– Vi må håpe denne tida kan bli et vannskille, sa Nidaros-biskopen.
Biskopens tale avsluttet den årlige nyttårsmottagelsen til biskopen i Nidaros, der representanter for trøndersk politikk, samfunn, media, kirke- og næringsliv deltar.
Finnset sto for første gang som vert for mottagelsen, etter at hun ble vigslet til biskop i september 2017, sammen med preses Helga Haugland Byfuglien og Nidaros bispedømmeråd.
Mottagelsen begynte i Øysteinsalen i Erkebispegården og ble avsluttet i Nidarosdomen.
Juleengel med budskap til Trump
#Metoo-kampanjen «en storm av stemmer»
I talen omtalte biskopen #metoo-kampanjen som «en storm av stemmer» – Såre, sinte og opprørte stemmer som beskriver opplevelser av uønsket seksuell oppmerksomhet, seksuell trakassering eller overgrep, sa Finnset, som mente «alle som forvalter personalansvar og maktposisjoner overfor andre, må ta inn over seg tyngden i fortellingene».
- Det er fortellinger om hvordan medmennesker blir objekter for andre, i stedet for å få være subjekter i eget liv. Mange har hevet stemmen og fortalt. Det skal de ha honnør for at de har vågd. Et kulturskifte må komme.
Feiret reformasjonsjubileet med hellig dans i Domen
Åpner Nidarosdomen for solidaritet med Palestina
- Et vannskille
Vi må håpe at denne tida kan bli et vannskille i hvordan vi tenker og handler om forholdet mellom makt, seksualitet og integritet. Til sjuende og sist handler det om mennesket: mennesket er hellig og dets verd er ukrenkelig, sa biskopen, som også berørte kirkens rolle.
- Kirka har hatt fokus på dette over tid, med en erkjennelse av at kirka er som resten av samfunnet: Vi regner med at det også i kirka er historier om trakassering og maktovergrep som ennå ikke er fortalt, sa Finnset.
Nidarosbiskopen sier til Adresseavisen at de mange #metoo-fortellingene viser hvordan situasjonene er blitt til, hvordan de som ble krenket opplevde det.
Kronikk: Revolusjon på nært hold
Finnset vigslet til Nidaros-biskop
- Det trengs retningslinjer for atferd
- Fortellingene peker på atferd og hvordan vi er når vi er sammen. Hva slags forhold skal vi ha til hverandre? Hva er greit? Hvem er det greit å ta mer enn et glass vin sammen med og hvem er det ikke? For noen som har mange år på baken vil slike situasjoner ut fra erfaring oppleves som utrygge. Det trengs retningslinjer, gjerne skriftlige, for sosial kontakt og sosiale settinger. I en slik prosess må man lytte til hvordan ulike situasjoner oppfattes, sier Finnset.
Kvinner på kirketoppen
- Stemme til de stemmeløse
Hun understreket at «å sette fokus på maktmisbruk er alltid viktig». - Denne gangen har det gitt stemme til mange av de stemmeløse. Noe skjer når uretten kommer opp i dagen, når de vonde fortellingene blir fortalt, og mister makten til å binde de som er blitt krenket. Sannheten setter oss fri.
Så vet vi at det har skjedd, og det skjer, det som ikke skal skje. Vi må fortsette arbeidet med å skape trygge rom, slik at krenkelser og overgrep ikke skjer. Et fellesskap der slike erfaringer kan gis rom og tematiseres, er et sterkere og sannere fellesskap for alle, understreket Finnset.
- Skal kirka være taus? Nei, nei, nei!
- Maktens mørke ansikt
Under henvisning til 300 årsmarkeringen for general Armfeldts felttog, en militær ekspedisjon som endte som en humanitær katastrofe både for sivilbefolkningen og for Armfeldts hær, poengterte biskopen at «historien viser i all sin gru hvor galt det kan gå: mennesker blir ofre for andres maktbegjær».
- Vi ser maktens mørke ansikt når makt brukes til å skade og undertrykke andre, – til å selv klatre opp ved å trø på andre, til å definere noen ut av det gode selskap. Makten forutsetter en asymmetri (mangel på likevekt/balanse. red.anm.) mellom den som har makt og den eller de som har mindre av det. Bevissthet om denne asymmetrien krever av oss at vi er våkne på oss selv og vår rolle der vi er.
Portrettet: - Du skal ha litt gøts for å sjekke opp en biskop
- Kirka trenger et maktkritisk søkelys
Den norske kirke har som majoritetskirke den samme fristelsen som andre til å bruke makten sin på en uklok måte. Også kirka trenger et maktkritisk søkelys. Makten er ikke i seg selv ond; makt kan du bruke til å gjøre godt, til å skape gode og trygge forhold for de vi er sammen med, og til å løfte andre opp, og skape rettferdighet, sa Finnset, som pekte på kirkerommet i Nidarosdomen som et eksempel.
- Katedralens konsept er å skape ærefrykt og utstråle makt – og samtidig er bygget en lovprisning av Gud – en lovprisning skapt i stein. Slik er det et speil av hvordan makten fungerer både på godt og ondt: Noen har opplevd kirka har stengt dem ute som en slags menneskelig feilvare.
Nybiskopen: - Trøndernes raushet har allerede vist seg
- Kirka et rom for nåde
Slik viser maktens styggeste ansikt seg, med påføring av skam, og mindreverd. Kirkas kall er å tilby et nådens rom – rom for tilgivelse og forsoning, tilhørighet, håp og verdighet, sa Nidaros-biskopen.
Hun avsluttet sin første nyttårstale med refleksjoner om fellesskapet i kirken: – Det er der hvor mennesker samles, at det er kirke, det er i våre tomme hender Gud lar underet skje. Vi er satt til å være fellesskap hvor vi kan være med på å skape frimodig tro på Gud, sa Finnset.
Ordfører Rita Ottervik har ett klart krav til den nye biskopen