Det skal mye til å gi mediene innsyn i politiforklaringer, skriver Riksadvokaten, som tok Adresseavisens klage om innsyn i avhør av Geir Waage og Rune Olsø til følge.

Motsatt seg innsynet

Tidligere Ap-topp Rune Olsø og tidligere gruppeleder, nå kommunalråd i Ap i Trondheim, Geir Waage, har motsatt seg at Adresseavisen får dette innsynet. Se hva deres argumenter er, lenger ned i saken.

Les Riksadvokatens vedtak her.

Riksadvokaten har likevel kommet til at Adresseavisen får innsyn i etterforskningen i det som avisen kalte Kystad-saken, som var en oppfølger av tidligere saker om de såkalte gulltomtene i Trondheim, der avisen satte søkelyset på flere områder som involverte fremstående politikere og omregulering av landbruksjord.

Pressen har i utgangspunktet ikke innsyn i politiets etterforskningsdokumenter. Men man kan søke, og sterke samfunnsmessige hensyn kan gjøre at man får innvilget dette likevel. Det gjorde Adresseavisen – og fikk først innvilget et begrenset innsyn. Økokrim innvilget imidlertid ikke innsyn i politiavhørene av Ap-toppene i Trondheim, fordi Økokrim mener at «avhør står i en særstilling». Økokrims hovedargument mot å gi innsyn, er at det på sikt vil kunne medføre at vitner blir tilbakeholdne med å gi opplysninger til politiet. Økokrim konkluderte derfor med at «det foreligger etter omstendighetene ikke tilstrekkelig tungtveiende grunner for å gi innsyn i avhørene av Olsø og Waage, jf. det som er sagt over om terskelen for å gi innsyn i avhør.»

Det var altså ikke Riksadvokaten enig i.

I Riksadvokatens seks sider grundige gjennomgang, heter det at « Økokrim iverksatte 30. mars 2017 etterforskning av mulig påvirkningshandel/korrupsjon i forbindelse med at Rune Olsø, representant for Ap i Trondheim kommune, via selskapet Staur AS hadde inngått avtale med, og mottatt betaling fra, private utbyggere for å søke å påvirke politiske og administrative prosesser i kommunen. Saken mot Olsø ble 7. februar d.å. henlagt etter bevisets stilling ».

- Har forklart seg i fortrolighet

Geir Waage, som har forklart seg som vitne, og Rune Olsø har begge motsatt seg at det gis innsyn. Waage har vist til at han har forklart seg til politiet i fortrolighet. Han sier også at det i avhørene er tale om strategisk-politiske vurderinger for Arbeiderpartiet lokalt, ikke ment for offentligheten.

Olsøs advokat mener at personvernhensyn, herunder sensitivitetsgraden og skadepotensialet for de involverte, taler mot at det gis innsyn – og viser til at de mener langvarig og kritisk omtale fremstår urimelig og uforenlig med uskyldspresumpsjonen i menneskerettighetskonvensjonens artikkel 6 (at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, red.anm.). Både Waage og Olsø viser til at saken har vært en belastning for dem selv og deres familie. Olsø viser også til at Adresseavisen, ifølge ham, « er felt på brudd på god presseskikk for saken».

Belastning – ikke særlig vekt

Riksadvokaten slutter seg til at det skal svært mye til for å gi mediene innsyn i politiforklaringer. Men han fastslår også at pressen har en særlig viktig oppgave i å informere om saker av allmenn interesse. Særlig vil saker om myndighetsmisbruk ha stor allmenn interesse, og « det er i fellesskapets interesse at slike forhold avdekkes ».

Waages argument om fortrolighet, vil ikke innfris i en straffesak, og er derfor " ikke et moment som særlig taler mot innsyn ". Riksadvokaten er heller ikke uten forståelse for at saken har innebåret en belastning for de involverte over tid, men « dette hensynet kan vanskelig tillegges særlig vekt ved vurderingen av om at det skal gis ytterligere hensyn », heter det.

PFU ikke betydning

Om Rune Olsøs advokats henvisning til PFU, skriver Riksadvokaten: « Utvalget konkluderte med at avisen opptrådte kritikkverdig ved at en overskrift på Facebook: Ap-topp skjulte tomteavtale gikk lenger enn det var dekning for i stoffet. Utvalget konstaterte også at enkelte leserkommentarer i avisen var i strid med punkt 4.17 i Vær varsom-plakaten. Riksadvokaten kan ikke se at PFUs avgjørelse i denne saken er av en slik art at den får betydning ved vurderingen av innsynsspørsmålet ».

Hensynet til pressens kontrollfunksjon tilsier, isolert sett, at det gis ytterligere innsyn. Økokrim har lagt til grunn at materialet ikke kan sies å inneholde opplysninger av spesielt sensitiv karakter, en vurdering Riksadvokaten deler.

Kjernen av pressens oppdrag

Riksadvokaten skriver at det skal mye til for å gi mediene innsyn i politiforklaringer. « Det gjelder ikke minst i en sak om korrupsjon/påvirkningshandel, hvor forklaringer fra de involverte ofte vil stå sentralt i bevisvurderingen. Det vil være meget uheldig om mistenkte og vitner i slike saker på sikt blir mer tilbakeholdne med å belyse den enkelte sak. Når en i dette tilfellet likevel, etter adskillig overveielse, har kommet til at Adresseavisen bør gis innsyn, skyldes det tre faktorer

Sakens betydelige allmenne interesse, ved at den gjelder mistanke om korrupsjon/påvirkningshandel fra fremstående politikere i arbeidssammenheng. Saken kan dermed sies å ligge i kjernen av pressens samfunnsoppdrag.

Politikernes forklaringer til politiet er nært knyttet til utøvelsen av deres verv som folkevalgte. Ut fra et tillitsperspektiv og demokratihensyn er det ikke uten verdi at mediene får kjennskap til de opplysninger som er gitt politiet.

Til sist skriver Riksadvokaten at fordi saken er henlagt etter bevisets stilling, gis det innsyn, fordi:

… påtalemyndighetens vurderinger ikke vil bli gjenstand for domstolsprøving, og dermed heller ikke undergitt den offentlighet som en rettergang fører med seg.

Adresseavisen har nå gått gjennom det betydelige materialet Riksadvokaten har gitt innsyn i. Det er ikke bare avhør, men også resultat av ransaking og beslag i de to partitoppenes pc og mobil.

Avisen har også fått tilgang til interne e-poster i Olsøs firma Staur, som opplyser saken. Det viser seg at merknaden om Kystad som ble skrevet av Rune Olsø og videreformidlet av Geir Waage, bare er en liten del av historien om Arbeiderpartiet, Staur-partner Rune Olsø og hva som skjedde da den viktige saken om byutvikling og grønn strek skulle vedtas.

Det vil bli belyst i flere artikler framover.