Mens Youtube flommer over av filmklipp fra dashbordkamera så plasserer flere og flere nordmenn videoopptaksutstyr nær frontruta. Slike kamera kan oppklare trafikktvister, men de kan også potensielt utgjøre en fare for trafikksikkerheten. De kritiseres for å være en fare for personvernet og i EU-landene Portugal og Østerrike er det forbud mot dem.

Adressa.no har tidligere omtalt en rekke nestenulykker fanget av dashbordkamera, se noen av tilfellene til høyre for teksten.

- Personlig tror jeg slikt utstyr blir en integrert del av kjøretøyene om ikke lenge, sier Geir Mo som er administrerende direktør i Norsk Lastebileierforbund.

Frykter for utsynet

Hver tiende nordmann er medlem i Norges Automobilforbund. I NAF er man ikke veldig begeistret for dashbordkameraene. Forbundet er bekymret for at duppeditter på dashbordet kan ta noe av sjåførens oppmerksomhet vekk fra trafikkbildet.

- Uansett hvordan du plasserer det, så vil det ta noe av utsynet. Du skal ikke ha fokus på annet enn kjøringen, sier Jan Ivar Engebretsen til adressa.no.

SE OGSÅ: Her går det nesten galt for «Bambi»

Engebretsen forteller at han kjenner til ulykker som har oppstått fordi sjåføren har blitt distrahert av sitt eget kamera. Selv har han prøvd å kjøre med dashbordkamera, og er ikke overbevist om at de positive sidene kan oppheve de negative.

NAF mener at man i utgangspunktet ikke bør montere utstyret.

- Jeg hadde en opplevelse med en tiåring som skulle krysse et gangfelt. Gutten ble delvis dekket av kameraet jeg hadde på dashbordet. Du må være årvåken i trafikken, sier Engebretsen.

Administrerende direktør Geir Mo forteller at lastebileierforbundet er positive til dashbordkamera, nettopp fordi det kan bidra til å dokumentere hendelsesforløp og avklare skyld i forbindelse med ulykker. Men, understreker Mo, det må brukes med fornuft:

- Det er strenge regler for hva som skal kunne monteres i en lastebil eller et vogntog, så det må monteres og brukes i tråd med forskrifter og ikke være distraherende for sjåføren.

Søndag omkom en person i en ulykke mellom en semitrailer og en personbil på E6 i Kvam i Steinkjer. Der hadde ikke vogntogsjåføren installert et slikt kamera, og politiet i Nord-Trøndelag etterforsker fortsatt hendelsesforløpet.

Gir viktige bevis

I Sør-Trøndelag har politiet fått avgjort flere konkrete saker etter at bilister har kunnet vise bilder som dokumenterer overtramp i trafikken. Dashbordkameraene kan bli en kilde til viktige bevis.

- Det er ikke til å legge skjul på at vi har hatt god hjelp av det. I en sak i Elgeseter gate hvor det nesten var en påkjørsel i et fotgjengerfelt, bidro videoen til å belyse saken. Mannen som kjørte en av bilene godtok førerkortbeslag – på grunn av bildene så var det ingen tvil, sier Frank Nygård, som er fagleder for trafikketterforskning ved Sentrum politistasjon.

SE OGSÅ: Her blir mopedisten regelrett meiet ned i Trondheim

Nygård ser at kamerautstyret kan være distraherende, men han er ikke veldig bekymret for at det kan få følger for trafikksikkerheten.

- Per i dag er vi ikke veldig bekymret, men det er klart at alle ekstra duppeditter som tar vekk oppmerksomhet fra kjøreprosessen kan være negativt. Utstyret må monteres så det ikke hindrer sikten og det må brukes med vett og forstand.

Trafikketterforskeren tror i likhet med Mo at utstyret vil bli integrert i bilmodellene om kort tid. Det vil løse problematikken med trafikksikkerheten.

- Da vil man ikke se det lengre.

Bruk fornuften

Datatilsynet har fulgt «dashkameramoten» med interesse. For tilsynet, som skal overvåke overholdelse av personopplysningsloven, er det andre hensyn enn trafikksikkerhet som blir sentralt.

- Privatpersoner kan montere og bruke kamerautstyr i frontruten. Det er ikke søknadspliktig og betegnes ikke som kameraovervåkning, sier informasjonsdirektør Ove Skåra.

Det er imidlertid ikke like greit å publisere videoer på Youtube som viser identifiserende kjennemerker, som for eksempel bilskiltene.

- Datatilsynet maner til forsiktighet rundt publisering av identifiserende opplysninger. Fanger kameraet ulovligheter så bør man ta det med til politiet. Det er ikke lurt å være for rask med publiseringsknappen, og bruke internett som en gapestokk. Gapestokken ble man for øvrig ferdig med, mens materiale på internett kan fungere som et brennmerke som ikke går bort. Det er viktig å tenke seg om, sier Skåra.