Det er et av spørsmålene som stilles når Climathon arrangeres i Trondheim fredag.

I løpet av 24-timers arrangementet skal deltakerne i samarbeid med kommunen finne ut «hvordan man i et historisk bysentrum med bygninger av stor kulturhistorisk verdi kan ta i bruk moderne energi- og klimaløsninger, slik at man også i fremtiden kan sikre kulturarven», som det heter i pressemeldingen fra Trondheim kommune.

– Climathon-navnet er en kombinasjon av «klima» og «hackathon» som er en arbeidsmetode vi kjenner fra IT-bransjen. Ulike folk og faggrupper møtes over lengre tid for å løse en utfordring, sier Chin-Yu Lee, klimarådgiver i Trondheim kommune og lokal prosjektleder for Climathon.

Chin-Yu Lee.

– En gåte

Rundt 30 påmeldte, de fleste av dem studenter fra ulike fagmiljøer ved NTNU, møtes fredag formiddag i kontorfelleskapet Digs i Trondheim. Sammen med representanter fra kommunen, blant annet Byantikvaren, Trønderenergi og NTNU Accel skal de jobbe døgnet rundt med temaet. Det samme skjedde i fjor. Da var temaet utslippsreduksjon i transportsektorene i den såkalte «kunnskapsaksen», som omfatter sentrumsområdene i Trondheim fra Sluppen til Nyhavna.

– De aller fleste holdt ut gjennom hele døgnet det pågikk. Noen hadde med seg soveposer og hvilte litt underveis. Andre jobbet kontinuerlig, forteller Lee.

Den gang da: Deltagere under Climathon-seminaret på Digs i Trondheim sentrum i fjor.

– Men hvor kreativ er man egentlig klokka 03.00 på natta?

– Det er en gåte for meg også, men det kom opp utrolig mange gode ideer i fjor. Og det er lagt inn yoga-økter og gode matpauser, sier Lee.

I løpet av helgen skal det kåres et vinnerlag som får tre måneders opphold hos kommersialiseringsselskapet NTNU Accel. Gode ideer skal gis ressurser til videreføring, og de to nest beste lagene skal få veilledningsmøter med samme selskap. Alle tre får presentere ideen sin på Technoport 2018.

– Om ideene kan føre til nye oppstartsbedrifter i Trondheim er vi veldig fornøyd! sier Lee, som håper på konkrete resultater.

Prosjektleder Chin-Yu Lee og byantikvar Mette Bye under lanseringen av årets Climathon under teknologi- og innovasjonsarrangementet Trondheim Playground i august i år.

«Godt nok»-prinsippet

Men å innføre ny teknologi i gamle bygg, på en vellykket måte, krever at man tar hensyn. Byantikvar Mette Bye mener det finnes gode løsninger, men maner samtidig til forsiktighet.

– Vi har en god del gode løsninger på bygningsnivå for energibesparelse. Vi gir råd etter «godt nok»-prinsippet. For tiltakene må ikke komme i konflikt med bygningsmessig viktige eksteriør- og interiørdetaljer. En kan for eksempel isolere på loft og mot bakken, istedenfor vegger, for å bevare originale paneler. Istedenfor å skifte vinduer kan en montere innvendige varevindu. Det fins mange mindre tiltak man kan gjøre for å bedre bokomforten og samtidig spare litt strøm.

På større bygg mener Bye at energistyringssystemer kan ha god effekt.

– Med en analyse over forbruket på bordet kan man ta de største toppene, for eksempel med nattsenking av temperaturen, sier Bye.

Bakklandet er et av mange mange historiske bymiljø i Trondheim som er høyt verdsatt av både byens innbygger og turister.

– Gjenbruk av hus er miljøvennlig

Energiforsyning er også et viktig punkt i arbeidet. Å gjøre om gamle hus til energiproduserende «plusshus» er krevende. Solceller er vanskelig å plassere på tak på verneverdige hus, uten å bli visuelt påtrengende, mener byantikvaren.

– Det jobbes med løsninger med solcellepaneler som ser ut som takstein, som kan se helt ok ut. Men kanskje kan heller nye hus som produserer energi, levere til nabobygninger som er verneverdige? spør hun, og legger til:

– Dessuten må vi huske på at det å ta vare på hus, og å gjenbruke hus, i utgangspunktet er miljøvennlig. Vi kan ikke bare bygge oss ut av klimakrisen. Vi må ha flere tanker i hodet samtidig, sier byantikvar Mette Bye.