Per i dag har kommunen tre fastlegestillinger som lyses ut for andre gang på grunn av for få og for uerfarne søkere.

- Dette har aldri skjedd tidligere. Det er for tidlig å spå om redusert søkermasse er en ny trend, men vi i kommunen frykter det, sier enhetsleder for legetjenester Merete Mihle Hansen.

De siste tre-fire årene har de normalt hatt ti til tolv kvalifiserte søkere til utlyste stillinger.

Flere grunner

Alle fastlegene i Trondheim er privatpraktiserende. Det er 168 fastleger fordelt på 37 legesentre. Ifølge Hansen, har det tidligere år normalt blitt lyst ut mellom fire og fem hjemler, altså fastlegestillinger.

- I 2016 hadde vi 17 utlysninger, det ligger an til like mange i 2017. Vi opplever også at flere yngre leger ønsker å utforske andre jobbmuligheter enn fastlegejobben.

Hun forklarer at når en nyutdannet lege skal etablere seg som fastlege i allmennpraksis, skal legen både betjene opparbeidet studielån og kostnadene ved å kjøpe seg inn i et legesenter.

- Det økonomiske aspektet kan virke skremmende på leger når de i tillegg vet at de møter en travel arbeidshverdag som ofte medfører arbeidstid utover i de sene kveldstimer.

Kommunen er også bekymret: Enhetsleder for legetjenester, Merete Mihle Hansen forteller at de for første gang ble nødt til å lyse ut fastlegestillinger for andre gang på grunn av for få søkrere. Hun er også bekymret for fastlegenes travle arbeidsdag og rekrutteringen til yrket.

Liten styring på mengden

Hansen sier at det er fastlegene selv som bestemmer hvor mange pasienter de skal ha, innenfor en ramme på 500 og 2500 pasienter.

- I Trondheim har listelengdene et snitt på 1277 pasienter. Legene har gitt uttrykk for at de liker å ha ansvar mot en avgrenset pasientliste, men de etterlyser en reduksjon av antall listepasienter som utgjør et fastlegeårsverk.

Videre forklarer enhetsleder Merete Mihle Hansen at fastlegene selv opplever å ha lite styring på den økte arbeidsmengden, siden de ikke har en formell rolle i samhandlingsutvalgene mellom kommune og sykehus.

- De uttrykker en avmaktsfølelse i forhold til stadig økende oppgaver, og travle og lange arbeidsdager.

Nye oppgaver

Fastlegene beskriver at de stadig får nye oppgaver fra sykehusene og kommunene.

- Behandlinger og kontroller som tidligere ble gjort på sykehus er overført til fastlegene. Som i tilfeller med alvorlige lidelser innen hjerte- og lungesykdommer, kreftsykdommer, kroniske sår og lignende, sier Hansen.

Enhetslederen forklarer at overføringen delvis skyldes medisinske framskritt og økt kompetanse, men også politiske og økonomiske føringer.

- Kommunene stiller strengere krav til fastlegenes oppfølging av pasienter med kroniske sykdommer. Sammen med Nav stiller de strengere krav om møter med fastlegene om enkeltpasienter. Alt dette har medført at fastlegen opplever at hver pasient på lista tar mer tid og ressurser.

Fra distrikt til storby

30 fastleger fra Trondheim har tidligere uttalt i Adresseavisen at det lenge har vært et rekrutteringsproblem i distriktene.

- Nå er det blitt et storbyfenomen. I forholdsvis nær framtid kan du komme til å måtte bytte fastlege, der den nye legen er "ikke besatt-stilling".

Tall fra Kommunebarometeret viser at Trondheim, sammenlignet med Norges fire storbyer er den kommunen med færrest fastleger per person, og det kan dermed virke til at Trondheim som den minste av storbyene rammes først av det som er spådd til å bli et storby-problem.

Tallene viser at Trondheim har 8,4 fastleger per 10 000 innbygger, mens i Oslo har de 9,9. I Bergen og Stavanger har de begge 9,4, ifølge tall fra Kommunebarometeret.

LES OGSÅ: Jeg er redd jeg har fått brystkreft. Hvor lenge må jeg vente på undersøkelse ved sykehuset?

- Kan være nødvendig

Fastlegeordningen har ikke blitt revidert siden den ble etablert i 2001.

- En nasjonal gjennomgang av fastlegeordningen og eventuelt av inntektssystemet kan være nødvendig, slik at fastlegene kan regulere arbeidsmengden uten for stort økonomisk tap, mener Hansen.

På grunn av at dette er en nasjonal utfording mener hun at revisjonsansvaret bør legges til sentrale myndigheter.

Foreslår fastlønn: Leder i medisinstudentforeningen, Eivind Valestrand deler fastlegenes bekymring i forhold til rekrutteringen av nye fastleger og deres travle hverdag. Medisinstudentforeningen mener at blant annet fastlønn for ferske fastleger kan bedre situasjonen.

Fastlønn til de ferske

Også medisinstudentforeningen frykter at færre vil bli fastleger.

- Utfordringen er særlig unge leger i etableringsfasen, som går fra å være student til å eventuelt bli fastlege. Det er mange som synes det er en for krevende overgang, mener Eivind Valestrand, lederen for foreningen.

- Hvordan kan man komme på rett kurs igjen?

- Med mer praksis i primærhelsetjenesten, altså hos fastleger og sykehjem, gjennom studiet og fastlønnede stillinger i etableringsfasen.

Han forklarer at i spesialisthelsetjenesten har sykehusene et lovfestet ansvar for studenters praksis som kommunene ikke har.

- Når kommunene ikke får midler fra staten til utplassering av medisinstudenter, begrenser det mengden praksis i denne delen av helsetjenesten. Dette må gjøres noe med.

Studentorganisasjonen driver interessearbeid både i Norge og i utlandet.

- Denne saken har vi fulgt tett lenge, sier Valestrand.

- Mange arbeidstimer

Organisasjonen arrangerte en medlemsundersøkelse i vår, og kan fortelle at det var to tema som skilte seg ut.

- Det ene var at flere medisinstudenter så utfordringer med fastlegeyrket. På sykehus blir de en del av et større nettverk. Som fastleger er de redd for å bli sittende mye alene med ansvaret.

- Er det bare fastlegene som opplever høyt arbeidspress?

- Nei, men de opplever et litt annet arbeidspress. Generelt jobber fastlegene altfor mange timer, noe som kan skremme unge leger fra å forsøke yrket, svarer Eivind Valestrand.