Må forlate landet 11. mars

- Utvilsomt utrygt å sende mennesker tilbake til Afghanistan

Flertallet i formannskapet sender en siste bønn for Abbasi-familien til Utlendingsnemnda.

Søsknene Yasin (20), Taibeh (18) og Ehsan (15) Abbasi.   Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Abbasi-familien må forlate landet innen søndag. På myndighetens siste virkedag har flertallet i Trondheim formannskap sendt en appell til direktør Ingunn-Sofie Aursnes i Utlendingsnemnda (UNE).

- Dette er en sterk viljeserklæring fra formannskapet til UNE, og en solidaritetserklæring til Abbasi-familien, sier Erling Moe (V).

Erling Moe kan ikke svare på om all tvangsretur til Afghanistan bør stanses, men er sikker i Abbasi-saken: de må få bli.  Foto: Kim Nygård

«Vi mener at UNE i denne saken bør la de menneskelige hensyn veie tyngst. Familien Abbasi yter et positivt bidrag til det norske samfunnet, det bør vi verdsette i stedet for å sende dem til en usikker og utrygg framtid i et fremmed land».

Slik konkluderer SV, Ap, SP, MDG, Venstre og KrF i det felles brevet. Høyre og Frp har ikke signert.

UNE-direktøren har gitt et fyldig svar som konkluderer slik:

Det er da fullt forståelig at afghanere som har brukt store ressurser på å komme til Norge og så har vært her over noe tid og blitt vant til friheten og mulighetene som det norske samfunnet byr på, opplever det svært vanskelig å forestille seg et annet liv under andre rammebetingelser. Det er likevel ikke det som bestemmer om en person skal få opphold i Norge.

Denne saken er ferdigbehandlet i forvaltning og domstol. I brevet fra dere i dag er det ingen nye opplysninger som stiller denne familiens sak i et nytt lys.

SE POLITIKERNES APPELL OG SVARET FRA UNE NEDERST I SAKEN

Adresseavisen publiserte 9. mars en omfattende artikkel om forholdene i Afghanistan bygget på en internt rapport fra den norske ambassaden i Kabul til Utenriksdepartementet (UD). Den beskriver hvordan landet er farlig, særlig for kvinner.

- Jeg har lest rapporten, og det er ingen tvil om at det er utrygt å sende mennesker tilbake til Afghanistan, sier Moe.

Han og de andre gruppelederne ber innstendig UNE om å foreta en ny, selvstendig vurdering der menneskelige hensyn vektlegges.

LES OGSÅ: UNE anser at Ehsan Abbasi (15) kan få en bedre omsorgssituasjon i Afghanistan

Ingunn-Sofie Aursnes svarte trondheimspolitikerne. «Denne saken er ferdigbehandlet i forvaltning og domstol», skriver hun.  Foto: NTB/Scanpix

- Er det ikke for sent nå?

- Det haster, men man må se dette som en siste appell fra Trondheim formannskap. Stortinget rekker uansett ikke gjøre noe mer, og det er bare en måned siden saken om tvangsutsendinger til Afghanistan var oppe i Stortinget sist, sier han.

LES OGSÅ: - Jeg er redd for mine brødre, redd for min mor og for min fremtid

Moe mener personlig at å sende ut Abbasi-familien er totalt meningsløst.

- Dette er en velintegrert familie som har tatt arbeid og utdanning her og bidrar til samfunnet.

- Må ikke UNE ta selvstendige avgjørelser uavhengig av press utenifra?

- Ja, UNE må som nemnd følge lover og regler, og kan ikke overstyres av politikere, men det er også mye skjønn inne i bildet i deres avgjørelser.

Han håper at det folkelig engasjementet, og medmenneskelighetsholdningene man har sett i Trondheim er noe det går an å ta vare på, men er usikker på om noe mer kan gjøres for familien nå.

Les politikernes appell her

Undertegnede gruppeledere for partier i Trondheim formannskap viser til at UNE har besluttet å utvise familien Abbasi (en mor med hennes tre barn) til Afghanistan. De har fått reisedato senest 11. mars. UNE sier i sin avgjørelse at det er sterke menneskelige hensyn som tilsier at de burde få bli i Trondheim, men at innvandringsregulerende hensyn trumfer dette.

