Styremøte NTNU:

Derfor krangler de på Institutt for historiske studier

NTNU-styret så ingen annen råd enn å dele Institutt for historiske studier i to etter årelange konflikter mellom ansatte. Her er et forsøk på å forklare konfliktene.

Styret for NTNU: Torsdag skal styret for NTNU vedta en ny organisering for Institutt for historiske studier. Her fra forrige styremøte. Fra venstre: Konstituert rektor Anne Borg, styreleder: Svein Richard Brandtzæg, Nina Refseth og Aksel Tjora (begge styremedlemmer).   Foto: Espen Bakken

Saken oppdateres.

Oppdatert med styrevedtak 31. oktober 2019.

Arbeidsmiljøet har i flere år vært så dårlig at de ansatte blir syke av det. Ansatte forteller om søvnproblemer, angst og depresjon. Flere greier ikke å være i samme rom som enkelte andre ansatte.

Alle forsøk på forsoning har strandet. Forsøkene har i stedet ført til at de ansatte har gått lenger ned i skyttergravene på hver sin side. Nå skal styret for hele NTNU prøve å finne en løsning for det kriserammede instituttet.

Medarbeidere Adresseavisen har snakket med, sier konfliktene skyldes en ledelse som ikke tålte konflikter og kritikk. Andre ansatte mener konflikten skyldes at noen på instituttet oppfører seg ufint og trakasserende mot andre.

Dragvoll  Foto: Espen Bakken

LES OGSÅ: På NTNUs kriseinstitutt er det verneombudet som får den strengeste reaksjonen

20 varsler

Ledelsen får kritikk for å ha gjort for lite for sent, men også for å ha håndtert konfliktene uryddig, siden instituttledelsen har vært en del av konflikten.

I løpet av de siste årene har NTNU-ledelsen fått om lag 20 varsler om det elendige arbeidsmiljøet på instituttet.

«Jeg gruer meg til å gå på jobb. Hver dag» skriver en ansatt i sitt varsel mot kolleger. Les hva ansatte har varslet om her.

På et NTNU-institutt er de ansatte så uenige med hverandre at det kan bli lagt ned, skrev Adresseavisen i juli. Nå skjer det.

Konstituert rektor Anne Borg (t.v.) sammen med styreleder Svein Richard Brandtzæg  Foto: Espen Bakken



Styrevedtaket

Torsdag 31. oktober vedtok styret å dele det konfliktrammede instituttet i to. NTNU-styret ikke så noen annen løsning enn å dele det i to. Men styremedlemmene forlanger stor innsats for å få til forsoning.

«For å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø, er det nødvendig å skille ansatte fra hverandre organisatorisk og fysisk» skriver rektor i sitt forslag til løsning på arbeidsmiljøproblemene.

Styret hadde to alternativ til organisering:

Alternativ 1: Fra 1. november blir «Nye Institutt for historiske studier» opprettet. Fra samme dato blir det opprettet et eget senter der forskningsgruppa Fate of Nations skal utgjøre kjernen.

Alternativ 2: Også i dette alternativet skal det opprettes et nytt institutt «Nye Institutt for historiske studier» fra 1. november. Men i tillegg skal det opprettes enda et institutt der forskningsgruppa Fate of Nations blir kjernen.

Begge alternativene forutsetter en ordning for at folk skal drive undervisning og veiledning på tvers av de to fagmiljøene innen historiefaget, står det i styredokumentene.

LES OGSÅ: - NTNU-styret har vist at det går an å fortelle om trakassering

- Ikke ideelt

Rektor skriver i sakspapirene at målet er å gjenopprette et forsvarlig arbeidsmiljø på instituttet. «Etter år med konflikter er det etter rektors oppfatning nødvendig å gjøre organisatoriske endringer for å løse opp en fastlåst situasjon og skape ro. NTNU kan ikke leve med en situasjon som innebærer helsefare for de involverte og mulige brudd på arbeidsmiljøloven.»

Rektor skriver også at konflikt og dårlig arbeidsmiljø normalt ikke er en god begrunnelse for omorganisering og skriver videre i sakspariene til styret:

«Det er ikke ideelt å dele et institutt som leverer faglig gode resultater. Når rektor likevel foreslår en slik løsning, sier det noe om alvoret i situasjonen. »

LES OGSÅ: - Arbeidsmiljøet er giftig

I styredokumentene skriver rektor også at det er vanskelig tidfeste når konfliktene startet. Noen mener de startet i 2013, andre mener det er en ukultur som har vart i flere tiår.

- Konflikten handler ikke om trakassering, men om en ledelse som ikke tålte kritikk, sier historieprofessor Ingar Kaldal.

Historieprofessor Hans Otto Frøland leder forskningsgruppa Fate of Nations som nå blir kjernen i det instituttet som skal skilles ut fra det gamle. Han har tidligere reagert på at han og forskningsmiljøet hans med dette får skylda for det dårlige arbeidsmiljøet.

- Jeg kritiserte ledelsen og fikk anklager om trakassering tilbake, sa han til Adresseavisen i september.

