Det var natt til søndag 25. september i fjor at politiet fikk melding om at det hadde skjedd en overfallsvoldtekt utenfor Bakklandet menighets omsorgssenter på Rosenborg i Trondheim.
Politiet satte i gang etterforskning, etterlyste vitner i Adresseavisen og ba naboer i Rosenborg-området om tips i saken. Etterforskerne konkluderte til slutt med at voldtekten ikke kunne ha skjedd. Det ble derfor tatt ut tiltale mot kvinnen, og i retten la politiadvokat Marianne Høyer ved voldtektsteamet i Trøndelag politidistrikt ned påstand om fengsel i 30 dager.
Retten uenig
- Hun er tiltalt for å ha kommet med uriktig forklaring. Saken gjaldt en overfallsvoldtekt som fikk mye oppmerksomhet og skapte utrygghet i byen. Vi ser alvorlig på dette, sa Høyer til Adresseavisen før straffesaken.
Etter å ha hørt tiltalte og de fire vitnene i saken - blant annet kvinnens samboer - konkluderer retten med at bevisene «trekker i retning av at tiltalte ble utsatt for voldtekt», heter det i dommen. Det var NRK som omtalte dommen først.
Kvinne skal ha blitt overfalt og voldtatt i Trondheim
- Løp fra stedet
Kvinnen fortalte en politibetjent om den påståtte hendelsen på Rosenborg samme natt. Etter dette forklarte hun seg i ytterligere fire avhør, ifølge dommen. Retten mener at forklaringene stort sett stemmer med gjerningsbeskrivelsen i tiltalen.
Ifølge dette dokumentet forklarte kvinnen at hun ble kontaktet av en mann på parkeringsplassen utenfor omsorgssenteret da hun var på vei hjem fra byen. Denne mannen voldtok henne mens han holdt den ene hånden foran munnen hennes, slik at hun først ikke klarte å skrike. Til slutt lyktes hun imidlertid med å rope etter hjelp. Da løp mannen fra stedet, forklarte kvinnen, ifølge tiltalen.
11. januar ble kvinnen innkalt til et politiavhør hvor hennes status ble endret fra fornærmet til mistenkt. Store deler av avhøret med kvinnen, som var tatt opp på video, ble avspilt under rettssaken. Dommerne er kritisk til måten avhøret ble gjennomført på.
- Burde hatt forsvarer
«Alt i alt hadde avhøret etter rettens vurdering ikke en slik kvalitet og innhold at det i særlig grad trekker i retning av at tiltalte ikke ble utsatt for noen voldtekt. Under hver omstendighet kan avhøret ikke tas til inntekt for at tiltalte har forklart seg med visshet om at voldtekt ikke hadde skjedd», skriver tingretten.
Retten mener politiet burde ha stanset avhøret da hennes status ble endret til mistenkt, slik at avhøret kunne ha fortsatt med forsvarer til stede.
«Av avhøret fremgår det at tiltalte var både forvirret og sliten da hennes status ble endret, og at hun ikke skjønte hva endringen innebar», står det i dommen.
- Avhøret i tråd med påtaleinstruksen
Kvinnen ble i store deler av avhøret konfrontert med at det ikke fantes tekniske bevis for at det hadde funnet sted noen voldtekt. Retten mener at dette gjorde kvinnen usikker, og førte til utsagn som «det skjedde sikkert ikke da», «jeg følte at det skjedde, men hvis dere ikke har funnet noen bevis...». Dommerne oppfatter disse utsagnene som engstelse for at hennes forklaring ikke var god nok som følge av manglende tekniske bevis. Hun uttalte også: «Hva er best for meg å si?», går det frem i frifinnelsesdommen
Politiadvokat Marianne Høyer opplyser at det nå blir opp til statsadvokaten å vurdere om dommen skal ankes eller ikke. Om rettens kritikk av det konkrete avhøret som ble avspilt, har hun følgende kommentar:
- Jeg har alltid ment at dette avhøret er i tråd med påtaleinstruksen, og har ikke funnet grunn til å kritisere måten det ble gjort på.
Høyer poengterer at det ikke er alltid at man har forsvarer i avhør hvor man er mistenkt.
- I denne saken sørget vi for at tiltalte fikk forsvarer i neste avhør, sier hun, og legger til:
- Det er ikke ofte at statusen endres på denne måten. Men blir man mistenkt må man forvente å bli konfrontert med beviser som ikke stemmer. Det er en naturlig del av det å få mistenktstatus. I denne saken mener vi å ha ført bevis for at det ikke hadde skjedd en voldtekt, men tingretten var ikke enig. Det må jeg ta til etterretning, sier Høyer.