Kan det være Harald Hardråde?

Allerede første dag av utgravingen i Klostergata i Trondheim ble det funnet to hodeskaller. De er mest sannsynlig fra middelalderen. Og om en av dem er etter Harald Hardråde er høyst usikkert.

Allerede første dag fant prosjektleder Ann Kathrin Jantsch og de andre NIKU-arkeologene hodeskaller i Klostergata.  

Saken oppdateres.

I forbindelse med utbyggingen på Nidarø skal Klostergata utbedres, og før det arbeidet kan igangsettes gjøres arkeologiske undersøkelser. 

Mandag startet arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) forundersøkelser i Klostergata i området hvor Elgeseter kloster med kirke og kirkegård lå.

Klosteret som ble grunnlagt av erkebiskop Øystein i 1183 er også stedet hvor Harald Hardråde (1015-1066) ble lagt i jorda etter først å ha blitt gravlagt i Mariakirken. Levningene etter Hardråde er aldri blitt funnet.

LES OGSÅ: Vikingekonge trolig begravd på veien til Spektrum

Harald flyttet fra Mariakirken til klosteret

Arkeolog og prosjektleder for Klostergata-undersøkelsen, Ann Kathrin Jantsch i NIKU, ler da vi spør om de har funnet Harald Hardrådes hodeskalle.

- Vi vet at Harald ble flyttet fra Mariakirken og til klosterområdet, men nøyaktig hvor er uvisst, sier Jantsch.

Hun opplyser at de to hodeskallene ble funnet i den første sjakten arkeologene gravde.

Stedet hvor det nå graves er fra Schwachs gate og nedover Klostergata, og litt på siden av veien for ikke å hindre trafikken.

HER KAN DU LESE OM Mariakirken som Harald Hardråde fikk bygd

Forundersøkelser

NIKU har fått i oppdrag å gjøre forundersøkelser av Riksantikvaren. Jantsch antar de kommer til å bruke rundt to uker på arbeidet. Deretter skal Riksantikvaren ta stilling til eventuelt videre arbeider.

LES OGSÅ: Fant mur som kan ha vært kongsgården til Harald Hardråde

En mannsperson

I løpet av de to ukene regner Jantsch med at de vil gjøre flere funn.

- Det har vært kloster, kirke og kirkegård her, og gjennom tidene er det i området funnet ulike ting som glasert stein, murrester, løse bein og levninger. Klosterperioden varte fram til 1500-tallet, og de to hodeskallene som nå er funnet, er mest sannsynlig fra middelalderen, sier Jantsch.

- Jeg har ikke kikket så nøye ennå, men det ser ut som om den ene skallen er fra en mannsperson, sier Jantsch

Regner med funn fra vikingetiden

Etter at sjakt nummer to, er håpet også å finne ting som kan skrive seg fra jernalderen.

- Det er tidligere registrert spor etter jernalderbosetning og jordbruksaktivitet, og det lå en gård her i vikingetiden før klosteret ble anlagt. Dette er kjempespennende for oss i NIKU, sier Jantsch.

LES OGSÅ KRONIKKEN OM at vikingene var sin tids terrorister

Harald Hardråde sammen med Svein Ulvsson slik de er framstilt i Heimskringla. 

Harald Hardråde sammen med Svein Ulvsson slik de er framstilt i Heimskringla. 

Hodeskallene er mest sannsynlig fra middelalderen, sier Ann Kathrin Jantsch. 

Hodeskallene er mest sannsynlig fra middelalderen, sier Ann Kathrin Jantsch. 

Arkeologene gjør forundersøkelser i Klostergata i forbindelse med utvidelse av veien. 

Arkeologene gjør forundersøkelser i Klostergata i forbindelse med utvidelse av veien. 

På forsiden nå