Rådmannen mente det var lurt å spare brorparten av overskuddet på 255 millioner kroner, men politikerne nøyer seg med å spare mindre, og dermed får de en del penger å rutte med.
- Til vår store frustrasjon gikk eldreomsorgen i et stort pluss i fjor, blant annet siden de ikke klarte å ansette flere pleiere. Da er det rett og rimelig at vi fører en del av overskuddet tilbake, sier Geir Waage (Ap).
6 millioner kroner vil sikre alle helse- og velferdssentre tilgang til bredbånd.
- En tredjedel av sentrene har ikke trådløst nett i dag. Stadig flere eldre har nettbrett, og bredbånd har vært sterkt etterspurt flere steder, sier Waage.
Kari Anita Johansen ved Søbstad helsehus er meget fornøyd.
- Dette er så viktig for pasientene som er innom både for korte og lange opphold. I dag kjøper pårørende hytteabonnement til den enkelte beboer, og så har vi internett på bydelskafeen, sier enhetslederen.
Les bakgrunn: Kommunen bruker 50 millioner mindre på eldre enn planlagt
I tillegg skal 12 millioner brukes på etter- og videreutdanning for ansatte i eldreomsorgen.
- Flere eldre syke overføres fra sykehus til kommunen, derfor trenger vi et kompetanseløft. Dette er også viktig for at vi skal anses som en attraktiv arbeidsgiver, sier Waage.
- Vesentlig forskjell
Kommunaldirektør Helge Garåsen sier at en såpass stor sum vil utgjøre en «vesentlig forskjell», men han kan ikke på stående fot anslå hvor mange av de ansatte som med dette kan få muligheten til å videreutdanne seg.
- Bystyret vil bruke totalt 18 millioner av overskuddet til eldreomsorg, men dere gikk ca. 50 millioner i pluss på dette området i fjor. Hvor blir resten av pengene av?
- Siden overskuddet fra i fjor er en engangssum, kan vi ikke bruke pengene på å ansette nye pleiere. Rekrutteringen av nye foregår som planlagt med budsjetterte kroner – og her er det også plusset på ekstra penger. Resten av fjorårets overskudd innen eldreomsorg går inn i disposisjonsfondet, sier Waage.
Kommunens fond er en buffer hvis man går i underskudd, enten det er en økonomisk krise eller hvis renta øker fort.
Les også: - Jeg blir flau over overskuddet de presenterer
35 millioner til asfalt
Bystyret avsetter også i alt 35 millioner til asfaltering av kommunale veier og gang- og sykkelveier.
- Det er nok hull å ta av, og nå har vi penger til å gjøre noe, sier Waage.
Her hadde rådmannen foreslått 30 millioner, men politikerne plusset altså på ytterligere 5 millioner. Frp hadde inne et forslag på 40 millioner.
- Vi ville brukt enda mer penger her dersom det hadde vært mulig, sier Waage.
De såkalte novemberbarna er barn som er født i november og som nå er garantert barnehageplass til høsten. Her bruker kommunen syv millioner av fjorårets overskudd for å dekke inne dette – siden regjeringen ikke kom med noen midler i revidert nasjonalbudsjett.
Ellers drypper det penger på følgende tiltak:
Musikkbinger (2 mill.): Rådmannen skal legge frem en sak med forslag til plassering av de nye bingene.
Språkpakke til skoler (3 mill.): Til innkjøp av bøker til skolebibliotekene og annet utstyr.
Oppruste skolegårder (4 mill.): Rådmannen bør spesielt vurdere Bispehaugen skolegård for en snarlig oppgradering, mener politikerne.
Kunstgressløft (4,5 mill.): For baner eid av idrettslag.
Stier i marka (6 mill.): Opparbeiding av nye stier/turveier i friluftsområdene, og forsterket vedlikehold av eksisterende stier. Rådmannen bes særlig vurdere oppstart av forlengelse av Nidelvstien og forsterket sti til Storheia.
Bydels- og grendehus (5 mill.): Til reparasjoner og utbedringer på bydelshus/grendehus som eies av frivillige organisasjoner.
Estenstadhytta (5 mill.): For å få en tilknytning til det offentlige vann- og avløpsnett og nytt toalettbygg.
- Tar lengre tid
De 122 millionene som politikerne nå overfører til disposisjonsfondet, er den største enkeltoverføringen siden fondet kom i 2011. Rådmann Morten Wolden sier det ikke er noe problem at politikerne bruker enn han foreslår.
- Det betyr bare at det tar noe lengre tid å komme opp på det nivået vi ønsker når det gjelder hvor mye penger vi har i bakhånd dersom noe går galt. Vi trenger en buffer, for det kommer dårligere tider, sier Wolden.
Opposisjonen ved Ingrid Skjøtskift (H) ønsket å spare 140 millioner, altså noe mer enn flertallet. I tillegg til rådmannens forslag ville de blant annet bruke 7 millioner kroner på Olavshallen. Roald Arentz (R) foreslo 50 millioner til helse- og velferdssektoren og til barnehager.
- Trondheim kommune er i ferd med å ligne på en pengebinge. Å skryte av størrelsen på disposisjonsfondet behøver ikke å være et bra sjekketriks for å nå velgerne, sa Arentz.
Les også: Nå «sparer» kommunen enda mer penger på eldreomsorg i Trondheim