- Vi er ikke et døgnåpent legekontor med drop-in tilbud. Vi kan ikke planlegge vår virksomhet, i den forstand at legevakta sin oppgave er å ta seg av akutt sykdom. Vi vet aldri hvor mange henvendelser vi får, sier Gustav Øverli, enhetsleder for legevakta for Trondheim, Klæbu, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal.

Høy feber

Det var i en signert-artikkel i Adresseavisen fredag Heidi Fossland stilte spørsmål om det virkelig er nødvendig at øyeblikkelig-hjelp-mottaket skal ha så lang ventetid. Hun fortalte om da hun for noen uker siden oppsøkte legevakta fordi et besøk fra utlandet hadde blitt syk med hals- og ørebetennelse, høy feber og dårlig allmenntilstand.

LES SIGNERT-ARTIKKELEN: Når legevakta gjør deg sykere

Fossland ringte legevakta, hvor de fikk beskjed om at de kunne komme ned fire timer senere. På legevakta fulgte ytterligere tre timers ventetid før de fikk legehjelp.

- Nå kan det være at akkurat denne dagen var ekstra travel hos legevakta, og at vår opplevelse var unik. Dessverre virker det ikke slik etter å ha delt historien med andre. Gjennomgangstonen blant dem jeg har snakket med er at legevakta gjør deg sykere, skriver Fossland i artikkelen.

Kortere ventetid

Øverli understreker at han ikke kjenner denne konkrete episoden, men sier på generelt grunnlag at det fortsatt forekommer at pasienter må vente i timer for å få legehjelp. Men han mener at dette ikke er det generelle bildet når pasienter trenger legehjelp når fastlegene ikke har åpent.

- Tilbakemeldingene vi får er at det stort sett er blitt bedre, ventetiden er gått ned og det er færre som må vente på legevakta. Men så kan det være spesielle ting som skjer og spesielle forhold som gjør at ventetiden av og til kan bli lengre. Vi kan oppleve at svært mange pasienter kontakter oss samtidig, dette er ikke noe vi kan planlegge. Derfor kan det bli lang ventetid, spesielt i helgene, sier Øverli.

Ringe først

Legevakta har innført en ny ordning med at alle som mener de trenger legehjelp etter at fastlegen har stengt, nå skal ringe først. Da vil de møte en sykepleier som ut fra informasjonen vil vurdere behovet for legehjelp. Ved alvorlige tilfeller vil de bli henvist til akutt hjelp via 113, mens andre kan få beskjed om at de har best av å ta en paracet og legge seg i senga. De som blir vurdert til at de trenger legehjelp ved legevakta, vil derimot få et oppmøtetidspunkt. Ventetiden vil variere ut fra pasientens alvorlighetsgrad.

- Men dette er ikke en legetime, det er et oppmøtetidspunkt som kan bli endret. Vi må hele tiden vurdere og prioritere pasientene som trenger hjelp. Hvis det kommer inn pasienter som har større behov for legehjelp, må de prioriteres, sier Øverli.

Maks tre timer

Målsettingen til legevakta er imidlertid at ingen skal vente mer enn tre timer etter oppmøtetidspunktet.

- Denne pasienten måtte vente i sju timer fra de tok kontakt med legevakta. Det er lenge?

- Jeg kjenner ikke denne konkrete situasjonen, og jeg beklager den opplevelsen de har hatt. Hvis en har feber, så er det ikke godt å sitte på venterommet og vente i tre timer. Da har en bedre av å ligge under dyna. Men det kan se ut til at vedkommende har litt liten forståelse av hvordan systemet fungerer. Vi er ikke et døgnåpent legekontor med drop-in timer. Når fastlegene holder stengt har vi ansvaret for 250 000 mennesker, og vi må prioritere hvert enkelt tilfelle. Hvis du må vente, er det fordi andre trenger hjelpen raskere. I dette tilfellet kan det se ut til at det var en ekstremt travel vakt som førte til at vedkommende dessverre ble nedprioritert, sier Øverli.