Da hun var kommunalminister fra 2001 til 2005 fikk Erna Solberg innført 6. februar som nasjonal flaggdag.

I tillegg fikk hun til en ordning med samiske veivisere. I år feiret statsminister Erna Solberg samefolkets dag sammen med fire samiske ungdommer på Sverresborg i Trondheim. Ungdommene bruker dette året til å fortelle om samisk kultur og samfunnsforhold.

- I dag er det mest naturlig, men i 2004 var det mange som reagerte på at samefolkets dag skulle være en nasjonal flaggdag, forteller statsministeren til de samiske veiviserne.

- Det er viktig å minnes at vi er to folk.

LES OGSÅ ADRESSEAVISENS LEDER: Kampen for samenes rettigheter må fortsette

Solberg fikk ideen

Erna Solberg syns det er veldig gøy å møte ungdommene som bruker et år til å informere om det samiske 14 år etter at hun fikk ideen da hun var kommunalminister.

De fire samiske ungdommene fra Kautokeino, Tana og Snåsa reiser landet rundt for å fortelle om samisk kultur og samfunnsliv. Erna Solberg er kry over at ordningen har blitt så langvarig.

- Jeg fikk ideen fordi det var mange ting vi burde gjort bedre for å øke kunnskapen og forståelsen for det samiske, forteller statsministeren der hun sitter i lavvoen på samefolkets dag og spiser den samiske reinkjøtt-suppen biđus sammen med de samiske veiviserne.

Feirer samefolkets dag: Dan-Jonas Sparrok (t.v.), Anne-Marja Jannok-Joma, begge fra Snåsa, Maren Benedicte Storslett fra Kautokeino og Leif Henrik Halvari fra Tana spiser den samiske reinkjøtt-suppa biđus sammen med statsminister Erna Solberg.

I fjor deltok Solberg på den samiske jubileumsfeiringen Tråante. Da ba hun nok en gang om unnskyldning for fornorskningspolitikken som samer ble utsatt for i Norge.

Erfaring fra ungdomspolitikk

Med sin bakgrunn fra ungdomspolitikk, student- og elevorganisasjoner hadde Erna Solberg tro på at det er smart at ungdom snakker til ungdom.

- Det var en løs idé jeg fikk. Det er mer effektfullt når elever snakker med elever, forteller dagens statsminister.

- Samisk kultur er viktig, og ordningen har fungert langt over min forventning.

De samiske veivisere skal på en realistisk og engasjerende måte være med på å øke bevisstheten om det samiske samfunnet, samisk historie og samfunnsutvikling, heter det i målsettingen.

Les mer om jubileumsfeiringen i fjor her.

Skolebesøk landet rundt

Fra skolestart i august har Dan-Jonas Sparrok, Anne-Marja Jannok-Joma, begge fra Snåsa, Maren Benedicte Storslett fra Kautokeino og Leif Henrik Halvari fra Tana har alle vært med på 40 foredrag i Stavanger, Kragerø, Halden, Bergen og Oslo for å nevne noen få av stedene de har vært på skolebesøk det siste halvåret. I hele 2017 holdt samiske veivisere 127 foredrag på ulike skoler.

Samtidig med skolebesøkene tar veiviserne 30 studiepoeng i samisk kultur og samfunnskunnskap på den samiske høyskolen i Kautokeino. Samefolkets dag har de feiret i Trondheim med frokost på NTNU, foredrag på Trøndelag Folkemuseum på Sverresborg, møte med statsministeren og til slutt festmiddag.

- Jeg har truffet igjen samiske veivisere som har blitt samepolitiske aktivister, forteller statsminister Solberg. Og så legger hun til at også jødene har fått sin veiviserordning etter mønster fra den samiske.

Slitsomt å bli brukt som eksempel

I lavvoen på Sverresborg spør hun de fire ungdommene hvordan det er å være veiviser, hva norske skoleelever spør om, hva de får ut av dette selv og om de har opplevd at ordet same blir brukt som skjellsord. Det forteller alle fire at de har opplevd, men alle understreker at det ikke skjer ofte.

Dan-Jonas Sparrok fra Snåsa forteller at det som ikke har vært så hyggelig er at lærere har brukt ham som eksempel i historie når de har snakket om samisk kultur.

- Jeg måtte fortelle når læreren ikke visste. Det er litt slitsomt å bli brukt som eksempel i skolen, forteller han til statsministeren. Men der de sitter koftekledde og snakker med statsministeren på samefolkets dag er de alle fire veldig fornøyd for å ha fått denne muligheten.

Har lært så mye

- Det er skikkelig bra, sier de fire om det å være veiviser. Ikke minst har de lært mye om egen kultur og historie, og de har lært å snakke i store forsamlinger.

- Det er bra å ha på CV-en, og så lærer vi mye om oss selv, sier Anne. Marja Jannok-Joma fra Snåsa.

Og etter at statsministeren har dradd videre sier de at det var kjempeartig, supert og spesielt få møte henne.

Ekstra stas er det å være i Trondheim året etter den store hundreårsjubileet etter det første samiske landsmøtet, Tråante-feiringen i fjor.

- Etter Tråante er markeringen av dagen på vei opp, sier Maren Benedicte Storslett fra Kautokeino.

De samiske veiviserne har en egen blogg. Den finner du her. (ekstern lenke)