Bystyret i Trondheim:

Sikrer lærlinger på alle byggeplasser

Ved alle Trondheim kommunes større byggeprosjekter skal minst 10 prosent av arbeidet utføres av lærlinger. Minst halvparten av alle arbeidstimer skal utføres av folk med dokumentert fagopplæring.

Kommunalråd Marek Jasinski, til venstre, foreslår strengere krav til byggebransjen for å få inn flere lærlinger, flere fagarbeidere og mindre svart arbeid og sosial dumping. Are Søpstad, Anders Øiaas og lærling Lars Aasprong er glad for forslaget som bystyret behandler torsdag. 

Saken oppdateres.

Slik vil kommunalråd Marek Jasinski (Ap) og Aps støttepartier forhindre useriøse aktører i byggebransjen, samtidig som de sikrer flere lærlingplasser i bygg- og anleggsbransjen.

Jasinski fremmer torsdag en interpellasjon og et forslag i Trondheim bystyre der det foreslås å stramme inn kommunens innkjøpsreglement slik at man sikrer at alle firma kommunen inngår anbud med, har lærlinger på kontrakt.

LES OGSÅ: Faglærte til bygg og anlegg er vanskeligst å få tak i

- Dette er helt nødvendig for både å sikre oss mot sosial dumping og svart økonomi og for å skape en motivasjon i byggebransjen om at det lønner seg å ta inn lærlinger. Vi må bruke vår rolle som innkjøper til å sette en standard for et seriøst arbeidsliv. Krav om lærlingplasser, godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og arbeid mot sosial dumping og arbeidskriminalitet er helt avgjørende for å få dette til, sier Jasinski.

Norsk på jobben

I forslaget, som behandles i bystyret torsdag kveld, legges det opp til at selskapene som signerer større byggekontrakter med kommunen må slippe lærlingene til. Samtidig kreves det at arbeidstimene i all hovedsak skal utføres av fagarbeidere og minst 50 prosent av arbeidstimene skal utføres av personer med dokumentert fagopplæring. I tillegg legger forslaget opp til at det skal stilles krav om at norskspråklige nøkkelpersoner er til stede i hvert arbeidslag, og det skal innhentes skatteattest ved bruk av underleverandører.

- Dette vedtaket stiller viktige krav. Bedriftene må ha lærlinger som jobber på prosjektene, minst halvparten av dem som jobber skal ha fagutdanning og det må være noen som snakker norsk i arbeidslagene. Det er gode krav som vil sikre at lærlingene får skikkelig opplæring, gir et godt grunnlag for HMS-arbeidet og ikke minst så sikrer det fagkompetansen. Kommunene er en byggenæringens største kunder, da må vi også ta ansvar og stille krav. Dette er en skjerpelse fra dagens ordning, der det har vært nok å være godkjent lærebedrift for å få anbud. Nå sikrer vi at lærlingene også må ha kontrakt og jobbe på hvert enkelt byggeprosjekt. Kravet om norskspråk er ikke for å kaste ut utenlandske arbeidere, men sikre at lærlingene får god undervisning og oppfølging, sier Marek Jasinski.

Mange uten lærlingplass

Initiativet til å sikre flere lærlinger og bedre forhold på norske byggeplasser kommer opprinnelig fra Direktoratet for forvaltning og IKT, Byggenæringens Landsforening, Fellesforbundet og KS. De har utarbeidet en liste over seriøsitetskrav.

- Vi må bruke rollen som stor innkjøper av tjenester i kommunen til å sette en standard for et seriøst arbeidsliv. Bedrifter som har lærlinger og fagarbeidere betaler også skatt og har ordnede arbeidsforhold for sine ansatte. Dette motiverer bedriftene til å ta inn flere lærlinger, fordi de da kan få flere oppdrag for kommunen. Vi ønsker å sette en standard som resten av utbyggerne bør følge opp. I 2015 sto en av tre yrkesfagelever uten lærlingplass i Trøndelag, og vi kommer til å mangle over 30 000 med fagbrev innen bygg- og anlegg innen 2030. Derfor må vi gjøre noe nå, sier Marek Jasinski.

LES OGSÅ: En av tre uten lærlingeplass

- Dette er godt nytt for oss i bransjen, sier Are Søpstad, daglig leder i Byggmesterens servicekontor i Trondheim. Han tror skjerpede krav overfor byggebransjen vil bedre rekrutteringen. Dette betyr at de seriøse aktørene, som også tar ansvar for å rekruttere nye til bransjen gjennom lærlingordningen, blir prioritert. Vi trenger flere i byggebransjen i årene som kommer og da må vi også sørge for at det skapes et godt rykte for yrkesfagene når ungdommene skal velge hvilken vei de vil gå i livet. Muligheter til lærlingplass, at det snakkes norsk på arbeidsplassen og at du følges opp av fagfolk og i et godt arbeidsmiljø er viktige faktorer dersom vi skal lykkes med å øke rekrutteringen, sier Søpstad.

På forsiden nå