Lege Bjørn Hilts engasjement for kampen mot atomvåpen går helt tilbake til 1960-tallet.
- Jeg hørte om atomvåpen da jeg var barn under den kalde krige på 1960-tallet, og ble livredd. Det er jeg fortsatt, sier Hilt.
Tanken på at et våpen kan utslette en storby i løpet av en ettermiddag, fikk legen til å engasjere seg i Norske leger mot atomvåpen i Trondheim. Etter hvert ble han også involvert i det internasjonale arbeidet mot atomvåpen.
- Jeg er styreleder for International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW). Det var jeg også i 2007, da vår organisasjon startet hele ICAN (International Campaign to Abolish Nuclear Weapons) i Australia, opplyser Hilt.
Stiftet ICAN Norge
Ved inngangsdøra til familien Hilt på Singsaker henger et skilt hvor det står: Atomfri sone. Inne ved kjøkkenbordet sitter lederen for Nei til atomvåpen Norge, Stine Rødmyr.
ICAN er vinner av årets Nobels fredspris
Hun var en av dem som spiste frokost ved det samme bordet en maidag i 2010. Sju år etter, og en fredspris rikere, sitter de her igjen.
- I 2010 kom jeg rett fra en konferanse om Ikkespredningsavtalen i New York. I Trondheim skulle jeg holde et innlegg på årsmøte til Norsk leger mot atomvåpens årsmøte.
Engasjementet for saken var høy rundt bordet, den gang, som nå.
- Vi ønsket å vekke det brede folkelige engasjementet. Til nå hadde budskapet vært skjult bak tekniske termer og inngående forklaringer om ulike avtaler, forteller Rødmyr.
Æ syns atomkrig e for jævlig
Veien videre ble derfor å fokusere på de humanitære konsekvensene av bruken av atomvåpen. I tillegg var ønsket å trekke til seg mange yngre mennesker, som ville jobbe for saken.
Det var akkurat dette ICAN lyktes med, noe som førte til at de to organisasjoner bestemte seg for å starte opp også i Norge.
- Hvis du er enig i første linje i Åge Aleksandersens sang Levva livet: «Æ syns atomkrig e for jævlig», kan du også støtte ICAN. Det er ikke mer komplisert enn som så, sier Hilt.
- Betyr alt
Det er ikke første gang en kampanje mot atomvåpen får Nobels fredspris. I 1985 fikk International Campaign to Abolish Nuclear Weapons fredsprisen.
På spørsmål til Hilt og Rødmyr om hva det betyr at ICAN fikk en så prestisjetung pris i år, svarer de:
- Det betyr alt.
At faren for atomkrig ikke er blitt mindre, har blant annet konflikten mellom USA og Nord-Korea vist.
- Antallet atomvåpen i verden er høyt. Vi må begynne nedrustningen, så får vi ta de vanskelige diskusjonene etter hvert, mener lederen for Nei til atomvåpen.
Rødmyr mener prisen har gjort at det for politikerne nå vil være en høyere terskel å ikke støtte kampen mot atomvåpen.
- Samtidig vil det bli vanskeligere å kutte pengestøtten til organisasjoner som ICAN, noe som skjedde i Norge i 2015, forteller hun.
Mistet statsstøtten
ICAN mottok i mange år økonomisk støtte fra norske myndigheter, men i 2015 var det slutt.
- Da avslo utenriksdepartementet alle søknader fra sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider globalt for å forby atomvåpen og opplyse om de katastrofale humanitære konsekvensene bruk av disse våpnene vil ha.
Hilt og Rødmyr jobber fortsatt mot atomvåpen fra hver sine organisasjoner, men de er samtidig veldig stolte av å ha tatt del i etableringen av ICAN i Norge.
- Det blir spennende å se om vi blir invitert på Nobelbanketten, smiler Rødmyr, før hun raskt slår fast at der blir det trangt om plassen.
- Men vi skal arrangere fakkeltog for fredsprisvinnerne 10. desember.
I Trondheim planlegges også en markering i forbindelse med utdelingen av fredsprisen.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter