To bruer blir varig fredet

I løpet av våren vil Riksantikvaren frede to bruer i Trondheim, nemlig Brattørbrua og Elgeseter bru.

Saken oppdateres.

Uten at det har direkte sammenheng med fredningen, vil Statens vegvesen fra årsskiftet nedskrive aksellasten over Brattørbrua.

– Fra 1. januar 2009 vil tillatt aksellast bli nedskrevet fra ti til åtte tonn, forteller kommunikasjonsrådgiver Tove Eivindsen i Statens vegvesen Region midt. Det innebærer at tungtrafikken over Brattørbrua må finner en annen rute, og flybussen rammes også. Den må trolig kjøre over Jernbanebrua neste år.

– Vi er i dialog med Trondheim kommune, Politiet, Klæburuten og andre interessenter om tiltak for å gjøre dette mulig, sier Eivindsen.

Verneplan

Fredningen av bruene bygger på en verneplan som er utarbeidet av Statens vegvesen, og som inneholder en lang liste over verneverdige bruer over hele landet. Statens vegvesen har også oppført Gamle Bybro i Trondheim i sin verneplan, men brua med Lykkens Portal blir ikke fredet av Riksantikvaren.

– Hvorfor ikke?

– Fordi Gamle Bybro eies ikke av staten, men av kommunen, opplyser seniorrådgiver Gustav Rossnes hos Riksantikvaren.

– Bare de statlige bruene kan omfattes av våre fredningsvedtak, forklarer han. Fredningsvedtaket vil omfatte 40 bruer totalt. Fredningen av bruene skal sikre deres arkitektur og hovedpreg for all ettertid. Man har valgt ut forskjellige brutyper og konstruksjoner for å få et variert og representativt utvalg av brutypene i Norge.

Vellykket løsning

Elgeseter bru er en såkalt bjelkebru med 200 m lengde. Den ble oppført i 1950-51.

– Brua har med sine slanke søyler og stramme utforming høy arkitektonisk verdi. Den er et eksempel på hvordan nyere veianlegg på en god måte tilpasses eldre bygningsarkitektur av nasjonal betydning, heter det bl.a. i begrunnelsen. Elgeseter bru lander på bysiden i nærheten av Erkebispegånden og Nidarosdomen, mens den har det runde hus – Studentersamfundet som nærmeste nabo i den andre enden.

Sjelden rullebru

Brattørbrua stor ferdig i 1880, men ble nesten helt fornyet i 1939. Tyskerne bygde den delvis om under krigen. Brattørbrua er den eneste bevegelige brua av typen rullebru som er valgt ut, og er et eksempel på en sjelden brutype i Norge. Totallengden er 32 meter.

– Brua har vært utsatt for mye og tung trafikk over flere år. På grunn av denne slitasjen har vi planlagt å sette ned aksellasten fra nyttår, og det er noe vi ville ha gjennomført uavhengig av fredningsvedtaket, forklarer Tove Eivindsen. Fredningen gjør det vanskeligere å oppruste brua.

I gatebruksplanen for Trondheim er bruforbindelsen over til Brattøra viktig. Statens vegvesen vil i samarbeid med Trondheim kommune prøve å finne en løsning på problemet som oppstår når det innføres restriksjoner på den nåværende Brattørbrua. En ny veibru er den sannsynlige utgangen på dette.

 
        
            (Foto: IVAR MØLSKNES)

  Foto: IVAR MØLSKNES

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå