Hun tror det er flere grunner til den store deltakelsen.
- Det er en generell oppvåkning blant yngre kvinner, og også menn. Det var mange med «pussyhats» i toget, og vi ser også at det er mye både i Norge og internasjonalt å kjempe videre for. Jeg tror det er en kombinasjon av feminisme på verdensbasis, og ikke minst tror jeg det er på grunn av Trumps respektløse omtale av kvinner. Vi må stå opp og forsvare det vi har i Norge, og det mye vi fortsatt kan gjøre noe med, sier Holm.
«Pussyhats» er rosa luer som brukes for å demonstrere mot de negative holdningene til kvinner som mange mener at den amerikanske presidenten Donald Trump står for.
Kommunen sa nei til «pussyhat» på Olav Tryggvason
- Unge i flertall
Også politiet anslår at det deltok rundt 2000 i toget i Trondheim. Holm peker også på at den store deltakelsen kommer etter at arrangørene har vært aktive i forkant.
- Vi har jobbet bra med synliggjøringen av 8. mars i vanlige media og i sosiale media, og pop up feministhuset har synliggjort mye, sier Holm.
Hun er veldig glad for at det er mange unge i toget.
- De utgjør 70–80 prosent av toget. 8. mars har ikke gått ut på dato. Det er ungdommen som opprettholder 8. mars, og vi langtidsfeministene er i klart mindretall i toget, sier Holm.
Hege tror på ei framtid som sjef.
Kropp og russelåter
Linn Kamilla Lindberg gikk i toget, iført «pussyhat».
- Det er en demonstrasjon mot det som skjer i verden, og synet på kvinner, sier Lindberg om den rosa lua, som tante har strikket til henne.
- I år er det viktig å gå i toget. Det er så mange holdninger som undertrykker kvinner. Det gjelder blant annet holdningene til kropp og russelåter, som sier det er greit å undertrykke damer, sier Lindberg.
Hun jobber som heismontør, og forteller at hun har lik lønn med mennene i bransjen, men at det ikke var er så lett å få tilrettelagt arbeidsdagen ved graviditet.
Medelever og rektor reagerer på russelåt som omtaler sex med 13-åring.
Vaktfritak for leger
Medisinstudent Sara Elisabeth Sørås, som studerer på siste året, var med på å bære parolen «Vaktfritak for høygravide leger» i 8. mars-toget. Medisinstudenter ved St. Olavs Hospital sto bak parolen.
- Det var en viktig sak i forbindelse med legestreiken, som legene tapte. Vi ønsker fritak for 48-timers vakter og nattarbeid for gravide, sier Sørås, som kaller dette både en kvinnesak og arbeidsmiljøsak.
Hun synes 8. mars fortsatt er en viktig dag.
- Globalt er det en veldig viktig dag. I Norge er vi likestilte på veldig mange måter, men det er færre kvinner i ledende stillinger og vi er mindre attraktive på arbeidsmarkedet. Det er fortsatt en vei å gå for likestilling, sier Sørås.
Gravide legers rettigheter under press
Voldtekt og mørketall
De tre studentene Une Aas, Mari Knutsen og Rebekka Strømmen, som alle er 21 år, gikk også i toget. Strømmen synes det er viktig å delta.
- Det er fortsatt mange kamper å kjempe. Blant annet for likelønn og mot diskriminering av kvinner både i arbeidslivet og sosialt. Det er kjønnsdiskriminerende at ikke like mange kvinner har toppjobber. Voldtekt blir ikke behandlet ordentlig, og det er mørketall fordi mange ikke tør anmelde, sier Strømmen.
Kun unntaket når en teknologibedrift ledes av en kvinne
Paroler
Hovedparolen i årets 8. mars-tog var «Kamp mot all kvinneundertrykking». I tillegg var det paroler som «Bekjemp seksualisert vold», «Forsvar offentlig pensjon», «Forsvar sexkjøpsloven», «Skam over norsk asylpolitikk» og «Transrettigheter er kvinnekamp, innfør tredje kjønnsalternativ nå».