

I mange år tok Bakken mot pilegrimer som kom til Nidarosdomen.

- Dette blir et nytt valfartssted i Trondheim. Det skulle bare mangel om ikke publikum får anledning til å se stedet der olavskulten har sin opprinnelse, sier Bakken.

Han mener plassen like ved, Peter Egges plass, må døpes om.

- Navnet bør være Olav den helliges plass. Det er det eneste rette, mener Bakken.

Pilegrimspresten: - Jeg får varme dirringer i kroppen, sier Arne Bakken, Norges første pilegrimsprest. 
        
            (Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN)

Pilegrimspresten: - Jeg får varme dirringer i kroppen, sier Arne Bakken, Norges første pilegrimsprest.  Foto: Glen Musk, ADRESSEAVISEN

Se den eksklusive avsløringen av funnene fra den arkeologiske utgravingen av Klemenskirken i Trondheim.

Dette forteller sagaen
  • Kisten med kong Olavs lik ble gravd opp fra elvemelen ved Nidelva 3. august 1031, ett år etter kongens fall på Stiklestad. Etter tradisjonen døde kongen av en alvorlig skade av et øksehogg. Da lente han seg mot en stein og kastet fra seg sverdet. De to andre sårene var det høvdinger i bondehæren, Tore Hund og Kalv Arnason, som påførte ham med spyd og øks. Snorre skriver om da kongen grav ble åpnet: - Da var kista igjen kommet opp av jorda, og da så kong Olavs kiste så ny ut at det var som om den var nyskavet. Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp: det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som om han hadde vært i levende her i denne verden hele tida siden han falt. - Så ble det avgjort etter biskopens utsagn og med kongens samtykke og hele folkets dom at kong Olav virkelig var hellig. Kongens legeme ble båret inn i Klemenskirken og ble bisatt over høyalteret.  
  • Kilde: Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
På forsiden nå