Selv om hun aldri har vært i Danmark må hun etter snart to år i Norge reise ditt for å søke om asyl.

- Jeg kjenner ingen der. Dessuten er jeg er redd for at det blir lettere for mafiaen å finne oss der, sier «Sara», som på grunn av behov for beskyttelse må være anonym.

Dublin-saker er vanskelige: Vilde Coward i Batteriet Midt-Norge, er godt kjent med «Saras» sak. Hun mener den er spesiell.

- Hennes sak er annerledes enn andre asylsøkere vi har kontakt med. Mens andre føler de er kommet i sikkerhet her i Europa, er hun fortsatt på flukt, sier Vilde Coward i Batteriet Midt-Norge, som gjennom arbeidet i støttegruppa Mennesker i limbo, er godt kjent med «Saras» sak.

Menneskelige omkostninger

Adresseavisen møter «Sara» i lokalene til Batteriet og Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim. Hun er en stolt mor. På fanget hennes sitter et trøtt og kosete lite barn, som nettopp har våknet fra formiddagsluren. Men som andre barn på ett og et halvt år tar det ikke lang tid før den lille krabaten er travelt opptatt med å undersøke rommet. Helt uten bekymringer.

Så du denne? : 12 år i limbo på et asylmottak

Grunnen til at «Sara» og det norskfødte barnet nå må reise til Danmark for å få en vurdering av asylsøknaden skyldes Dublin-avtalen. Den krever at en asylsøker skal få søknaden sin behandlet i det Schengenlandet personen først kom til.

- Selv om hun aldri har vært på dansk territorium, er de ifølge Dublin-avtalen likevel ansvarsland, fordi hun en gang fikk innvilget visum til landet fra en ambassade i Afrika, forklarer kvinnens advokat, Dag Lillethun til Adresseavisen.

LES HER: SV tar Mohammed-saken til Stortinget

Dette er en bestemmelse i avtalen få er kjent med. Lillethun har flere ganger appelert til at myndighetene må ta menneskelige hensyn i saken til «Sara», men er ikke blitt hørt.

Akutt behov for trygghet

- Hennes historie er grusom og samtidig troverdig, sier Lillethun.

I en klage til utlendingsnemnda (UNE), som Adresseavisen har fått tilgang til, står det at advokaten mener moren og barnet har et akutt behov for trygghet og sikkerhet, noe som gjør at saken bør behandles i Norge.

- Hun returneres ikke til et usikkert land, men de menneskelige omkostningene er høye. Her har hun venner, noe som er viktig for henne og barnet. I Danmark kjenner hun ingen, sier Lillethun.

LES HER: Adell fra IRak har ventet på barna i åtte år

Da hun kom til Norge for å søke om beskyttelse i 2015, prøvde hun ikke som mange andre å skjule identitetspapirene. Hun leverte inn både et pass og valgkortet fra hjemlandet.

Kidnappet

Marerittet startet da «Sara» ble invitert på fest i hjemlandet. Som 19-åringer flest var hun nysgjerrig.

- De kidnappet meg for å bruke meg til prostitusjon. Vi reiste innom flere afrikanske land, før vi til slutt endte opp i Polen. Der ble jeg holdt som fange, forteller hun.

I to år jobbet hun som prostituert der.

- Huset lå svært øde til, langt ute på landsbygda, og ikke i en by. De er snarte. Dette er fordi det blir vanskeligere å rømme, forteller hun.

Men hun fikk hjelp.

- Mannen som hjalp meg spurte hvor jeg ville reise? Jeg savnet mamma veldig. Derfor reiste jeg tilbake til hjemlandet mitt, forteller hun.

Trusler

Hjemkomsten ble ikke problemfri. «Sara» hadde fått beskjed om at hvis hun stakk av, kom det til å gå ut over familien i hjemlandet.

- De hadde vært hjemme hos oss. Mamma var redd. Jeg oppsøkte derfor en av kidnapperne. Jeg bad på mine knær om at de måtte la familien min være i fred, forteller hun.

Han ville ikke høre.

