Fraværstallene stuper

Det er en sterk nedgang i fraværstallet blant videregående elever i både Norge og i Trøndelag. Men fraværsgrensen er stadig omstridt.

Fraværsfall: Elevene i trønderske videregående skoler har mindre fravær etter årets skoleår, sammenlignet med tidligere skoleår.  Foto: Rune Petter Ness

Saken oppdateres.

Utdanningsdirektoratet har offentliggjort foreløpige tall for fravær i videregående skole for skoleåret 2016–17. Tallene viser at det har vært en tydelig reduksjon i fraværet sammenlignet med skoleåret 2015-16.

LES OGSÅ: Både skeptiske og positive til fraværsgrense

Stort fall i begge fylker

I skoleåret 2015–16 hadde elevene i videregående skoler i Sør-Trøndelag et gjennomsnittsfravær på 9,9 dager og 21,3 timer per elev. Fraværet for skoleåret 2016–17 ligger på 6,9 dager og 14,5 timer per elev.


Med andre ord har fylket opplevd en nedgang i dagsfravær på 30,3 prosent. Timefraværet har sunket med 31,92 prosent.

I Nord-Trøndelag lå fraværsgjenommsnittet i 2015–16 på 8 dager og 19,4 timer per elev. I 2016–17 sank snittet til 5,6 dager og 13,3 timer per elev. Dette en nedgang på henholdsvis 30 prosent for dagsfraværet og 31,44 prosent for timefraværet.

På landsbasis har dagsfraværet blant videregående elever sunket med 33,33 prosent, mens timefraværet har sunket med 28,97 prosent sammenlignet med fraværstallene for i fjor.

LES OGSÅ: Marcus skuler ikke skolen slik som i fjor

Merk: På utdanningsdirektoratets nettsider presenteres både medianen og gjennomsnittet for antall dager og timer fravær for elever i videregående skole. Medianen viser til den midterste verdien når fraværet settes opp i synkende eller stigende rekkefølge.  

Adresseavisen har i denne artikkelen valgt å se på hva gjennomsnittet viser.

Første år med nasjonal fraværsgrense

Årets skoleår er det første som er gjennomført med nasjonal fraværsgrense i videregående skole.

Kort oppsummert innebærer den nasjonale fraværsgrensen at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, som hovedregel ikke får rett til å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Ligger det udokumenterte fraværet på mellom 10 og 15 prosent kan rektor bruke skjønn i bestemmelsen om eleven skal få karakter eller ikke.

Fraværsgrensen har vært kontroversiell både før og etter sin innføring. Kravet om at elever må dokumentere sitt fravær, har ført til en massiv økning i legebesøk blant unge.

LES OGSÅ: 17-åringen er blitt syk. Nå starter styret med å skaffe legeerklæring

- Ikke utelukkende positivt

Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen, sier til Adresseavisen at fylket i flere år har jobbet for et lavere fravær.

- Vi har hatt et politisk fokus på fravær de siste tre årene, og det har også blitt systematisk redusert disse årene. Hvis målet er å redusere fravær blant videregående elever, så har fraværsgrensen fungert, sier Iversen.

Han sier samtidig at innføringen av fraværsgrensen ikke har vært utelukkende positivt.

- Året som har gått har på mange måter vært et forsøksår for denne grensen. Vi ser at den har hatt en del konsekvenser som vi kanskje ikke har forutsett. Likevel tror jeg det er hensiktsmessig med et strengere fraværsreglement enn hva vi har hatt tidligere.

Iversen sier den nye kunnskapen man får fra årets fraværstall kan medføre endringer i de nåværende reglene rundt fraværsgrensen.

- En evaluering av det første året kan lede frem til visse justeringer.

LES OGSÅ: På 17 år er vi blitt hundre ganger mer bekymret for at ungdom skal droppe ut av videregående

Ønsker mer rom for skjønn

Leder i Elevorganisasjonen i Sør-Trøndelag, Erik Holden, er ikke overbevist om at fraværsgrensen har gitt positive effekter.

- Om den har fungert til å få ned fraværet, så er svaret ja. Men om den har fungert til å fylle klasserom med flere friske kropper som kan følge med i undervisning, vet jeg ikke om er tilfelle.

Holden håper nå at fraværsgrensen blir vurdert på nytt og at det innføres mer rom for skjønn.

- Helst vil jeg jo se den fjernet. Men består den, håper jeg det blir lagt opp til mer skjønn rundt egenmelding. Lærere bør være dem som skal vurdere om eleven er for syk til å være på skolen, slik at man slipper å møte opp hos legen hver gang man er tett i nesa. Det er det ikke alle som har råd til heller, særlig ikke dem som bor på hybel og borte fra mor og far.

Stor nedgang på yrkesfag

På sine nettsider skriver Utdanningsdirektoratet at «fraværet har generelt sett gått mye ned både på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, men den største nedgangen er på yrkesfag. Fraværet er nå samlet sett, i dager og timer, lavere blant elever som går yrkesfaglige utdanningsprogram enn blant elever som tar studieforberedende».

De skriver også at det fra 2015-16 til 2016-17 har vært en liten nedgang i andelen elever som ikke får vurderingsgrunnlag i minst ett fag på nasjonalt nivå, fra 3,2 til 3,1 prosent».

På fylkesnivå har dagsfraværet har gått ned blant samtlige fylker, men nedgangen er størst i Oslo og Finnmark.

Nedgang: Fraværet blant videregående elever i Norge går ned. 
        
            (Foto: Rolf Øhman/Aftenposten)

Nedgang: Fraværet blant videregående elever i Norge går ned.  Foto: Rolf Øhman/Aftenposten

På forsiden nå