Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har brukt Bymarka i Trondheim som laboratorium for å utvikle bruken av miljø-DNA.
Fiskebæsj blir DNA-spor
- I fjor sommer tok vi prøver fra vannene i Bymarka for å fastslå hvilke fiskearter som fantes og mengden av hver art. Når fisken bæsjer og tisser legger den igjen DNA-spor i vannet. Vannprøver er dermed nok for å avsløre om det for eksempel finnes uønskede arter i en innsjø, sier forsker Frode Fossøy i NINA.
Her settes ørreten tilbake i Ilavassdraget
Kan avsløre mort
Forskerne sammenlignet prøver tatt før og etter rotenonbehandlingen i Bymarka og kunne ved hjelp av disse resultatene kalibrere metoden til å bli mer nøyaktig. Vannprøver vil nå kunne avsløre om den uønskede fiskearten mort skulle dukke opp i Bymarka eller i drikkevannskilden Jonsvatnet.
- Selv om antallet fisk er veldig lite kan miljø-DNA påvise at fisken finnes. Vi kan dermed avsløre om noen ulovlig setter ut for eksempel mort i Bymarka eller Jonsvatnet. Metoden er revolusjonerende med tanke på fremtidig overvåkning og forvaltning. Den er enormt ressursbesparende og også mer nøyaktig, ifølge Fossøy.
Kan hjelpe truede arter
Miljø-DNA kan også brukes for å finne ut om truede arter finnes i et område eller ikke.
- Vi kan ved hjelp av vannprøver for eksempel påvise hvor den truede storsalamanderen finnes i Bymarka og anslå en omtrentlig tetthet etter litt kalibrering. Det er betydelig enklere enn å sette ut ruser for å prøve fange salamandere, sier Fossøy.
Denne karen overlevde rotenonbehandlingen
- Et kjempeinteressant redskap
- Når det gjelder storsalamanderen ønsker vi å tilrettelegge forholdene i Bymarka slik at denne truede arten får bedre leveforhold. For oss er miljø-DNA et kjempeinteressant redskap i en slik forvaltningsprosess, sier Terje Nøst, naturforvalter i Trondheim kommune.
Trondheim kommune ser også fordelen med at det kun trengs vannprøver for å kunne oppdage uønskede fiskearter.
- Om morten skulle komme tilbake i Bymarka, eller bli spredt til Jonsvatnet, vil vi ved hjelp av denne metoden kunne sette inn tiltak på et tidlig tidspunkt, sier Nøst.
SE VIDEO: Rotenonbehandlingen er i gang
Kan avsløre helsefarlig mygg
Bruk av miljø-DNA kan ifølge NINA-forskeren også komme til nytte i et større folkehelseperspektiv.
- Hvis det er mistanke om at den farlige Zika-myggen har spredt seg til et område vil det være svært vanskelig å finne den blant millioner av andre mygg. Vi kan fange et stort antall mygg å knuse dem til en suppe, og ved hjelp av miljø-DNA finne ut om den farlige arten finnes i denne suppen, sier Fossøy.