- Han slo meg og sa at jeg hadde ødelagt livet mitt. Jeg ba om tilgivelse. Jeg sa jeg ville finne en jobb og betale hele lønna til han. Han svarte at det ikke gikk, siden jeg visste alt. Hvis jeg ble der måtte de drepe oss alle.

Resultatet ble at «Sara» til slutt sa seg villige til å jobbe for dem igjen, bare for at de skulle verne familien. Politiet ville hun ikke varsle, fordi de mest sannsynlig var involvert i businessen.

- Han ble glad og sa at jeg hadde gjort «a good decision».

Hun ble fraktet til et naboland. Der fikset kidnapperne falskt pass til henne. De tok henne med til den svenske ambassaden, hvor hun fikk visum fra svenske myndigheter på vegne av Danmark. Her ga hun også fra seg et fingeravtrykk. Det er dette fingeravtrykket som gjør at hun nå må dra til Danmark for å få asylsøknaden behandlet.

Ble gravid

Men først måtte hun jobbe som prostituert i Afrika. I et desperat forsøk på å komme seg bort, bestemte hun og en annen kvinne seg for å bli gravide.

- Vi tenkte at da ble vi mindre attraktive. Der tok vi feil, sier «Sara».

For en av menneskesmuglerne ble svært glad for graviditeten. Han tok henne med seg til Sveits, slik at hun kunne føde barnet der.

- Han sa at de betalte godt for en nyfødt baby der.

«Sara» var desperat. Hun ville ikke selge barnet. Men da alt så som mørkest ut, fikk hun igjen hjelp til å rømme. Via omveier klarte hun til slutt å komme seg til Oslo.

- Jeg reiste ikke direkte, men valgte en rute som gjorde det vanskelig for kidnapperne å finne meg. Jeg var veldig redd, sier hun.

Menneskehandel

Det kalles menneskehandel når en person utnytter en annen, til for eksempel prostitusjon. Lovverket åpner opp for at ofre for menneskehandel, som ikke har lovlig opphold i Norge, kan søke om midlertidig oppholdstillatelse og etter hvert asyl, hvis de bidrar til å få tatt bakmennene.

- Jeg fortalte alt jeg visste om mine kidnappere til politiet. De avhørte meg to ganger, og jeg signerte avhørene, forteller «Sara».

Hun trodde at avhørene ville gi henne muligheten til å bli i Norge. På grunn av mangel på bevis ble saken henlagt.

- De sa jeg ikke fortalte nok. De ville ha navn. Men det er mafia. De er profesjonelle. Jeg føler meg brukt, sier hun, og legger ikke skjul på at hun er skuffet.

- Min erfaring er at hun gjorde et solid inntrykk, og at politiet trodde på det hun sa. Men dessverre var opplysningene for sparsommelige til at det var nok til å pågripe gjerningsmennene, sier advokat Dag Lillethun.

Tror mor er drept

«Sara» bærer på en angst, men føler seg stort sett trygg i Norge. At kidnapperne ikke kommer med tomme trusler har hun igjen fått bekreftet.

- Jeg spurte en venn om å kontakte noen for å spørre hvordan det gikk med moren min. De sa at hun var drept på grunn av meg.

Nå renner tårene.

I frykt for å avsløre hvor hun er, tør hun ikke selv å ta kontakt med familien for å få bekreftet at det er riktig. Nå ønsker «Sara» bare å komme i gang med livet sitt, ta en utdannelse og skape en hverdag for seg og barnet.

- Jeg har brukt to år i Norge til ingenting, sier hun.

I avslaget fra UNE står det at det skal mer til en sterke menneskelige hensyn for å få søknaden om asyl behandlet i Norge i Dublin-saker.

- Ifølge organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) gjøres det sjelden unntak i Dublin-sakene, opplyser Vilde Coward i Batteriet.

I brevet om avslag står det at vedtaket innebærer at klager og barnet plikter å forlate Norge på returdato.

- Vi kommer til å reise frivillig. Jeg vil ikke at de skal pågripe meg som en tyv.