- Forrige kveld mista jeg beltet på badegulvet da jeg kledde av meg for kvelden. Da gikk alarmen umiddelbart, og de ansatte kom for å se om meg, forteller Skjoldvor Måsøval, beboer ved Laugsand helse- og velferdssenter.

Beltet hun snakker om er det Sintef og NTNU som har utviklet, i samarbeid med blant annet Trondheim kommune. Formålet er å registrere og forebygge fall blant eldre.

Se hvordan det fungerer i videoen øverst i saken.

Skape trygghet

- Målsettingen med prosjektet er å få til et produkt som kan skape trygghet. Vi ønsker at det skal være en god opplevelse for både brukere og personal, sier Yngve Dahl, forsker ved Sintef IKT.

- Vi vil nødig innføre teknologi som fører til støy for tjenestene, sier han.

I to uker har elleve brukere ved Laugsand og ni på Byneset gått med beltene. Episoden der Skjoldvor mistet sitt belte i gulvet er den eneste falske alarmen som har blitt utløst i løpet av perioden. Ingen reelle fall er registrert så langt.

Flere prosjekter

Prosjektet er en del av et større europeisk prosjekt kalt Farseeing. I dette prosjektet testes flere teknologiske løsninger for å fremme helse, trygghet og eldres uavhengighet. Prosjektet er en del av mange prosjekt i velferdsteknologiprogrammet i Trondheim kommune. Programmet varer til 2020 og hensikten er å innføre teknologiske løsninger for hjemmeboende, personer i omsorgsbolig og på institusjon for å fremme selvstedighet, mestring og trygghet hos den enkelte.

Lise Høiberg ved programmet Velferdsteknologi i Trondheim kommune, forteller at kommunen har flere lignende prosjekt under utprøving.

- På Hjorten (omsorgssenter red.anm.) har vi et sykkelprosjekt gående, der brukerne blir presentert med en sykkelvideo fra Trondheims gater. I tillegg har vi et prosjekt som kalles Trygge spor, der eldre hjemmeboende kan få en GPS, slik at hjelpetjenestene og pårørende kan finne de som går seg bort, sier hun.

Europeisk samarbeid

Fallbeltene er utviklet i et samarbeid mellom Sintef, NTNU og Trondheim kommune. Sydd inn i selve beltene, registrerer en smarttelefon bevegelser og fartsforandringer som kan stamme fra fall.

Dersom telefonen registrerer en akselerasjon, registreres det som et fall, og en alarm sendes til en telefon som de ansatte har kontroll på.

- Tidligere forskning på slike fallalarmer har gjerne foregått i laboratorier hvor friske mennesker har simulert fall. Det blir ikke like nøyaktig. Et fall kan være så mangt, kanskje blir noen av stolen, kanskje snubler noen med rullatoren. Dette er første gang man forsøker å kartlegge hvordan reelle fall blant eldre faktisk kan registreres, sier professor i bevegelsesvitenskap, Jorunn Helbostad, ved medisinsk fakultet, NTNU.

Et første steg

I dette stadiet av prosjektet brukes en smarttelefon, men det er ikke det som er fremtiden.

- Disse sensorene blir mindre og mindre, og snart snakker vi om et lite plaster som kan festes på brukeren og kommunisere direkte til en telefon som de ansatte har kontroll på, forklarer Helbostad.

Noen av fordelene med fallbeltet i forhold til tradisjonell trygghetsalarm, er at i motsetning til den analoge alarmen som de eldre bruker i dag, går varslingen fra fallbeltet automatisk, uten at brukeren selv må trykke på en knapp.

I tillegg er det slik at dagens trygghetsalarmer kun fungerer innendørs, mens beltene på sikt kan utstyres med GPS slik at de også virker utendørs.

- Når en bruker faller med et av disse beltene på seg, kan han eller hun enkelt lokaliserers ved hjelp av GPS-en, forklarer Helbostad.

- Én dings for mange formål

Hun sier at de har fått overveldende positiv respons fra både de ansatte og brukerne ved Laugsand.

- De ansatte har vært voldsomt viktig i arbeidet. Det er de som må forholde seg til teknologien og all informasjonen. Det er også deres kommunikasjon til de eldre som avgjør om de synes det er trygt å prøve dette, sier hun.

- Målet er at sensorer kan gjøre brukerne tryggere og i større grad stand til å beholde sin uavhengighet. Én dings for mange formål, sier Helbostad.