Her er Trondheim bedre enn de andre storbyene

Trondheim har størst antall lærere med pedagogisk utdannelse sammenlignet med Bergen, Stavanger og Oslo.

Mange av lærerne i Trondheim har pedagogisk utdannelse. Flere enn i de andre storbyene i Norge. Det samme gjelder andelen barnehage-ansatte med pedagogisk utdannelse. Bildet er tatt i en annen forbindelse  Foto: GORM KALLESTAD NTB

Saken oppdateres.

I Trondheim har 72 prosent av lærerne pedagogisk utdannelse, mens det i Stavanger er 68 prosent, i Bergen 67 prosent og i Oslo 50 prosent.

Aller øverst i denne kategorien troner Verdal kommune, der 90 prosent av de ansatte i grunnskolen har pedagogisk utdanning.

Det viser en kartlegging som organsiasjonen Unicef har gjort av hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn. Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

LES OGSÅ: Majen møtte opp til drop-in-vaksinering, men snudde da hun så køen

- Store forskjeller

I 2010 ropte FNs barnekomité et varsku om geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. Unicef Norge kartlegger og rangerer derfor årlig kommunenes tilbud og tjenester til barna, skriver NTB.

Organisasjonen mener at barn må prioriteres bedre i kommunebudsjettene.

– Vi ser store forskjeller i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem. Det kan få konsekvenser for barn og unges videre liv, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, i Unicef Norge til NTB.
 

Trondheim dårligst på helsetjenester for barna

Unicef fant at Trondheim har flere barnehageansatte med pedagogisk utdannelse enn landsgjennomsnittet, med et resultat på 48,5 prosent. Trondheim er også best av de fire storbyene i lek- og oppholdsareal per barn i barnehagen. Byen kommer imidlertid dårligst ut helsetjenester, der Oslo er best.

Som eksempel trekker Unicef fram hjemmebesøk for nyfødte innen to uker, noe som er en lovpålagt tjeneste. I Trondheim er dette bare oppfylt for 23,1 prosent ifølge Unicef. Dette er hele 61,7 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

LES OGSÅ: Møtte dronning Sonja - det var bare ett problem

Må prioritere ungene

– Vi mener at barn i større grad må prioriteres i kommunebudsjettene. Som samfunn kan vi ikke akseptere at bostedsadressen avgjør barns utvikling og tilgang til lovpålagte tjenester. Ulikhetene får enorme konsekvenser for barns videre liv, sier Oudmayer.

Hun er likevel glad for å se at så mange kommuner, inkludert flere store byer, har prioritert behandlingsfristen i barnevernssaker i 2020. Det kan indikere at flere kommuner har vært årvåkne i en tid der samfunnet har vært stengt ned.
 

Lavest totalscore til Nittedal

I kommuneanalyse så Unicef at alle barn i Modalen er sikret barnehageplass. I Lebesby er det derimot under 70 prosent av barna mellom 1 og 5 år er garantert barnehageplass.

84 kommuner har ifølge analysen overholdt den lovpålagte fristen for å undersøke og følge opp bekymringsmeldinger fra barnevernet, som er på tre måneder. Samtidig har kommuner som Modalen, Rana, Lebesby, Steinkjer og Målselv bare greid det i 50 prosent av sakene.

Av de ti kommunene med laveste totalscore på analysen, finner en kun én liten kommune, Alvdal. Resten er større kommuner med et innbyggertall på mellom 30.000 og 300.000, eller middels store kommuner med mellom 10.000 og 29.999 innbyggere.

Disse ti kommunene har en gjennomsnittlig totalscore for de fem sektorene på 1,78. Landssnittet er 2,77.

Kommunen som tar sisteplassen er Nittedal i Viken. På nest siste plass kommer Giske i Møre og Romsdal og deretter Klepp i Rogaland.

Lavinntektsfamilier blir taperne

Samtidig understreker Unicef at det må tas i betraktning at kulturtilbud for barn og unge har variert sterkt mellom kommunene i 2020 på grunn av pandemien og ulikt regelverk for nedstenging.

Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt. Kristin Oudmayer frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner.

– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig, sier hun.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå