To nye prestisjesentre til Trondheim

To ulike NTNU-miljø ved Fakultet for naturvitenskap er utpekt til Senter for fremragende forskning. Høy status og godt med penger venter.

Regner på energiutfordringene i elektroniske signaler: Senterleder Arne Brataas ved Center for Low Dissipation Quantum Spintronics. Senteret har som mål å legge grunnlaget for morgendagens teknologi for å løse energiutfordringene i elektroniske signaler.  Foto: NTNU

Saken oppdateres.

De to sentrene heter Center for Low Dissipation Quantum Spintronics og Porous Media Laboratory og hører begge til det samme fakultetet for naturvitenskap. Det ene senteret forsker på energiutfordringene i elektroniske signaler. Det andre miljøet forsker på væskestrømmer i porøse medier som for eksempel sand.

Begge fagmiljøene driver med grunnforskning og skal bruke statusen til å gjøre et langt forskningsmessig sprang. De skal finne ut noe vi ikke er i nærheten av å vite i dag. Utnevnelsen betyr status, ære, anerkjennelse og mye penger. Og det fører til enorm glede på fakultetet og i de to fagmiljøene.

LES OGSÅ: I hjernens irrganger

- Gleder oss

- Det er vidunderlige nyheter å få, sier den ene senterlederen, Alex Hansen ved Porous Media Laboratory. Rykter på fakultetet vil ha det til at han gikk hvileløst i gangene før han fikk vite nyheten.

- Det er veldig hyggelig. Vi gleder oss veldig til å starte senteret, sier lederen for det andre senteret, Arne Brataas ved Center for Low Dissipation Quantum Spintronics.

Trondheim får med dette to av ti nye norske sentre for fremragende forskning. Det er forskningsrådet som bestemmer hvem som får statusen. Med utpekingen følger det om lag 15 millioner kroner i ti år framover. Til sammen får sentrene 1,5 milliarder kroner over ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå. Åtte av sentrene er ved universitetene i Oslo, Bergen og NTNU, ett ved Norges handelshøyskole og ett ved Folkehelseinstituttet.

LES OGSÅ: Kvalitet viktigst

Verdensledende forskning

Senter for fremragende forskning er den høyeste statusen et forskningsmiljø kan få i Norge. Moser-miljøet er blant de få som har fått to slike tildelinger tidligere. Ordningen skal hjelpe de beste vitenskapelige miljøene til å etablere sentre med høye ambisjoner. Forskningen skal være nyskapende og ha stort potensial til å være grensesprengende.

Hele 150 forskningsmiljøer søkte om å få bli et slikt senter i denne omgang. 34 miljøer gikk videre til finalerunden.

Målet med ordningen Senter for fremragende forskning er at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

- For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp. De vil øke Norges status som forskningsnasjon, sier kunnskapsministeren.

LES OGSÅ: NTNU og Sintef i førersetet på miljø og energiforskning

Langsiktige perspektiver

- Dette betyr at vi er i stand til å drive langsiktig forskning, sier Arne Brataas ved Center for Low Dissipation Quantum Spintronics.

Senteret vil legge grunnlaget for morgendagens teknologi for å løse energiutfordringene i elektroniske signaler. I dagens elektronikk blir den elektriske ladningen til elektroner brukt til å lagre og prosessere informasjon. Varmen som energien i elektriske strømmer skaper, er en utfordring forskerne bak dette senteret prøver å løse.

- For samfunnet kan nytten av vår forskning bli at vi får redusert strømforbruket til datamaskiner som bare står på og oppdaterer minnet, sier en veldig glad Brataas som tar i mot nyheten fra Saudi-Arabia.

Den andre glade senterlederen er Alex Hansen ved Porous Media Laboratory. Også han er glad for å kunne tenke langt fram i forskningen sin.

- Det har vært en slitsom prosess. Vi har brukt nesten to år på søknaden, forteller han. I søknaden har de satt opp prognoser for ti års arbeid framover.

LES OGSÅ: Rotta avslører menneskehjernen

Risikofylt og realistisk

- Det har vært mye å ta hensyn til.Vi skal jobbe med noe som er risikofylt og realistisk. Det skal være spenstig, og vi skal gjøre et langt sprang i forskningen vår. Det er en voldsom tillitserklæring å bli utpekt til Senter for fremragende forskning, sier Alex Hansen.

- Vi har tenkt gjennom dette 25 000 ganger, sier han. Men nå er han leder for et Senter for fremragende forskning og har fått ti år til å forske på væskestrøm gjennom porøse medier. Han forteller at det er mye vi ikke vet om hvordan vann beveger seg i sand, blod gjennom kroppen eller væske gjennom gass- og oljereservoar.

- Det er fremdeles store mysterier som står igjen. Vi trenger gode beskrivelsen av prosessen av hvordan vann trenger gjennom sand

Senteret har som mål å finne metoder for å kunne beregne kompliserte væskestrømmer i porøse medier mer presist. Dette kan gjøres ved å kombinere eksperimenter, modellering og utvikling av ny teori. Senteret kombinerer metoder fra fysikk, kjemi, geologi og geofysikk. Denne kunnskapen er blant annet nyttig for effektiv utvinning av olje eller av rent vann i tørkeområder.

I dag er det 21 aktive Senter for fremragende forskning. Universitetet i Oslo er vertsinsitusjon for åtte av dem, NTNU for fire. De fire NTNU-sentrene er innen nevrale nettverk, biodiversitet, inflammasjon og autonome fartøyer.

LES OGSÅ: Fire nye forskningssentre i Trondheim

Senterleder Alex Hansen har fått ti år til å forske på vannstrømming gjennom porøse medier som sand. 
 

Senterleder Alex Hansen har fått ti år til å forske på vannstrømming gjennom porøse medier som sand.  

Prosjektgruppe porøse medier: Denne gjengen får 15 millioner kroner hvert år i ti år for å forske på væskestrømming gjennom vann. 

Prosjektgruppe porøse medier: Denne gjengen får 15 millioner kroner hvert år i ti år for å forske på væskestrømming gjennom vann. 

På forsiden nå