8. mars:

Hege tror på ei framtid som sjef

Det er fortsatt veldig få kvinnelige toppsjefer i Norge. Teknologistudenten Hege Krokås Borge kan bli en av dem.

8. mars-kake: Hege Krokås Borge feirer 8. mars blant teknologistudentene på Gløshaugen. Det er disse som skal bli sjefene i framtida. 

Saken oppdateres.

Teknologistudier og ledererfaring fra mange frivillige verv i studentkulturen i Trondheim gjør at Hege Krokås Borge kan se for seg ei framtid som sjef. Hun kan bli en av dem som bryter med mannsdominansen på toppen i næringslivet.

Det blir ikke mange kvinnelige sjefer dersom det bare er menn som utdanner seg i de studiene som gir lederjobber. Derfor spiser de kake i elektrobygget på NTNU på kvinnedagen 8. mars. De feirer at det aldri har vært så mange kvinnelige teknologistudenter og markerer at det fremdeles er langt igjen til full likestilling. Nå er det 30 prosent kvinner blant teknologistudentene ved NTNU. Rundt årtusenskiftet var det under ti prosent.

Kan bli sjef

- Jeg er ikke sikker på at jeg skal bli leder, men jeg er ikke fremmed for tanken, sier teknologistudent Hege Krokås Borge ved NTNU.

- Jeg har jo ikke særlig mye erfaring fra arbeidslivet, men jeg tror teknologiutdannelse er en bra bakgrunn for å bli leder. Det er viktig å skjønne hva man utvikler og ha kunnskap til hva man lager når du skal lede en bedrift.

Hege Krokås Borge har ennå litt over et år igjen før hun er utdannet sivilingeniør og kan ta fatt på arbeidslivet for alvor. Hun studerer kommunikasjonsteknologi ved NTNU, og i sommer har hun fått jobb som utvikler i konsulentselskapet Knowit som driver med digitalisering.

Rekrutterer fra mannlige studentkull

Adresseavisen skriver 8. mars at kun sju av 105 nye teknologibedrifter i Trondheim har kvinnelig leder. Det står ikke så bra til i resten av næringslivet heller.

Det bekymrer folkene som steller med likestilling ved NTNU. Det blir flere kvinnelige sivilingeniører, og det blir flere kvinner med doktorgrad. Men det er fortsatt svært få kvinnelige professorer og få kvinner som ledere i næringslivet.

- Dagens ledere er de som ble utdannet på 1990-tallet og rundt år 2000. Næringslivet rekrutterer ledere blant studentkull med nesten bare menn, sier prorektor Helge Klungland. Han mener det er håp når langt flere jenter tar teknologistudier, men understreker at det går ikke av seg selv.

Også teknologistudenten Hege Krokås Borge er overbevist om at jentene først må bli teknologer før de kan bli sjefer.

- Det er viktig med kvinnelige ledere. Og teknologiutdanning er en bra bakgrunn fordi teknologi skal brukes av alle over alt. Jeg tror det er nødvendig at de som skal være ledere skjønner teknologien og ikke bare er dyktige som ledere, sier sivilingeniørstudenten inn kommunikasjonsteknologi.

LES OGSÅ: Ganske fornøyd, men fortsatt sint

Kvinnelige teknologer

Hun er overbevist om at det er nødvendig at begge kjønn deltar i utviklingen av teknologi og viser til at bilbeltene bare er testet ut på mannlige dukker og derfor ikke tilpasset kvinnekroppen. Det fører til at det for kvinner er større fare for å bli skadet i bilulykker. Hun bruker også en helseapp fra Apple som eksempel. Den manglet noe om den kvinnelige menstruasjonssyklusen.

Selv kan hun takke jenteprosjektet Ada for studievalget. Da hun var elev på videregående skole i hjembyen Bergen, ble hun plukket ut til å besøke Trondheim for å bli kjent med mulighetene for teknologistudier.

LES OGSÅ: Bråstopp i likestillingen

Jenteprosjekt avgjorde studievalg

- Jeg deltok på teknologicamp for jenter i regi av jenteprosjektet Ada og fikk øynene opp for teknologi. Jeg likte matte og andre realfag, men teknologicampen avgjorde valget.

Nå er hun selv aktiv i jenteprosjektet Ada samtidig med studiene. 8. mars-markeringen er med kake, en liten tale og feministisk sang fra jentekoret Candis fra en tid da jentene måtte ha følge med en gutt for å komme inn på Samfundet og teknologistudier bare var for gutter. Candisjentene synger om tidlig 80-tall.

- Det viktigste er å få en jobb jeg trives med, at det er gøy det jeg driver med, sier Hege Krokås Borge. Hun kan tenke seg lederjobber og tror teknologistudier kombinert med frivillige verv som gir ledererfaring er bra.

- Tiltakene virker

- Det er selvsagt en annen erfaring enn å være leder i en bedrift. Men studentkulturen i Trondheim gir oss mange erfaringer i å lede andre.

Etter heiarop fra ivrige kvinner i jenteprosjektet Ada sier Hege Krokås Borge at hun på sikt kan tenke seg å bli leder. Prosjektleder Line Berg kommenterer hvor viktig det er at jenter tør å si at de vil bli sjefer.

- Ada-prosjektet er helt avgjørende for at det er så mange jenter som studerer teknologi, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU. Hun slår fast at det er viktig å bruke alle anledninger til å feire hemningsløst. Hun mener alle tiltakene for å rekruttere jenter til teknologistudier, beholde dem og få dem til å ta mastergrad og doktorgrad er helt nødvendig.

- Tiltakene virker, sier Svandis Benediktsdottir.

LES OGSÅ: Dagens unge føler seg likestilte

Fakta om kvinner, næringsliv og teknologi
  • I politikken er over 41 prosent av lederne kvinner. I næringslivet er det bare 13 prosent.
  • De siste sju årene har de 50 største selskapene på Oslo børs ansatt 44 nye toppsjefer. Ingen av disse var kvinner.
  • Norge er rangert som et av de mest likestilte landene i verden. I 2016 nummer tre av 144 land.
  • Men når det gjelder kvinner i topposisjoner i arbeidslivet er Norge rangert på 39.plass i verden .
  • De siste ti årene har kvinneandelen blant primærsøkerne til sivilingeniørstudiene ved NTNU gått fra 16 prosent til 30 prosent.
  • Kun 12 prosent av professorene ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk (IE) er kvinner.
  • I 2015 var det ingen kvinnelige ledere i de 60 største selskapene på Oslo børs.
  • En studie fra 2011 viser at kvinner har 47 prosent større sannsynlighet for å skade seg i en bilulykke fordi airbag og bilbelter kun var testet på mannlige dukker.
  • 73 prosent av jentene fra videregående skole som deltok på Jenteprosjektetet Adas Teknologicamp i 2015 søkte seg direkte til teknologistudier ved NTNU.
  • Jenteprosjektet Ada ved NTNU er oppkalt etter Ada Lovelace, verdens første programmerer.
  • Kilde: Jenteprosjektet Ada
Hardt arbeid: Likestilling kommer ikke av seg selv verken på universitetet eller i næringslivet. Det slår prorektor Helge Klungland og likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir fast. 

Hardt arbeid: Likestilling kommer ikke av seg selv verken på universitetet eller i næringslivet. Det slår prorektor Helge Klungland og likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir fast. 

Her finner du sjefene for framtida: De er kvinner, unge og studerer teknologi. 

Her finner du sjefene for framtida: De er kvinner, unge og studerer teknologi. 

På forsiden nå