- Vi anbefaler fysisk aktivitet for å for forebygge sykdom og forhindre tilbakefall. Det er noe alle tror, og jeg tror det selv også, at dette har en virkning. Men vi har ikke god nok dokumentasjon på dette, sier Bønaa.

Bønaa som i 14 år har vært tilknyttet NTNU og St. Olav, har i mange år vært en av landets fremste hjerteforskere. I dag blir han takket for sin innsats med hjerteforskningsprisen som deles ut av Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Anerkjent av mine egne

- Dette er en fin anerkjennelse av det jeg har gjort gjennom mange år. Jeg er veldig stolt, selvfølgelig, men også ydmyk. Dette er en pris som henger veldig høyt, sier Bønaa.

65-åringen er overlege i hjertemedisin ved St. Olavs hospital og professor ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Han er også faglig leder for Norsk hjerteinfarktregister. Hjerteforskningsprisen blir han tildelt i Oslo av kong Harald.

- Dette er en pris som på en måte er basert på alt jeg har drevet med av forskning siden jeg startet som forskningsstipendiat for 30 år siden. Det er ekstra stas, fordi det er en pris som jeg er nominert til av mine forskerkolleger. Det er stort å bli anerkjent av sine egne, sier Bønaa.

- En bauta

Overlegen blir av kolleger betegnet som en bauta innen klinisk forskning. Selv fremhever han at forskningen har vært et teamarbeid hvor mange har bidratt.

Priset: Overlege ved St Olavs Hospital og NTNU-professor Kaare Harald Bønaa (65) er klar for feiring i Oslo. Han er årets vinner av hjerteforskningsprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelse.

- Det som har vært mest spennende, er når utfallet av arbeidet har fått direkte konsekvenser for pasientbehandlingen, sier Bønaa.

Det er noe han har opplevd flere ganger i sin forskerkarriere, sist i 2016 da han presenterte resultatene av den største behandlingsstudien som er gjennomført i Norge. Den viste at rimelige metall-stenter var like gode som kostbare medikament-stenter hos pasienter med tilstoppede hjerteårer.

- Det har ført til at flere nå får metallstenter enn tidligere. Det er godt nytt for land som ikke har de økonomiske ressursene som Norge. Jeg husker at da vi presenterte resultatene på en konferanse i Barcelona, kom en kardiolog fra Brasil bort til meg, takket og sa at nå kunne han bruke metallstenter uten dårlig samvittighet, forteller Bønaa.

Oppdaget fiskeoljen

Hjerteforskeren har flere oppsiktsvekkende forskningsresultater å vise til: Allerede i 1990 var han den første som kom frem til at fiskeolje senket blodtrykket, og dermed hadde en gunstig effekt på hjerte- og karsystemet. Det førte til at det ble utviklet et nytt legemiddel i Norge.

Senere stilte han spørsmål ved den utbredte bruken av B-vitamin for å hindre hjerteinfarkt eller hjerneslag, en anbefaling som ble gitt frem til 2008. Bønaa fant ut at B-vitaminer ikke hadde noen effekt, men at det faktisk kunne være skadelig.

Vil finne kvinnesvar

Nå jakter 65-åringen svar på nye, uløste gåter: Hva er det som gjør at kvinner i mindre grad får hjerteinfarkt enn menn? Og er det sant at det er bra å trene?

- Vi tror at levevaner som røyking, fysisk aktivitet og kosthold betyr mer for helsa enn legemidler. Men vi kan ikke ha mindre krav til dokumentasjon på helseeffekter av levevaner, enn vi stiller til dokumentasjon av legemidler. Derfor må vi forske mer på dette, sier Bønaa som nå jobber sammen med NTNU-professor Ulrik Wisløff for å få finansiert en storstilt studie som vil involvere 12 000 personer i fem år.

- Hovedproblemet er å få finansiert dette. Det vil koste 150 millioner kroner, sier Bønaa som imidlertid er optimist. Han ser det heller ikke som noe problem at han selv er 65 år.

- Jeg begynner å bli voksen, men jeg har lyst til å fortsette til jeg blir 72 år. Jeg synes det er så spennende det vi holder på med. Jeg må få svar på dette med fysisk aktivitet, og det skal jeg rekke, sier han.

Geir Selbæk t.v. og Kaare Harald Bønaa ble tirsdag tildelt Nasjonalforeningen for folkehelsens forskningspriser. Kong Harald delte ut prisene. Foto: Paal Audestad

Professor Geir Selbæk (54) tildeles samtidig demensforskningsprisen for sin forskning på sammenhengen mellom legemiddelbruk og symptomforløp. Selbæk er forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, og er opprinnelig fra Agdenes.

Formålet med forskningsprisene er å løfte, oppmuntre og bidra til forskning på demens og hjerte- og karsykdom. Prisen består av et beløp på 200 000 kroner, og et grafisk blad. Pengene skal brukes til forskning.