Åpningen av middelalderens pilegrimsleder i 1997 har vært en suksess, og særlig de siste årene har antall pilegrimer som gjennomfører turene stadig økt i antall.

– Det har vært en formidabel økning i antall pilegrimer. Bare i 2016 var det 46,3 prosents økning av pilegrimer som gikk Gudbrandsdalsleden, sier en entusiastisk kulturminister til NTB. Tirsdag begynte hun selv sin pilegrimsvandring som etter planen skal ende ved åpningen av Olavsfestdagene i Trondheim 28. juli.

Gudbrandsdalsleden er den lengste pilegrimsleden i Norge, og var hovedveien til Nidaros, dagens Trondheim, i middelalderen. Den går over 643 kilometer med godt merkede turstier. Langs leden er det etablert en rekke overnattingstilbud og serveringssteder, alt fra det helt enkle til det mer eksklusive.

70 prosent fra utlandet

Kulturministeren peker på at nærmere 70 prosent av dem som går pilegrimsleden er fra utlandet, og mener det er viktig at man er i stand til å ta godt imot dem som ønsker å være pilegrimer.

– Det er viktig både med tanke på god merking av stiene, god informasjon, gode overnattingsmuligheter og god norsk mat for alle de ulike typene av pilegrimer. Både de som ønsker å ha det enkelt og de som ønsker mer komfort. I dag er det nesten et for stort trøkk til å klare å kunne ta imot alle de som ønsker å komme, sier hun.

Statistikken viser at den største enkeltgruppen av pilegrimer kommer fra Tyskland, med Norge som en god nummer to. Foto: NTB Scanpix

Derfor lanserer regjeringen og kulturministeren i samarbeid med Innovasjon Norge en ny pilegrimsstrategi for de nærmeste 20 årene for å nettopp satse på kulturturisme. Mens regjeringen tar ansvaret for å legge til rette for en god infrastruktur langs leden, står Innovasjon Norge for reiselivsbiten.

Autentisk opplevelse

– Samtidig er det viktig å beholde og ta vare på det autentiske med det å være pilegrim. Vi skal ikke dette, men tilby det helt spesielle med det norske for dem som ønsker både å oppleve norsk kultur og kulturarv, lokalprodusert mat og opplevelser, samt de som ønsker å finne ro, tilstedeværelse og refleksjon. Det religiøse aspektet ved dette er viktig for mange, understreker Hofstad Helleland.

Statistikken viser at den største enkeltgruppen av pilegrimer kommer fra Tyskland, med Norge som en god nummer to. Deretter følger nederlendere og svensker. Hele 59 prosent av dem som tok turen langs norske middelalderstier i fjor var over 40 år, og de to største aldersgruppene var 60 til 69 år (24 prosent) og 50–59 år (21 prosent).

Tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring til Nidaros oppsto etter Olav den helliges død i 1030, og fortsatte utover middelalderen.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter