- Vi politikere må ta tilbake styringen av boligbyggingen. Denne kontrollen har vi gitt fra oss og det har ført oss ut i et uføre. Makten må ligge hos oss, ikke hos utbyggerne, sa Senterpartiets Marte Løvik da bystyret torsdag behandlet skolebehovsplanen for Trondheim for perioden frem til 2035.

Elevtallet i kommunen forventes å øke betydelig de kommende årene, både som følge av fortetting av eksisterende områder og gjennom utbygging av nye boligområder. Dette skaper press på kapasiteten ved mange av byens skoler.

Sprengte skoler

Allerede i dag er seks barneskoler og syv ungdomsskoler sprengt. Kommunens egne prognoser viser at situasjonen vil forverre seg i årene fremover. I 2035 viser beregningene at rundt halvparten av skolene vil ha flere elever enn det er plass til. Midlertidige plasser i brakker og paviljonger er holdt utenfor i fremskrivingene.

Rådmannen har innstilt på at det ikke skal gis tillatelser til utbygging av påbegynte boligfelt, med mindre det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet i området.

Under debatten i bystyret foreslo Marte Løvik på vegne av alle partier, med unntak av Høyre og Frp, at dette ikke bare skal gjelde eksisterende boligfelt, men også nye.

Frykter oppbremsing

Det møtte motstand fra opposisjonen. Under debatten argumenterte Høyres Stine Hostad for at løsningen på den sprengte skolekapasiteten må være å øke hastigheten på skoleutbyggingen i stedet for å bremse boligbyggingen.

- Befolkningsveksten gir oss et stadig økende behov for skoleplasser. Situasjonen vil eskalere i overskuelig fremtid, og vi må vurdere er samarbeid med private utbyggere for å sikre en raskere utbygging, sa hun.

Hostad uttalte også bekymring for hvem som får regningen dersom det blir brems i flere boligprosjekter.

- Knapphet på nybygg vil øke presset på boligprisene, da er det innbyggerne som må betale prisen, sa hun.

Ny bekymring

Espen Agøy Hegge fra KrF gikk på talerstolen med en annen bekymring.

- Det er forskjell på å styre og å bremse. Dersom Høyre ikke vet forskjellen på det vil jeg ikke sitte på i bilen til Høyre, sa Hegge til humring fra bystyresalen.

- Private er en avsporing

Hittil i år har åtte ulike boligprosjekter blitt stanset av kommunen som følge av manglende skolekapasitet i de aktuelle områdene. Disse prosjektene ville gitt byen rundt 400 nye boenheter.

- Det er alvorlig, for vi trenger de boligene. Vi må finne en løsning for disse prosjektene. Boligbyggingen må ikke stoppe på grunn av knapp kapasitet på flere skoler, men det kan ikke være utbyggerne som skal bestemme hvor skolene skal bygges, sa Arbeiderpartiets Geir Waage.

Han var heller ikke interessert i å diskutere Høyres forslag om å samarbeide med private for å sikre raskere utbygging av nye skoler.

- Det er en avsporing av debatten. Vi må uansett bevilge pengene som trengs, sa Waage.

Vil ha fortgang

Rådmannen peker i sitt saksfremlegg på fem konkrete områder som skal utredes for investeringer:

Eberg–Strindheim på barnetrinnet.

Heimdal vest–Huseby–på barne- og ungdomstrinnet.

Hårstad–Okstad–på barne- og ungdomstrinnet.

Nidarvoll–Sunnland–på barne- og ungdomstrinnet.

Ugla–Selsbakk–på ungdomstrinnet.

Utvidelse av gamle Ranheim skole og bygging av nye Jakobsli skole (Overvik), kommer som egne saker i bystyret og får dermed en egen behandling i løpet av høsten.

Bystyret vedtok torsdag å be rådmannen få fortgang i dette arbeidet. Politikerne vil at formannskapet orienteres fortløpende om løsningsforslag for hvert enkelt  skoleområde. Deretter skal rådmannen innen juni 2018 fremme en sak for bystyret med forslag til hvilken plass i investeringskøen de ulike skolene bør få.