Historieprofessor Hans Otto Frøland leder forskningsgruppa Fate of Nations.   Foto: Charlotte Førde Skomsøy



Dette har skjedd:

  • 2013: Det skal ha vært konflikter mellom ansatte fra 2013, da instituttet gikk fra å ha valgt ledelse til å ansette ledere. Ledelsen blir anklaget for å være mer autoritær og at det ble større grad av styring ovenfra.
  • 2015: Særlig fra 2015 skal to grupperinger av ansatte ha stått steilt mot hverandre.
  • 2016: En professor fikk en muntlig tilrettevisning. Det medførte mye uro og bidro til å etablere fronter mellom de som støttet ledelsen og de som ikke gjorde det.
  • 2017: Et verneombud trakk seg med begrunnelsen manglende støtte fra ledelsen.
  • Juni 2018: Konflikten toppet seg da professor i moderne europeisk historie, Kristian Steinnes, mot sin vilje ble flyttet fra Institutt for historiske studier til Institutt for språk og litteratur. Bakgrunnen skal ha vært uoverensstemmelser med daværende leder av Institutt for historiske studier. Steinnes var en del av fagmiljøet Europastudier. Han hadde nettopp kommet tilbake til instituttet på heltid etter å ha vært leder for Forskerforbundet ved NTNU.
  • Steinnes forklarer uenighetene med at han på vegne av andre varslet om arbeidsmiljøproblemer på instituttet.
  • Juni 2018: Tolv ansatte ved instituttet skriver under på et brev til dekan ved Det humanistiske fakultetet (der Institutt for historiske studier hører til), med kopi til rektor, organisasjonssjef og personalsjef ved NTNU. De tolv reagerer på det de kaller illegitim maktbruk mot Steinnes og ber dekan omgjøre vedtaket.
  • Juli 2018: 14 andre ansatte ved instituttet reagerer på det første brevet og kommer med sitt motsvar.
  • September 2018: Kristian Steinnes godtar motvillig å bli omplassert.
  • 18. oktober 2018: Tor Einar Fagerland går av som instituttleder. Det skjer etter at en e-post fra Fagerland kom på avveie og ble lekket til ansatte og medier. Her kommer Fagerland med negative omtaler av flere ansatte, blant andre Steinnes.
  • 24. oktober 2018 skriver dekan ved Det humanistiske fakultet i en e-post til de ansatte ved instituttet at fakultetsledelsen ser alvorlig på at e-posten kom på avveie. «...vi vil sette inn ressurser for å finne ut hvordan det har skjedd.» Flere ansatte har reagert på måten instituttlederen omtalte ansatte på i e-posten.
  • I samme e-post skriver også dekan om gule lapper og meldinger på en kontordør. Disse lappene blir oppfattet som trakasserende. Dekan omtaler det slik: «En av bekymringene vi har fått, er at det klistres opp lapper på kontordører. Noen av dem har et seksuelt trakasserende innhold, andre er med sitt gjentakende budskap trakasserende. Slik oppførsel er ikke akseptabel! Dersom dette fortsetter, vil tiltak bli satt i verk for å finne ut hvem som står bak dette.»
  • Senhøsten 2019: NTNU-ledelsen setter i gang en faktaundersøkelse av arbeidsmiljøet ved Institutt for historiske studier.
  • Første halvår 2019: Kartleggingsgruppa gjennomfører samtaler med 42 personer om problemene på instituttet.
  • Juni 2019: Kartleggingsgruppa leverer rapporten sin og skriver at konflikten skyldes saklige, prinsipielle og faglige motsetninger, men også er et resultat av overordnede nivåers mangelfulle håndtering. I rapporten står det blant annet: «Flere av de involverte har vært så mistenksomme og følsomme for kritikk fra motparten at forsøk på å få til forsoning gjennom møter mellom partene ofte har ført til ytterligere eskalering.»
  • Juni 2019: Konflikten blir omtalt slik på NTNUs egne nettsider: «Arbeidskonflikten ved Institutt for historiske studier synes å være helt fastlåst. Konfliktnivået er så høyt at det innebærer et klart brudd på arbeidsmiljøloven. »

  • Rapporten deler de ansatte inn i gruppe 1 (støtter Steinnes) og gruppe 2. I tillegg er det en del ansatte som ikke lar seg plassere i de to gruppene.

  • 19. september 2019: NTNU-styret vedtar å løfte ansvaret for instituttet fra fakultetsledelsen og legger det direkte under rektor.
  • I samme møte sa organisasjonsdirektør Ida Munkeby at NTNU vurderer reaksjoner mot enkeltpersoner ved instituttet.
  • September 2019: Fagmiljøene ved instituttet får forslag til organisasjonssendringer etter at en settedekan utenfra fakultetet tidligere i 2019 fikk i oppgave å se på hvordan arbeidsmiljøproblemene ved instituttet kunne løses ved hjelp av organisatoriske endringer.
  • 25. september 2019: Rektor foreslår å skille ut forskningsgruppa Fate of Nations i et nytt senter. Senteret skal ligge på Dragvoll, men adskilt fra institutt for historiske studier.
  • Oktober 2019: Så langt har ingenting roet konfliktene mellom de ansatte. Derimot synes det som om arbeidsmiljøet går fra ille til verre og verst. Ansatte forteller at de gruer seg til å være på jobben og velger å jobbe hjemme mest mulig. Folk unngår hverandre og hilser ikke når de for eksempel møtes i gangen.

  • 31. oktober 2019: Styret i NTNU vedtok at Institutt for historiske studier skal deles i to institutt der forskningsgruppa Fate of Nations skal utgjøre kjernen i det ene instituttet.
  • 16. desember 2019: Fram til denne datoen skal begge instituttene for historiske studier være lagt direkte under rektor. Etter det blir begge instituttene organisert i Det humanistiske fakultet.

Her finner du alle sakene Adresseavisen har skrevet om konflikten på Institutt for historiske studier.





På forsiden nå