NB: Denne saken ble først publisert i 2017
- Immatrikulering er en seremoni som markerer at man tas opp som student ved et universitet, altså skrevet inn i universitetets matrikkel, sier Tor Ivar Hansen, stipendiat ved Institutt for historiske studier på NTNU.
- Seremonien har en lang forhistorie, og man sier at en eller annen form for immatrikulering har foregått gjennom hele universitetets tusen år lange historie. Historisk har immatrikuleringen markert at studenten blir gitt retten til å studere, og at man dermed trer inn i det akademiske fellesskapet.
Ferske BI-studenter immatrikulert: - Det blir nok en del uteliv i starten
Utviklet seg i middelalderen
Hansen forteller at immatrikuleringer tradisjonelt har blitt markert mer høytidelig sammenlignet med hvordan det markeres nå.
- I løpet av middelalderen utviklet immatrikuleringen seg til å bli en viktig seremoni. Dette hang sammen med at universitetene var mer selvstendige enn hva de er i dag. De fungerte nærmest som en stat i staten.
Hansen sier universitetene blant annet hadde egne lover, domsapparat og fengsel.
- Immatrikuleringen markerte at man ikke lenger var en ordinær innbygger i samfunnet. Nå var man student, underlagt universitetets lover, og man skulle leve opp til institusjonens forventninger.
Slik er boligsituasjonen i Trondheim før studiestart
Dagens form har opprinnelse fra 1800-tallet
Ifølge Hansen har dagens måte å avholde immatrikulering sine røtter fra 1800-tallet.
- På den tiden ble immatrikuleringen riktignok gjennomført individuelt. Studenten ble presentert for rektor og dekan, og de håndhilste. Man ble overlevert det akademiske brev som en bekreftelse på at man nå var studerende, og man måtte avgi det akademiske løftet om å leve etter de lover og krav som universitetet satt.
I moderne tid har det blitt vanskelig å holde på disse formene. Hansen sier det økende antallet studenter som immatrikuleres årlig har vært årsaken til de seremonielle endringene.
- Interessen for akademiske seremonier har også variert sterkt opp gjennom tiden. Ved noen universitet har man likevel forsøkt å holdt på en mer høytidelig form. For eksempel ved Oxford og Cambridge i England gjennomfører man en mer tradisjonell seremoni, blant annet med krav om oppmøte for å kunne studere og samtidig krav om å bære kappe. Selv om det er få steder i verden hvor immatrikulering i dag er noe annet enn en velkomstseremoni, er det stadig en markering av at man har blitt student, så den skal ikke undervurderes.
Så mange millioner har Uka tjent de siste 20 årene
Ellevill festing og ydmykende ritualer
I tillegg til å være mer høytidelig, forløp deler av immatrikuleringsprosessen seg også mer brutalt i tidligere tider.
- Fra middelalder og helt opp til 1800-tallet ble immatrikuleringen knyttet til det som kaltes for deposisjon, som var en form for mottaksseremoni, sier Hansen.
- Seremonien gikk ut på at den nye studenten, gjennom ganske ellevill festing med mye alkohol, ble utsatt for ydmykende ritualer. Ritualene fremstår helt merkelige for oss i dag.
Studiestart: - Hvis jeg ikke drakk, så var jeg ikke en del av gjengen
Behøvlet de nye
Et av disse ritualene ble kalt «behøvling». Hansen beskriver det som en ganske hardhendt behandling.
- Eldre studenter skjendet, tilgriset og ydmyket de nye studentene, som også ble utkledd og fikk horn festet til pannen. Dette symboliserte dyriske og usiviliserte trekk. Behøvlingen besto i å rive av hornene, behandle kroppene deres med en høvel, og til slutt vaske og pusse dem. Det hele var ment som en iscenesettelse av at den nye studenten gjenoppsto, fra å være ulærd, til lærd, sier Hansen.
Etter behøvlingen fikk de nye studentene helt vin over hodet, og salt på tungen.
- Dette symboliserte at de nå fikk ta del i henholdsvis universitetets gleder og universitetets visdom. Når studenten var deponert kunne han endelig immatrikuleres.
Ifølge Hansen har ble mottakstradisjonene forbudt på 1700-tallet.
- Men uoffisielle former for mottakelse i studentmiljøer har likevel hatt en lang tradisjon etter det. Og det har foregått i minst like uskikkelig former som i middelalderen. I dag kan vi kanskje anse opptaksprøver til ulike linjeforeninger som en slags videreføring av mottaksseremoniene.