Denne saken har skapt stort engasjement i Trondheim. De tre barna er godt integrert i skole- og arbeidsliv, de er aktive i idrett og har stor kontaktflate mot andre ungdommer. Den yngste gutten skal fullføre tiende klasse i vår, datteren skal fullføre videregående. De har klare planer for sine liv. De kom til Norge for en del år siden fra Iran, for barna er ikke Afghanistan noe hjemland.

Vi mener at UNE i denne saken bør la de menneskelige hensyn veie tyngst. Familien Abbasi yter et positivt bidrag til det norske samfunnet, det bør vi verdsette i stedet for å sende dem til en usikker og utrygg framtid i et fremmed land. Vår appell nå er at UNE ser på denne saken på nytt.


Med hilsen

Sissel Trønsdal, Arbeiderpartiet

Ola Lund-Renolen, MDG

Geirmund Lykke, KrF

Marte Løvik, Senterpartiet

Ottar Michelsen, SV

Erling Moe, Venstre


LES UNE-direktørens svar her

La meg innledningsvis si at vi er godt kjent med det engasjementet denne saken har skapt. Jeg har forståelse for at enkeltsaker og enkeltskjebner vekker medfølelse når en familie ønsker å leve og bo i Norge, men hvor det ikke foreligger gyldig oppholdstillatelse. Jeg har også forståelse for at uttrykket innvandringsregulerende hensyn kan fremstå som lite opplysende, og vil derfor forsøke å si noe her om hvilke hensyn som har veid tungt i denne saken. Vi som jobber på dette feltet må se helheten og anvende regelverket likt på like saker. Det er ikke sånn at vi fritt kan bestemme hvem som skal få bli i landet når saken ikke lenger handler om beskyttelse, men opphold på humanitært grunnlag.

Vi som jobber med disse sakene plikter å veie sterke menneskelige hensyn og innvandringsregulerende hensyn opp mot hverandre. Og hva er så innvandringsregulerende hensyn? Kort fortalt handler det om å sikre en kontrollert og begrenset innvandring til Norge.

I denne saken er de innvandringsregulerende hensynene at familien har løyet og motsatt seg retur. Det å lyve og å motsette seg retur skal ikke være en metode for lettere å få opphold i Norge. Hvis det skjer, vil asylinstituttet tape tillit. Jeg viser for øvrig til at familien siden oktober 2014 har vært klar over manglende oppholdstillatelse, og at familien allerede i 2014 ble forsøkt uttransportert, men at uttransporteringen ikke lot seg gjennomføre fordi far forsvant igjen.  Hele bakgrunnen, og vektingen av innvandringsregulerende hensyn fremgår for øvrig av Lagmannsrettens dom 19. september 2017 hvor staten v/UNE fikk medhold. Lagmannsrettens dom er tilgjengelig for alle. Dommen ble anket, men Høyesterett avviste behandling av anken.

Det bor rundt 35 millioner mennesker i Afghanistan. Svært mange afghanere ønsker å reise fra av forskjellige grunner, men for de fleste henger det sammen med et manglende håp om en positiv samfunnsutvikling. Konfliktene er ikke løst, staten og institusjonene er svake, økonomien er vanskelig, korrupsjonen er omfattende, den humanitære bistanden når ikke fram til alle som trenger det, og det er begrensninger i den enkeltes muligheter til å utfolde seg fritt som individ. Det er da fullt forståelig at afghanere som har brukt store ressurser på å komme til Norge og så har vært her over noe tid og blitt vant til friheten og mulighetene som det norske samfunnet byr på, opplever det svært vanskelig å forestille seg et annet liv under andre rammebetingelser. Det er likevel ikke det som bestemmer om en person skal få opphold i Norge.

Denne saken er ferdigbehandlet i forvaltning og domstol. I brevet fra dere i dag er det ingen nye opplysninger som stiller denne familiens sak i et nytt lys.

På forsiden nå