Fabiola Charry kom til Norge som politisk flyktning fra Colombia i 1987. Lørdag ettermiddag var hun på Nobels Fredssentret i Oslo for å overvære utdelingen av fredsprisen til Colombias president Juan Manuel Santos på storskjerm.
- Jeg er veldig engasjert i fredsprosessen i Colombia, og denne prisen kom som bestilt. Den var særlig viktig etter at folket stemte nei til den første fredsavtalen, sier Fabiola Charry på telefon.
Krigsoffer
Hun jobber til daglig som lærer og bildekunstner i Trondheim, men er også svært engasjert i situasjonen i hjemlandet.
- Jeg er aktiv i et internasjonalt forum for krigsofre, og er derfor spesielt opptatt av det femte punktet i fredsavtalen, som handler om ofrene for borgerkrigen, sier Fabiola.
LES HER: Santos: – Fred er den virkelige prisen
Hun påpeker at i den første fredsavtalen var krigsofrene i eksil så og si ikke nevnt.
- Derfor er vi spesielt glade for at fredsprisen ikke bare går til presidenten, men også til alle de åtte millioner menneskene som er internt fordrevne, alle i eksil og alle som har mistet livet i den mer enn 60 år lange konflikten.
LES HER: FARC burde også ha fått fredsprisen
På spørsmål om hva fredsprisen betyr for henne personlig, svarer Fabiola.
- Jeg velger å ha et kollektivt perspektiv på dette gjennom arbeidet med å synliggjøre krigsofrene.
Mye gjenstår før fred
Fredag deltok Fabiola Charry på et seminar i Oslo, hvor de diskuterte veien videre etter at fredsavtalen nå er et faktum.
- Det er 50 krigsoffer fra hele Europa til stede i Oslo under utdelingen av fredsprisen. Det gjenstår fortsatt en stor jobb skal de bli permanent fred i Colombia. Sårene etter en konflikt som har vart i så mange år er mange. Mange tusen er drept og forsvunnet. Det er en enorm tragedie, sier hun.
En av de største utfordringene fremover er fordeling av jorda.
- Jordområder til mange av de som er internt fordrevet er tatt av dødsskvadronene, sier Fabiola.
Fredsprisen kom ett år for tidlig
Ifølge henne så står dødsskvadronene for over 80 prosent av alle drapene som er begått i Colombia, og geriljaen for resten.
- Dødsskvadronene bevæpner seg fortsatt. I Colombia er det mange som lever helt isolert i sine luksusleiligheter, som nærmest ikke er kjent med at det pågår en borgerkrig. Det finnes mørke krefter i samfunnet som vil ødelegge fredsavtalen, fordi de har økonomiske interesser i at det ikke blir fred, sier hun.
Retur vanskelig
En annen utfordring er hvordan ta i mot alle de flyktningene som ønsker å returnere tilbake til Colombia fra eksil.
- Også i 2016 er mange blitt drept. Vi frykter at flere skal bli drept når de returnerer til området de bodde før. Her er det store utfordringer, og mye som må på plass før fredsavtalen kan implementeres. Det vil ta mange år, sier hun.
Et problem er at regjeringen ikke har kommet med noen konkrete tiltak ennå.
- Å jobbe for fred er ofte med livet som innsats, sier Fabiola Charry.