Det mener aksjonsgruppa som kjemper videre for at medelev Taibeh Abbasi og hennes familie fortsatt skal få bli i Norge.

Mandag hadde aksjonsgruppa ved Thora Storm videregående skole første møte etter vinterferien.

I høst arrangerte de en stor elevdemonstrasjon på torget i Trondheim, hvor flere tusen elever deltok i støtte til familien Abbasi. Etter at familien fikk endelig avslag i forrige uke mobiliserer elevene igjen.

Inviterer Erna til skolen

Taibeh, som går siste året på videregående, har blitt bedt om å forlate landet sammen med familien inne 11. mars. Det er tre måneder før endelig eksamen.

- Hvordan kan staten Norge som internasjonalt støtter kvinners rett til utdanning gjøre noe slikt? spør Mona Elfareh.

LES SAK OM ABBASI-FAMILIEN FRA 2015: Asylbarn satt på glattcelle i Trondheim

Mona Elfareh og Ulrik Adolfsen er elevrådsleder ved skolen. Nå har de to sammen sendt et åpent brev til statsministeren.

- Vi vil invitere deg til skolen vår slik at du selv kan forklare for Taibeh og de andre 800 elevene på Thora Storm videregående skole hvorfor «innvandringspolitiske hensyn» tilsier at det er nødvendig å sende henne og hennes lillebror til Afghanistan like før eksamen, står det i brevet.

De viser til at deres medelev Taibeh nå har vært i Norge i seks år.

- På denne tiden har hun gjennomført norsk ungdomsskole og er snart ferdig med videregående skole. Taibehs mål er å komme inn på legestudiet, noe som for henne er en absolutt realistisk målsetting, skriver elevene.

LES HER: Det vil være urimelig å returnere barna til Afghanistan etter nesten seks år i Norge.

Også Taibehs bror, Eshan, har tre måneder igjen til han få vitnemål herfra Rosenborg ungdomsskole.

Overleve i Afghanistan

Det de reagerer mest på er UNEs argumentasjon.

- Avslaget begrunnes med spekulasjoner om at familien under visse forutsetninger kanskje kan klare seg brukbart i Afghanistan. De mener vel at familiens muligheter for å overleve i landet er forholdsvis store. Det kan vel godt hende de har rett i det, men uansett har man i praksis ødelagt disse unge menneskenes liv, skriver elevene.

Taibeh Abbasi har det tøft. Hun har god støtte i venninne Ingjerd Jepsen Vegge.

Elevene diskuterer på saken på møtet, og kommer frem til at den videre kampen handler om å påvirke politikerne. De har invitert representanter fra AUF lokalt til møte for å gi dem råd om hvordan ta saken videre.

- Saken er allerede prøvd i rettssystemet. Politikerne ber ungdommen om å engasjere seg. Mener de alvor, må de nå svare oss, sier Ulrik Adolfsen.

Elevene mener de, til tross for at dette er et svært følelsesladet tema, har klart å håndtere saken på en saklig måte.

- Vi hadde håp, men nå har realiteten truffet oss. Jeg tror ikke vi kunne ha gjort noe annerledes, sier Mona Elfareh.

Elevene planlegger også en støttekonsert for familien.

- Vi har tidligere vist at vi klarer å organisere en aksjon på kort tid, og det mener vi at vi skal klare også nå. Må familien returnere, kan de få en bedre start med inntekter fra konserten, sier de.

Lei av å være redd

Taibeh deltar på møtet med gruppa. På spørsmål fra Adresseavisen om hvordan hun har det, kommer tårene raskt.

- Jeg føler ikke trygghet noe sted. Jeg er redd hjemme, og jeg er redd på gata. Er det en dør som smeller litt hardt, tror jeg det er politiet som kommer for å hente oss, forteller Taibeh.

Planleggingsmøte på Thora Storm: Taibeh Abbasi deltar på møtet om videre aksjoner. Tårene kommer lett når hun blir spurt om hvordan hun har det.

At Norge skulle bli et land hun føler seg så å utrygg i, hadde hun aldri trodd.

- Vi kom hit for å føle trygghet, for å gå på skole og være fri. Nå er alt tatt bort.

Taibeh forteller at hun må trøste familien, særlig moren og lillebroren har det tøft nå.

- Jeg savner den gamle familien min. Jeg klarer ikke å se på at lillebroren min gjennomgår den samme utrygghet som jeg gjorde før videregående skole. Det er ingen som hører oss, alt som skjedde i høst, alle aksjonene og Amnestys kampanje, har ikke betydd noe, gråter hun

Taibeh forlater rommet. Da blir det stille. Lenge.

- Det er tøft for oss. Vi er glade i Taibeh. Vi skal kjempe og brøle, men vi må også være realistiske, sier Mona Elfareh.