Smørblid Koteng:

Koteng brukte 11 mill. av egen lomme - så dukket sensasjonsfunnet opp

Utbygger Ivar Koteng legger ikke skjul på stoltheten etter sensasjonsfunn på hans tomt.

Ivar Koteng eier tomta hvor det er funnet rester av Klemenskirken, hvor Olav den helliges kirke ligger. Nå skal det graves en måneds tid til, for det er meget mulig at man også har funnet ut at byen er eldre enn det man har trodd. Her er han på stedet med prosjektleder Anna Petersén i Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).  Foto: Glen Musk

Saken oppdateres.

- Når man først skal ha en utgravning er det jo helt fantastisk at man finner noe slikt, det hadde jeg aldri trodd, sier Koteng.

Det var onsdag Adresseavisen skrev at det var funnet rester av Klemenskirken, hvor Olav den helliges kirke ligger. Funnet på Peter Egges plass, rett sør for hovedbiblioteket i Trondheim, omtales som det viktigste arkeologiske enkeltfunnet i Trondheim på over ett hundre år.

I vinter ble det i Adresseavisen antydet at Klemenskirken var funnet

Næringsbygg

Men at det i hele tatt ble funnet skyldes i hovedsak at Koteng-selskapet Angel Næringsbygg skal sette opp et næringsbygg på tomten. Under forundersøkelsene i fjor høst oppdaget arkeologer fra Niku blant annet steinfundamenter til en kirke samt flere graver. Da bestemte Riksantikvaren at det skulle gjennomføres en større utgravning før byggestart. Dermed ble sensasjonsfunnet et faktum.

Les om mysteriet Klemenskirken her

Se video av det sensasjonelle funnet her

Starten på byen

- Jeg kan ikke si at jeg er veldig interessert i arkeologi, men jeg er veldig interessert i byen min og identiteten til byen. Og derfor er det viktig med slike utgravninger. Jeg hadde aldri trodd man fant et slikt fantastisk funn, sier han.

Samtidig mener arkeologer og riksantikvaren – i forbindelse med utgravingen - at man er på sporet av den eldste urbane aktiviteten i Trondheim, og at byens arnested kanskje lå her.

Brukt 11 mill. kroner

Det synes Koteng er stas, selv om han gjerne skulle unngått bruk av 11 millioner kroner av egen lomme til utgravingen. En slik sum er ifølge Riksantikvaren veldig sjelden at én enkel utbygger tar. Koteng sier også at han ville vært konkurs om dette hadde vært det første bygget han skulle sette opp.

- Det er jo litt tosidig det her for en utbygger. Men når det først er slik, og at byen trolig er eldre enn det vi har trodd, er det jo ikke verst. At vi eier starten på Trondheim har jo ikke noe å si, sier han passe kledelig beskjedent, men med et smil på lur.

Med funnet betyr det også at dem fem-etasjer høye næringsbygget blir utsatt fra opprinnelig byggestart i desember i år, til i alle fall etter påske.

Her kan du selv undersøke kirkeruinene i 3D

Glassgulv

Riksantikvar Jørn Holme kalte Koteng en fantastisk utbygger under en improvisert pressekonferanse torsdag. Han skrøt av at Koteng skjønner at arkeologene må gjøre jobben sin, at funnet må sikres og legges til rette for at publikum skal kunne se det.

- Det får litt konsekvenser for hvordan vi planlegger kafeén, og resten av førsteetasjen. Glassgulv er en tanke, sier Koteng.

Han får støtte av Holme.

- Det blir neppe mulighet til å åpne slik at alle fysisk kan gå rundt stedet, men et glassgulv er absolutt aktuelt. Samtidig må vi blant annet tenke på klimaet, sier han.

Pilegrimsmål

Næringsbygget får ikke kjeller, men skal stå på peler.

- I flere tilfeller har vi gitt tillatelse til å bygge på middelaldergrunn der det peles slik at grunnen under blir bevart. Slik blir det her også. Det er viktig å bevare funnene på stedet, dette blir et pilegrimsmål knyttet til et næringsbygg, sier Holme.

Oversikt over kirkene i Trondheim. 

Se den eksklusive avsløringen av funnene fra den arkeologiske utgravingen av Klemenskirken i Trondheim.

Slik ser Koteng for seg at fasade sør av næringsbygget på Peter Egges plass. 
        
            (Foto: Illustrasjon: Pir II Arkitekter)

Slik ser Koteng for seg at fasade sør av næringsbygget på Peter Egges plass.  Foto: Illustrasjon: Pir II Arkitekter

Slik ser Koteng for seg at fasade øst av næringsbygget på Peter Egges plass. 
        
            (Foto: Illustrasjon: Pir II Arkitekter)

Slik ser Koteng for seg at fasade øst av næringsbygget på Peter Egges plass.  Foto: Illustrasjon: Pir II Arkitekter

Dette forteller sagaen
  • Kisten med kong Olavs lik ble gravd opp fra elvemelen ved Nidelva 3. august 1031, ett år etter kongens fall på Stiklestad. Etter tradisjonen døde kongen av en alvorlig skade av et øksehogg. Da lente han seg mot en stein og kastet fra seg sverdet. De to andre sårene var det høvdinger i bondehæren, Tore Hund og Kalv Arnason, som påførte ham med spyd og øks. Snorre skriver om da kongen grav ble åpnet: - Da var kista igjen kommet opp av jorda, og da så kong Olavs kiste så ny ut at det var som om den var nyskavet. Biskop Grimkjell var til stede da kong Olavs kiste ble lukket opp: det var en herlig duft av den. Så blottet biskopen kongens ansikt, og hans utseende var ikke på noen måte forandret, han var rød i kinnene som om han nettopp hadde sovnet. Folk som hadde sett kong Olav da han falt, kunne tydelig se at hår og negler hadde vokst nesten så mye som om han hadde vært i levende her i denne verden hele tida siden han falt. - Så ble det avgjort etter biskopens utsagn og med kongens samtykke og hele folkets dom at kong Olav virkelig var hellig. Kongens legeme ble båret inn i Klemenskirken og ble bisatt over høyalteret.  
  • Kilde: Stiklestad Nasjonale Kultursenter.
På forsiden nå