- Et felles ansvar å ta vare på stiene i Bymarka

Økt bruk av Bymarka både til fots og på sykkel fører til at stiene blir bredere og dypere. Teknisk er det mulig å bøte på det, men alle bør bidra.

- Vi i NOTS jobber mye med å styrke stiene, sier, Erik Skontorp Hognes.  Foto: Morten Antonsen

Saken oppdateres.

Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) jobber for å bedre kårene for terrengsykling og sikre at syklistene får adgang til naturen. I det ligger også å ta vare på stiene i marka og spre en god kultur som tar hensyn til alle brukere av marka.

- Vi i NOTS jobber mye med å styrke stiene. Norsk institutt for naturforskning (NINA) peker på at slitasjen i marka er summen av total bruk og været. Jeg bor i Fagerlia i Trondheim og bruker området mellom Ila og Geitfjellet nesten hver dag hele året. Jeg ser at stiene endrer seg. Bruken av stinettet har økt. Alle vil bruke de beste stiene. Når folk ferdes utenfor stiene for å unngå vannhull, blir stiene utvidet. NOTS jobber for å styrke stiene, for eksempel ved å drenere bort vann, slik at stiene ikke skal bli bredere og at dermed ikke mer av terrenget rundt blir ødelagt, sier Erik Skontorp Hognes.

Les også: Det er lov å bruke hodet, selv om man har hjelm på det

- Naturen er ikke truet

NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet undersøkt hvordan stiene i marka påvirkes av hest og økt bruk av terrengsykkel i marka. De undersøkte i fjor 202 utvalgte strekninger langs 21 stier.

- Vi må gjøre en felles innsats for å styrke stiene, sier Skontorp Hognes.  Foto: Morten Antonsen

 

- Vår konklusjon er at økt bruk av stier i marka lar seg løse teknisk ved å legge ut klopper eller lede stiene utenom de våteste områdene. Det er mer komplisert å ta tak i forholdet mellom folk enn å gjøre tiltak på stinettet i Bymarka, sier seniorforsker i NINA Dagmar Hagen.

Les også: Blir skremt av syklister i Bymarka

Seniorforsker i NINA, Dagmar Hagen. 

 

NINA fant en sammenheng mellom økt bruk av marka og dypere og bredere stier.

- Det er vanskelig å si hvilken gruppe brukere som er årsaken til det. Det er uansett økt bruk av marka som spiller inn, men totalt sett er det ikke mange steder i Bymarka at det er et problem. Generelt sett er ikke naturen i Bymarka truet, sier Hagen.

Bærekraftige stier

Erik Skontorp Hognes er medlem av NOTS som også holder kurs i hvordan man skal gjøre stiene mer bærekraftige.

- Vi må gjøre en felles innsats for å styrke stiene. Vi må bare forvente at enda flere vil bruke stiene samtidig med at det blir stadig mer nedbør. NOTS ønsker å jobbe med dette og utfordre også andre brukere til å gjøre det samme. Bare gjennom samarbeid mellom brukerne og det offentlige kan vi sikre en bedre naturopplevelse for alle. For eksempel i Drammen har NOTS sammen med andre organisasjoner stått bak et storstilt arbeid på stiene, sier Skontorp Hognes.

Les også: Krasj i forventninger utløser sinne

Stiene blir bredere

Han har sett hvordan stiene stadig blir bredere som følge av økt bruk.

- Sporene etter sykkel er lettere å se enn fotspor. Jeg tror dermed at folk oppfatter det som at det kun er terrengsyklistene som ødelegger stinettet, men det mener jeg er feil. Det er totalbruken og regn som gjør at stiene utvides og dermed ødelegger mer av terrenget, sier Skontorp Hognes.

Organisasjonen jobber også med å få folk i egne rekker til å vise hensyn når de ferdes ute i terrenget.

Les også: Sykling på typiske turstier i marka bør forbys

- Det handler om å vise hensyn til andre brukere av marka, og finne stier som ikke er så mye brukt av andre. Vi har bidratt til at mange gamle turområder som med tiden har grodd igjen nå igjen er i bruk av både fotgjengere og syklister. Jeg tror nok at mange har gledet seg over flotte stier uten å være klar over at det er terrengsyklister som står bak, sier han.

Tror sykling i marka vil øke

Skontorp Hognes har drevet med stisykling siden 2009 og sier han svært sjelden har opplevd konflikter med andre brukere marka ute i naturen. NOTS har egne stivettregler både for sommer- og vinterstid. Dette er ti enkle regler som forteller hvordan man skal oppføre seg ovenfor andre og ta vare på stiene.

Les også: «Det blir påstått at stisykling utgjør en spesiell belastning når det gjelder slitasje»

- Sykling er en helårsaktivitet og gir naturopplevelser sommer som vinter. Terrengsykling er en fremtidsrettet friluftsaktivitet. En aktivitet som er tilgjengelig for alle bare noen hundre meter fra sentrum og en aktivitet som ikke krever storstilt utbygging av veier og parkeringsmuligheter. I en fremtid der vi kanskje må akseptere at det bli dårligere og kortere vintre så tror jeg også at terrengsykling blir stadig mer populært hele året, sier Skontorp Hognes.

Stivettreglene til NOTS

Norsk Organisasjon for Terrengsykling (NOTS) er en politisk uavhengig organisasjon som ble startet i 2004. NOTS ble startet av en gruppe terrengsyklister som ser behovet for en nasjonal organisasjon som ivaretar alle terrengsyklisters interesser, skriver NOTS på sitt nettsted nots.no. De har utviklet egne stivettregler for barmark og på snø.

  • PÅ BARMARK:
  • Vær omtenksom og hyggelig i møte med turgåere.
  • Du har alltid vikeplikt for fotgjengere.
  • Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre, særlig langs veier og stier som innbyr til høy hastighet, eller i uoversiktlige partier.
  • Brems ned til gangfart i god tid før du passerer andre på en smal sti.
  • Ikke lag nye spor, dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring, gå av sykkelen.
  • Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.
  • Ikke lag stien bredere ved å sykle utenom vanndammer eller hindringer.
  • Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.
  • Ikke lås bakhjulet i bratte nedoverbakker.
  • Dersom to syklister møtes i en bakke, har den som sykler oppover forkjørsrett.
  • PÅ SNØ:
  • Vær hensynsfull og hyggelig i møte med skiløpere og gående.
  • Du har alltid vikeplikt i møte med skiløpere, de har lengre bremselengde, mindre kontroll og tar mer plass i bredden i opp- og nedoverbakke.
  • Ligg til høyre mellom skisporene, eventuelt helt til høyre hvis mulig.
  • Brems ned til kontrollert fart når det kommer skiløper i mot, og passer skiløpere i samme retning som deg med varsomhet på venstre side.
  • Vær spesielt observant i nedoverbakker, det tar lengre tid å bremse på snø enn på sti/grus/asfalt.
  • Unngå å krysse skisporet mer enn nødvendig.
  • Unngå de mest populære utfartsstedene i kjernetiden på lørdager og søndager og ellers når trafikken er stor i skiløypene.
  • Unngå å sykle i skiløyper når det er gjennomslagsføre og du setter dype spor, eller når løypene er myke og trenger tid til å sette seg etter at preppemaskinen har kjørt spor.
  • Kilde: nots.no
På forsiden nå